Kjøleskap og fryseskap

Fryseskap er ofte mer praktisk enn en fryseboks, men ikke alle er like kalde. Vi har testet fryseskap fra de største produsentene.

Et fryseskap tar mindre plass enn en fryser. Dessuten slipper man neglebitt for å finne igjen steken fra i fjor før den blir for gammel.

SE TABELLEN NEDERST PÅ SIDEN.

Nye fryseskap bruker mindre strøm enn før, men testen viser at dette kan gå på bekostning av temperaturen, noe som selvsagt ikke er bra for holdbarheten til frysevarene.

Få frysere klarer seg bra på alle testkriteriene, men skapet fra Gorenje tar førsteplassen. Felles for skapene er at de sliter med å holde jevn og lav temperatur. Ikke alle er like brukervennlige heller.

Ikke kaldt nok

Optimal temperatur ligger stabilt på minus 18 grader. Da holder maten seg, uten at strømforbruket blir for høyt. Leverandørene oppgir anbefalte innstillinger. Dessverre klarer skapet fra IKEA kun å komme ned i 15,8 minusgrader ved anbefalt innstilling.

Testingeniørene anbefaler at man selv sjekker temperaturen i skapet med et vanlig termometer, og tilpasser innstillingen slik at skapet holder minus 18 grader.

Fryseskapene sliter også med innfrysingskapasiteten. Det vil si hvor raskt de klarer å fryse inn nye matvarer, uten at temperaturen stiger for mye for maten som allerede er fryst.

Best ut på innfrysing kommer skapet fra AEG som klarer å fryse inn 27 kilo mat til minus 18 grader innen ett døgn, uten at allerede innfryst mat blir varmere enn minus 15 grader. Innfrysingshastigheten er viktig for kvaliteten på maten. For langsom innfrysing gjør at det dannes større iskrystaller i maten, noe som betyr at det renner ut mer væske ved tining, slik at konsistens og næringsinnhold forringes.

Skulle strømmen forsvinne, er isolasjonsevnen viktig. De fleste klarer cirka ett døgn før temperaturen stiger over minus ti grader, men skapet fra IKEA holder kulden hele 40 timer.

Man bør også gi produsentenes opplysninger om størrelse og strømforbruk en kjølig mottakelse.

Villedende merking

Alle skapene i denne testen er energimerket i klasse A+. Det betyr ikke at de er like gjerrige med strømmen. Energiforbruket vil selvsagt avhenge av bruksmåten, jo oftere døren åpnes, og jo mer mat som fryses inn, desto mer strøm. Fryserne er derfor testet etter en plan som etterlikner vanlig bruk. Resultatet viser at strømforbruket varierer en del, men ikke så mye at de ikke oppfyller kravene til energimerke A+. Men med dagens strømpriser blir det trekk i karakteren for de fryserne som drar flest kroner gjennom stikkontakten.

Verre er det når produsentene skal måle hvor mye plass det er i fryseskapene sine. Produsentene oppgir volumet til å være over 200 liter. Men når testingeniørene kontrollmåler volumet som faktisk lar seg bruke til oppbevaring av mat, er det betydelig mindre for de fleste av skapene. Skapet fra Gram har størst avvik mellom oppgitt og målt volum.

Brukervennligheten, særlig hvor lett det er å finne det man leter etter, er undersøkt. Vedlikehold og innstillinger er også sjekket. Det er verdt å merke seg at alle skap, unntatt IKEAs, har automatisk avriming.

SE TABELL NEDERST. KLIKK PÅ PRODUKTNAVN OG PEK PÅ KOLONNETITLER FOR MER INFORMASJON.

Optimal temperatur i fryseren er minus 18 grader. Da holder maten seg godt. (Foto: Colourbox)