Spørsmål og svar om "Strøm"

Hovedregelen er at du skal betale etterskuddsvis hvis ikke annet er avtalt.

Det er lov å avtale forskuddsbetaling.

Forbrukerrådet anbefaler ikke at du inngår en slik avtale. Årsaken er at hvis selskapet går konkurs så er det vanskelig å få tilbake pengene dine. Betaler du etterskuddsvis så unngår du den risikoen.

Enkelte kommuner, som Oslo, gir støtte til visse enøk-tiltak, som å skifte ut vedovn med pelletsovn. Slike tiltak er gjerne tidsbegrensede, så sjekk nettstedet til kommunen du bor i.

Husbanken har ulike låneordninger til redusert energibruk i boliger:

• Tilleggsisolering av yttervegger utvendig, innvendig eller med innblåsing av isolasjon
• Utskifting av vinduer til trelags glass eller tolags energiglass
• Endring av energikilde
• Utstyr for termostatstyring

Installasjon av varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg

Enova har ansvar for statens arbeid knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova gir (pr november 2004) ikke tilskudd til private boligeiere, bare til profesjonelle aktører.

Gå inn på Konkurransetilsynets kraftprisdatabase.

Her vil du finne oversikt over landsdekkende strømleverandører og rangering av disse i forhold til pris. Du kan også klikke deg inn på det enkelte selskap og skaffe deg mer informasjon. Det er ikke alltid at prisene som er oppgitt på listen er reell i forhold til dagens pris, slik at det er viktig å ta kontakt med selskapet du velger for å få nærmere informasjon. Det tar ca. 3 uker fra du bestiller ny strømleverandør til du er abonnent. Da kan prisen være en annen enn den som er oppgitt. Når du tar kontakt med den nye strømleverandøren er det dette selskapet som sier opp din gamle avtale og for øvrig ordner alt i forhold til nytt abonnement.

Oppskriften for bytte av strømleverandør er som følger:

1. Ta kontakt med den nye kraftleverandøren og be dem sende deg en kontrakt og et oppsigelsesskjema.

2. Les av strømmåleren din, skriv under papirene du har fått tilsendt og send dem i retur.

3. Din nye leverandør vil informere din nåværende kraftleverandør og netteier om leverandørskifte, og ca. tre uker senere vil byttet skje og du vil motta strøm fra din nye kraftleverandør.

Det koster ingen ting å skifte strømleverandør, og du kan skifte så ofte du måtte ønske.

NB! Du bør unngå strømleverandører som krever forhåndsbetaling. Da kan du risikere å tape penger dersom leverandøren feks. går konkurs.

Ein har 14 dagars angrefrist på tenester kjøpt gjennom fjernsal - dersom alle opplysningar om angreretten og skjema er gitt.

Du opplyser ikkje om korleis avtalen kom i stand (internett, telefon eller post), men om avtalen oppsto gjennom telefonkontakt, har du krav på å få tilbake alt det du betalte på forhand.

Strømselskapet har ikkje anledning til å krevje oppseiings- eller angregebyr.

Ta kontakt med selger og legg frem problemet ditt. Forklar hvordan veden oppfører seg i ovnen. Etter forbrukerkjøpsloven kan du kreve prisavslag, omlevering eller heving når det er en mangel ved veden. Har du kjøpt veden utenfor et fast utsalgssted, kan du i tillegg ha 14 dagers angrerett.

Ei varmepumpe er ei maskin som utnytter forskjeller i temperaturen ute og inne til å varme opp hus. Det finnes i hovedsak to typer varmepumper: Noen bruker varme i jord, luft eller sjø som utgangspunkt. Temperaturen i fjell, jord eller sjø er stabil og ligger på 4-7 grader. Varmepumpa bruker denne energien til å varme opp vann som sirkulerer i rør i huset slik at det blir varmt. Dette kan kalles ei vannvarmepumpe.

Andre bruker forskjellen på ute- og innetemperatur til å varme opp luft som blåses inn i huset med hjelp av ei vifte. Denne varianten kan sammenlignes med et omvendt kjøleskap, og kalles luftvarmepumpe. Om sommeren, når det er varmt, kan du reversere varmepumpa. Da fungerer den som air-condition i stedet. Ei slik varmepumpe har to enheter; en som monteres inne og en ute.

Enova har en del informasjon om varmepumper, for eksempel et eget temahefte om varmepumper i boliger. Du finner en en kjøpsveiledning for varmepumper hos Enova

Og du kan lese enda mer om varmepumper hos det svenske Konsumentverket

Nei, dersom leien er satt til et bestemt beløp kan man ikke øke husleien som følge av økte strømpriser. Er det imidlertid avtalt særskilt at leieren skal bidra til utleiers utgifter til strøm, kan utleieren kreve å få dekket de økte kostnadene.

Varmepumper kan normalt sett levere varme til omtrent 1/3 av prisen sammenlignet med kun elektrisk oppvarming, sier Enova. Det koster imidlertid litt å installere ei varmepumpe.

Lønnsomheten avhenger av:

• Hvor stor boligen din er
• Planløsningen
• Oppvarmingssystem (radiator, gulvvarme, luft)
• Type varmepumpe
• Forutsetningen for å installere varmepumpe der boligen ligger
• Byggestandard (hvor godt huset er isolert)

Enova kan svare på spørsmål om strømsparing, og har kjøpsveiledere for visse typer varmepumper på sine nettsider

Nei. Selv om varmepumper kan gi betydelig mindre bruk av strøm til oppvarming, bør alle ha en supplerende oppvarmingskilde til ekstra kalde dager. Dette kan for eksempel være vedfyring eller vanlig elektrisk oppvarming.

Årsaken til dette er at hvis det er veldig kaldt ute (mer enn 20 minusgrader) bruker ei luft-til- luft-varmepumpe uforholdsmessig mye strøm for å holde seg gående. Da går vinninga opp i spinninga.

Andre typer varmepumper, som for eksempel henter varme fra grunnen, er ikke væravhengige på denne måten.

• Fakturaen skal være oversiktlig og lett å forstå.
• Den skal inneholde en grafisk sammenligning av årets forbruk i hver enkelt avregningsperiode med tilsvarende periode i fjor.
• Fakturaen skal inneholde Enova sitt telefonnummer til gratis telefontjeneste for rådgivning om energisparing og energiomlegging.
• Fakturaen skal informere om hvordan du går fram for å skifte leverandør.
• Husholdninger med forventet årlig strømforbruk større enn 8.000 kWh skal faktureres etterskuddsvis minimum hver tredje måned på bakgrunn av avlesning.
• Får du én faktura for både nettleie og strøm, gjelder kravene over for fakturering av begge leveransene.
• Det skal fremgå av fakturaen hvem som er selger av nettjenester og hvem som er selger av elektrisk energi.

Disse kravene står i ”Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester”. Forskriften finner du hos Lovdata

Dersom din faktura ikke møter kravene over, kan du klage til NVE.

Et fjernvarmeanlegg er en sentral som forsyner husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere med varmt vann eller damp. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann.

Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. Varmt vann eller damp i fjernvarmeanlegg kan også produseres ved hjelp av varmepumper, elektrisitet, gass, olje, flis og kull.

Biomasse er for eksempel brenselsved, avlut (restprodukt fra celluloseproduksjon), bark og annet treavfall. Også kommunalt avfall fra husholdninger og næringer kan brukes som biomasse i produksjon av fjernvarme.

Vi kan lage brensel som gass, olje, pellets og briketter fra biomasse. Når vi forbrenner biomasse, får vi bioenergi.

Den vanligste kontrakten for vanlige husholdninger er variabel pris, som innebærer at leverandøren kan endre prisen etter et varsel. Du skal få varsel seinest 14 dager før prisendingen.
”Elspot” er et felles nordisk marked for handel med strøm for levering neste døgn, time for time. Handelen her bestemmer strømprisen akkurat nå. Elspot-pris er en kontrakt der prisen er som i elspot-markedet, pluss et fast påslag.
Fastpris betyr at leverandøren ikke kan endre prisen i løpet av kontraktsperioden, selv om det skulle bli prisendringer i markedet.

Varslingsfristen på 14 dager for prisøkninger er fastlagt i Forbrukerombudets standardavtale.

Når det gjelder bytte av leverandør, er det i § 2-4 i forskriften som regulerer kraftomsetning bestemt at melding om leverandørskifte skal være sendt fra leverandøren som skal overta leveransen slik at den er mottatt av nettselskapet det byttes fra senest mandag 3 uker før leverandørskifte.

Ved vanlige avtaler med variabel kraftpris skal det i henhold til § 3-2 i Forbrukerombudets standardvilkår varsles 14 dager før prisendring, men det er som hovedregel tilstrekkelig at det varsles indirekte via avisannonser, internett o.l.

Ved vesentlige prisøkninger skal det varsles direkte til kunden, men det er bare prisøkninger som innebærer en økning på mer enn 2,5 øre pr. kWh eller mer siden sist kunden fikk tilsendt prisinformasjon direkte fra kraftleverandøren som må varsles slik. Med direkte melding menes brev, melding på faktura eller målekort, eller hvis kunden har gitt samtykke til å motta e-post eller tekstmelding.

Standardvilkårene er imidlertid i henhold til § 1-2 fravikelige. For at kraftleverandør ikke skal være forpliktet til å varsle deg personlig, må det gå klart fram av avtalen at man fraviker standardvilkårenes § 3-2. Det skal også opplyses om hvilke konsekvenser dette får for deg som kunde.

Vanligvis er det små muligheter for en forbruker å få penger tilbake ved en konkurs. Dette på grunn av at det er de som har sikkerhet for kravet sitt som vil bli prioritert. For å ha en liten mulighet må du imidlertid rette et krav til bobestyrer for konkursboet. Hvem som er oppnevnt som bobestyrer får du vite ved å kontakte Sorenskriveren eller Byfogden i distriktet eller byen strømleverandøren sogner til. Dersom du ikke finner ut hvem som er oppnevnt som bobestyrer kan du sende kravet til strømleverandørens adresse, da post automatisk vil bli levert til bobestyrer.

Nei. Tidligst 14 dager etter betalingsfristen kan det kreves gebyr for purring. Hvis du har betalt regningen på den første sendte regningen før det har gått 14 dager fra forfall, skal du ikke betale noe gebyr. Du kan likevel avkreves forsinkelsesrente på 8,25 prosent årlig rente av kravet.

Forbrukerrådet har registrert at det er mange som mottar regninger der det kun er snakk om få dager fra det er mottatt til forfall. Dessverre ser det ut som om at utviklingen har gått mot at betalingsfristene blir kortere og kortere, og i en del tilfeller urimelig korte. Mange opplever stadig at betalingsfristen er svært kort fra en har mottatt kravet.

I dag er det dessverre ingen lov, regel eller forskrift som regulerer hvor lang betalingsfrist du har krav på. Det eneste som kan kreves er at forbrukeren får rimelig frist på å kunne gjennomføre betalingen, noe som selvfølgelig det vil være ulike oppfatninger om hva er.

I enkelte tilfeller kan de korte fristene føre til at saker som ellers ikke ville gjort det, går til inkasso.

Forbrukerrådet har tidligere bedt Kreditttilsynet om å bringe videre et forslag om å lovfeste en betalingsfrist på minst 14 dager ved utsendelse av faktura. Foreløpig har det dessverre ikke kommet noe slikt lovforslag. Behovet for lovgivning synes å bli sterkere og sterkere, så vi vil fortsette med å arbeide for bedre reguleringer av dette.

Mitt råd til folk som får regninger med bare få dagers frister - klag til den som har sendt deg regningen! Du kan også vente med å betale til det har gått en rimelig tid, så lenge du holder deg innenfor 14 dagers-fristen etter forfall, men da risikerer du å få tilleggskrav på rentene som påløper disse dagene.