Vi har tinga ny varmtvassberedar med eit røyrleggjarfirma fordi det var lite lønsamt å reparere den gamle. Når montøren var ferdig med arbeidet ville han ikkje ta den utskifta beredaren i retur utan betaling. Eg meiner og ha høyrt at forhandlaren pliktar å ta med seg slikt avfall utan betaling. Kven har rett?
I følgje Miljøverndepartementet skal innleveringa av såkalla EE-avfall(elektriske og elektroniske produkt) og Renas-avfall(m.a. varmtvasstankar og beredarar) først og fremst skje til forretningane/forhandlarane som primær innleveringsstad. Dette for å sikre trygg avfallshandtering. Det er altså riktig at det ikkje skal koste noko å levere inn elektrisk og elektronisk avfall, men det er heilt greitt at tenesteyter tek betalt for frakt til innleveringsstaden. Dvs. dersom dei blir bedte om å frakte varmtvasstanken tilbake til butikken, kan dei krevje betaling for det.
Jeg betaler en årlig avgift for tømming av min septikktank. Det viser seg imidlertid at denne ikke tømmes hvert år, men annenhvert. Kan kommunen pålegge meg å betale for en tjeneste jeg ikke får?
Kommunale avgifter skal kun dekke kommunenes utgifter ved å utføre en tjeneste. Når det gjelder kommuner finnes det særlover som går foran de alminnelige lover. Det kan godt hende at kommunene har fattet et vedtak, i medhold av en særlov, om at tømming av septikk skal skje annenhvert år, mens kostnadene fordeles på en årlig innbetaling.
For å få klarhet i spørsmålet ditt bør du klage til kommunen, og be om at de legger frem hjemmel for at man gjør det på denne måten. Skulle cu ikke være fornøyd med svaret fra kommuenen kan du ta kontakt med Forbrukerrådet i fylket der du er bosatt for å søke råd i saken.
Dersom vi bestiller en vare eller en tjeneste og vi får oppgitt en pris, kan selger/tjenesteyter i ettertid legge til merverdiavgift?
Ved salg av både varer og tjenester skal de oppgitte prisene være inklusiv merverdiavgift. Dette går fram av Prisopplysningsforskrifter for henholdsvis varer og tjenester fastsatt av Konkurransetilsynet 28. november 1997 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) § 4-1 annet og tredje ledd.
I tillegg krever Forbrukerombudet at alle priser oppgis inklusiv merverdiavgift, og mener å finne hjemmel for dette i markedsføringsloven.
Er det riktig å forlange at alle (tv-eiere) i Norge skal betale samme lisensbeløp til NRK, når alle ikke har samme programtilbud? Jeg har ikke NRK2, og mener det må være riktig med en reduksjon i lisensavgiften (- i forhold til de som kan ta inn NRK2)??
Det er Kringkastingloven som regulerer forholdet. Lisens er en avgift du betaler for å eie en fjernsynsmottager og er ikke knyttet opp i mot hva du kan ta inn av fjernsynskanaler.
Dette er en av de sakene der vi hittil ikke har nådd fram i forhold til myndighetene. Også Forbrukerrådet er av den mening at det må åpnes for differensiering av lisensavgiften.
I september 2004 inngikk jeg en avtale om oppføring av bolig som skal leveres i juni 2005. I den forbindelse lurer jeg på hvilken moms jeg skal betale. Ved avtaleinngåelsen var momssatsen på 24%, men jeg har fått opplyst at den har økt til 25% fra nyttår. Betyr dette at jeg må betale mer for huset, eller er det momssatsen ved avtaletidspunktet som gjelder?
Stortinget har vedtatt endringer i momssatsene fra nyttår. Det er momssatsen på leveringstidspunktet som legges til grunn, og dette gjelder uavhengig av om avtalen ble inngått før eller etter endringen. Det betyr at det beregnes 25% moms på boligen du bestilte i 2004, men som leveres i 2005.
Dette gjelder også dersom du hadde betalt boligen på forskudd. Det følger av merverdiavgiftsloven at mottakeren av boligen er forpliktet til å betale tilleggsavgift med mindre det godgjøres at det ved prisfastsettelsen har vært tatt hensyn til avgiftsøkningen.
Hvis du ønsker ytterligere informasjon vedrørende momsøkning på varer og tjenester, finner du dette hos Skatteetaten
Er det lov til å sende regning med så kort betalingsfrist at man ikke rekker å betale tidsnok hvis man er bortreist noen dager?
Det er ikke noen bestemt regel om lengden på første betalingsfrist, men hovedregelen er ytelse mot ytelse. Det vil si at man betaler umiddelbart når man får varen eller tjenesten levert. Ønsker du en lenger betalingsfrist må dette avtales.
Jeg har kjøpt tjenester fra en advokat. Regningen har blitt langt høyere enn forventet og jeg aksepterer ikke å betale hele kravet. Hva kan jeg gjøre?
Først bør du kontakte vedkommende advokat og orientere om din innsigelse mot salæret/regningen. Dersom advokaten reduserer kravet eller dere kommer til enighet på annen måte, så vil saken være ute av verden.
Dersom dere ikke blir enige, vil påstanden din bli vurdert i forhold til bestemmelsen om salær i Advokatforskriften (Forskrift til domstolloven kap. 11 av 20.12.96 nr. 1161): "3.3.1 Klienten har krav på å få opplyst hvordan advokaten har beregnet sitt salær. Salæret skal stå i rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten."
Som forbruker ikke enkelt å ha en klar formening om regningen er høyere enn det er anledning til å kreve iht. bestemmelsen. Det eksisterer ingen tariffer for advokaters salærberegning. Disiplinærmyndigheten vil foreta en skjønnsmessig vurdering blant annet av det arbeidet advokaten har utført, medgått tid, arbeidets vanskelighetsgrad, hvilke verdier saken gjelder, sakens betydning for klienten og resultatet.
Klager mot medlemmer av Den Norske Advokatforening får sin første behandling i de regionale disiplinærutvalg. Ikke-medlemmer kan selv velge om de vil la klagen behandles lokalt eller la den gå direkte til Disiplinærnemnda. Disiplinærutvalgene behandler også klager vedr. brudd på god advokatskikk.
Klagebehandlingen er gratis.
Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med Den Norske Advokatforening (tlf. 22 03 50 50) eller gå inn på internettsiden www.jus.no
Dersom vi bestiller en vare eller en tjeneste og vi får oppgitt en pris, kan selger/tjenesteyter i ettertid legge til merverdiavgift?
Ved salg av både varer og tjenester skal de oppgitte prisene være inklusiv merverdiavgift. Dette går fram av Prisopplysningsforskrifter for henholdsvis varer og tjenester fastsatt av Konkurransetilsynet 28. november 1997 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) § 4-1 annet og tredje ledd.
I tillegg krever Forbrukerombudet at alle priser oppgis inklusiv merverdiavgift, og mener å finne hjemmel for dette i markedsføringsloven.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)