Jeg skal selge min bolig, og min eiendomsmegler ønsker at jeg skal tegne en eierskifteforsikring. Huset mitt er bygd på 90-tallet og jeg har ikke registrert noen problemer med boligen. Er det virkelig nødvendig å tegne en slik forsikring da? Hva er eventuelt fordelene og ulempene med enn slik forsikring?
En eierskifteforsikring skal dekke ditt ansvar for skjulte feil og mangler overfor kjøper (det ansvar du som selger kan komme i etter avhendingslovens bestemmelser). Hvor mye av ansvaret som er dekket av forsikringen reguleres i vilkårene. Det er generelt større behov for en slik forsikring når man selger eldre hus, fordi risikoen for skjulte mangler er større her.
Fordelene med en slik forsikring er at det er forsikringsselskapet ditt som sitter med den økonomiske risikoen om skjulte feil og mangler skulle dukke opp i løpet av de 5 årene reklamasjonstiden løper. I tillegg slipper du ofte å forhandle med kjøper etter en reklamasjon.
En av ulempene med forsikringen er at selskapet i vilkårene gjerne har sikret seg en regressmulighet overfor deg som selger. Dersom du har gitt feil opplysninger i egenmeldingen, eller det kan sannsynliggjøres at du har holdt tilbake opplysninger om boligen, kan selskapet ofte kreve sine utlegg erstattet hos deg.
I ditt tilfelle kan det være en like god anvendelse av pengene dersom du i stedet foretar en grundig teknisk gjennomgang av boligen, ved tilstandsrapport eller en boligsalgsrapport.
Både selger og kjøper kan klage til Finansklagenemnda dersom de ikke er fornøyd med forsikringsselskapets behandling av klagesaken.
Jeg vil selge boligen privat. Kan jeg da tegne eierskifteforsikring?
Eierskifteforsikring tilbys i dag ikke direkte til private, men må tegnes via eiendomsmeglere eller advokater som eierskifteselskapene har avtale med. Det er imidlertid tilstrekkelig at man tegner oppgjørsoppdrag med megler/advokat for å få eierskifteforsikring. Det er altså fullt mulig å få eierskifteforsikring selv om man gjør salgsjobben selv, så lenge oppgjør og kontrakt ivaretas av eiendomsmegler eller advokat. I tillegg krever gjerne selskapene tilstandsrapport/boligsalgsrapport.
I september 2004 inngikk jeg en avtale om oppføring av bolig som skal leveres i juni 2005. I den forbindelse lurer jeg på hvilken moms jeg skal betale. Ved avtaleinngåelsen var momssatsen på 24%, men jeg har fått opplyst at den har økt til 25% fra nyttår. Betyr dette at jeg må betale mer for huset, eller er det momssatsen ved avtaletidspunktet som gjelder?
Stortinget har vedtatt endringer i momssatsene fra nyttår. Det er momssatsen på leveringstidspunktet som legges til grunn, og dette gjelder uavhengig av om avtalen ble inngått før eller etter endringen. Det betyr at det beregnes 25% moms på boligen du bestilte i 2004, men som leveres i 2005.
Dette gjelder også dersom du hadde betalt boligen på forskudd. Det følger av merverdiavgiftsloven at mottakeren av boligen er forpliktet til å betale tilleggsavgift med mindre det godgjøres at det ved prisfastsettelsen har vært tatt hensyn til avgiftsøkningen.
Hvis du ønsker ytterligere informasjon vedrørende momsøkning på varer og tjenester, finner du dette hos Skatteetaten
Jeg skal kjøpe et hus og megler vil at jeg skal tegne en "boligkjøperforsikring". Hva er dette og bør jeg gjøre det?
Det har i den senere tid dukket opp mulighet for å tegne forsikring som boligkjøper. Forsikringen gjelder ved kjøp av brukt bolig solgt gjennom megler. Forsikringen er tenkt som et tilbud til de kjøpere som mener de trenger hjelp i ev. tvister med selger og/eller selgers eierskifteforsikringsselskap. Tanken er altså å etablere en bedre ballanse mellom kjøper og selger i tilfelle av konflikter etter boligkjøp. Forsikringen koster omtrent det samme som eierskifteforsikringen – kanskje noe mindre.
Kjøper skal imidlertid være klar over at han allerede har en forsikringsordning som kan komme til anvendelse i slike tilfeller – nemlig rettshjelpforsikringen under ”hus og hjem-forsikringen”, som de fleste boligeiere allerede har. De fleste som har en slik forsikring vil langt på vei være dekket av rettshjelpforsikringen. Imidlertid er det den begrensningen på denne forsikringen at den kun dekker tvistekostnader opp til ca. kr 80.000,-, og det er en stor egenandel på forsikringen. Videre dekker ikke denne forsikringen ev. ansvar for motpartens saksomkostninger (hvis kjøper skulle tape saken).
Hvis kjøper således regner med at det kan bli aktuelt å ta en rettssak videre opp i domstolssystemet og dessuten ønsker å forsikre seg mot å måtte betale egenandel og motpartens saksomkostninger, kan boligkjøperforsikringen ha noe for seg.
Jeg skal kjøpe leilighet for første gang. Valget står mellom en borettsleilighet og en selveierleilighet. Hva skal jeg velge ?
Jeg har nylig kjøpt en bolig, der det i taksten ble opplyst om noe fuktinntrengning i underetasjen. Det forelå en generell oppfordring om å undersøke huset sammen med sakkyndig. Da jeg startet oppussing, viste det seg at det var omfattende fuktskader innvendig, og at det ikke var lagt skikkelig drenering bak huset. Selger avviser mitt krav om å få dekket reparasjoner, og henviser til at jeg på bakgrunn av opplysninger i takst ble oppfordret til å undersøke fukten nærmere. Har jeg krav på å få dekket noe av reparasjonskostnadene?
Om de omfattende fuktskadene kan anses som en mangel, reguleres av avhendingsloven. Der fremkommer det at avtalen og de øvrige dokumenter er utgangspunkt for vurderingen. Du har blitt opplyst om noe fuktinntrengning. Spørsmålet er om det er nok til å flytte risikoen for store skader over på deg.
En dom fra Høyesterett er avgjørende her. Der ble det slått fast at kjøper har ansvaret for slike skader. Opplysninger i takst om skadesymptomer samt oppfordring til kjøper om å undersøke skaden ytterligere gjør at risikoen for større skader blir kjøperens. Som kjøper av en bolig har man også mulighet til å ta forbehold i avtalen mot at slike små skader er mer omfattende enn antatt. Så du har nok dårlige muligheter for å nå frem med en reklamasjon i dette tilfellet.
Då vår familie skulle flytte inn i vår nye bolig, viste det seg at alle lamper og kuplar var fjerna. Ved klage til seljar svarte sistnemnde at lysarmatur ikkje var veggfast utstyr og difor ikkje følgde med kjøpet. Er dette rett?
Det er i utgangspunktet fri avtalerett om kva slags lausøyre og andre ting som skal følgje med ved sal av eigedom. Eigedomsmeklarforbundet har imidlertid utarbeidd ei oversikt over lausøyre som alltid skal følgje eigedomen. Dersom ikkje noka anna er avtalt skal følgjande armatur følgje med bustaden: kuplar, lysstoffarmatur, utelys og annan fast belysning på bad, wc, kjøkken, entre, vaskerom, bodar og kjellar, samt hagebelysnig.
Jeg har kjøpt en bolig som er en del år gammel. I forbindelse med oppussing av badet har jeg oppdaget at det er store fuktskader i badegulvet. Fukten har tydeligvis spredd seg til veggene på badet og det er fukt og råte også her. I kjøpekontrakten står det at huset selges ”som det står”. Hvilke rettigheter har jeg? Er det selger eller megler som står ansvarlig?
Her dreier det seg sannsynligvis om en feil som har vært skjult både for deg og selgeren. Når huset er solgt ”som det står”, har selger et begrenset ansvar for slike skjulte feil. Selger har kun ansvar for feil som medfører at boligen er i vesentlig dårligere stand enn det du hadde grunn til å regne med ut i fra kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Dette følger av avhendingslovens § 3-9. Her blir det ofte et spørsmål om hvor store utbedringskostnadene er i forhold til prisen på boligen. Hvis det er store kostnader forbundet med skadene, er det større sjanse for at selger kan bli ansvarlig. Dersom fuktskadene var kjent for selger og han har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger om problemet, så vil selger kunne bli ansvarlig dersom skadene er så store at de har hatt betydning for kjøpet. Megler vil vanligvis ikke være ansvarlig for denne type feil ved huset. Du bør snarest reklamere skriftlig til selger og få skaden og utbedringskostnadene taksert av en fagmann. Dersom det er eierskifteforsikring på huset, må kravet også rettes til forsikringsselskapet.
Jeg har kjøpt en leilighet for 1 år siden. I prospekt og takst var bruksarealet oppgitt til å være 73 kvm. I forbindelse med refinansiering ble det tatt ny takst på leiligheten min nå. Der fremkommer det at bruksarealet bare er 65 kvm. Dette er jo 8 kvm mindre enn det jeg bød på, og boligarealet er tilsvarende mindre. Har jeg krav på avslag i prisen? Hvem skal jeg rette kravet mot, selger eller eiendomsmegler?
Dette er mest sannsynlig en opplysning selger har trodd var korrekt. Etter avhendingsloven har det imidlertid ikke noe å si om selger var i god tro. Han hefter for opplysninger som er gitt i forbindelse med salget uansett, også opplysninger gitt av eiendomsmegler, takstmann eller i en eventuell tilstandsrapport.
Loven åpner for at arealsvikt er en mangel dersom arealet er vesentlig mindre enn det som er opplyst. I tillegg må opplysningene om arealet ha innvirket på kjøpet. Det finnes imidlertid eksempler i rettspraksis på at kjøper også har nådd frem med krav om prisavslag når arealavviket har vært mindre enn dette. Det antas videre at en liten leilighet tåler mindre avvik enn en stor. Etter høyesteretts oppfatning kan det vanskelig tenkes at avviket ikke ville ha hatt betydning for avtaleinngåelsen.
Du har dermed rett til avslag i prisen. Dette kan du kreve hos selger, og du kan i tillegg rette kravet mot selgers eierskifteforsikringsselskap hvis han har det. Eiendomsmegler har også et selvstendig ansvar når det gjelder opplysninger om areal.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)