Kausjon

Kausjonsavtaler bør ikke gyldig kunne inngås uten at kausjonister og bankrepresentanter er tilstede sammen eller uten at de kommuniserer med hverandre på forhånd

Bankene setter ofte krav om (real)kausjon som vilkår for at låntaker skal kunne få lån.

I stedet for at kausjonistene møter opp i banken og underskrever avtalen der, tar ofte låntaker kausjonsavtalen ferdig utfylt med til kausjonisten, som skriver under på oppfordring fra låntaker. Dette kan være praktisk, for eksempel i de tilfellene der kausjonistene bor langt unna eller fordi de av andre grunner har problemer med å komme til banken. En slik saksbehandling er lovlig, men lite heldig fordi dette øker risikoen for at kausjonistene ikke får nødvendig og tilstrekkelig informasjon slik loven forutsetter om den risiko og de konsekvenser de løper ved å stille kausjon. Selv om kausjonsavtalen inneholder de lovpålagte opplysningene, vil ikke kausjonisten alltid ha tid eller mulighet til å sette seg inn i vilkår og konsekvenser av kausjonsavtalen før den signeres.

Praktisk eksempel:

Ofte vil foreldre kausjonere for sine barn/ svigerbarn for at disse skal kunne oppta eller refinansiere lån til bolig eller næringsvirksomhet uten at de i tilstrekkelig grad tar høyde for de konsekvenser en evt. innfrielse av kausjonen vil innebære for dem. De velger å tro på sine barns/svigerbarns forsikringer om at alt vil gå bra.

Kausjonistene vil i disse tilfellene normalt bli bundet av kausjonsavtalen de har underskrevet. Kun dersom kausjonistenes økonomiske og faktiske situasjon ligger slik an at det må anses for å være utilrådelig for dem å stille kausjon , vil kausjonsansvaret kunne reduseres eller falle bort pga. at banken anses for å ha forsømt sin frarådingsplikt. Det samme gjelder dersom økonomiske og andre forhold på låntakers side gjør at kausjonen fremstår som spesielt risikofylt uten at kausjonistene måtte forstå dette.