Hopp til innhold  Hopp til navigasjon   

Liste med hovedtemaer for forbrukerportalen

Spørsmål og svar om "Forsikring"

 
  • Kan forsikringsselskapet nekte meg forsikring?

    Spørsmål:

    Jeg kontaktet et forsikringsselskap for å tegne villaforsikring og ble spurt om jeg hadde betalingsanmerkninger. Siden jeg hadde to betalingsanmerkninger 4 år tilbake i tid, fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk tegne forsikring i selskapet. Har de lov til å nekte meg forsikring?

    Svar:

    Forsikringsselskapene er ikke lovpålagt å inngå forsikringsavtaler, bortsett fra på bilansvarsforsikring. Forbrukerrådet har i lengre tid etterlyst en lovhjemmel som pålegger forsikringsselskapene en plikt til å inngå forsikringsavtaler, med mindre det foreligger en saklig og rimelig grunn for å avslå. Selv om selskapene ikke er pålagt å inngå forsikringsavtaler, mener Forbrukerrådet at det følger av i forsikringsavtalelovens system at et avslag må være saklig og begrunnet.

    Inntrykket er at forsikringsselskapene er for strenge i sine vurderinger i forhold til saklighetskravet, spesielt i forhold til betalingsanmerkninger. Forbrukerrådet mener at terskelen for å få tegnet en forsikring bør være lav. Forsikring er et nødvendighetsgode i de fleste tilfeller, og bør være tilgjengelige for alle forbrukere. Et tilbud om forsikring, men til dobbel pris, vil i de fleste tilfeller bli ansett som en forsikringsnektelse.

    Hvis du får avslag på søknad om forsikring, og mener denne er urimelig, bør du klage til Forbrukerrådet eller Finansklagenemnda.

  • Bør jeg kjøpe eierskifteforsikring?

    Spørsmål:

    Jeg skal selge min bolig, og min eiendomsmegler ønsker at jeg skal tegne en eierskifteforsikring. Huset mitt er bygd på 90-tallet og jeg har ikke registrert noen problemer med boligen. Er det virkelig nødvendig å tegne en slik forsikring da? Hva er eventuelt fordelene og ulempene med enn slik forsikring?

    Svar:

    En eierskifteforsikring skal dekke ditt ansvar for skjulte feil og mangler overfor kjøper (det ansvar du som selger kan komme i etter avhendingslovens bestemmelser). Hvor mye av ansvaret som er dekket av forsikringen reguleres i vilkårene. Det er generelt større behov for en slik forsikring når man selger eldre hus, fordi risikoen for skjulte mangler er større her.

    Fordelene med en slik forsikring er at det er forsikringsselskapet ditt som sitter med den økonomiske risikoen om skjulte feil og mangler skulle dukke opp i løpet av de 5 årene reklamasjonstiden løper. I tillegg slipper du ofte å forhandle med kjøper etter en reklamasjon.

    En av ulempene med forsikringen er at selskapet i vilkårene gjerne har sikret seg en regressmulighet overfor deg som selger. Dersom du har gitt feil opplysninger i egenmeldingen, eller det kan sannsynliggjøres at du har holdt tilbake opplysninger om boligen, kan selskapet ofte kreve sine utlegg erstattet hos deg.

    I ditt tilfelle kan det være en like god anvendelse av pengene dersom du i stedet foretar en grundig teknisk gjennomgang av boligen, ved tilstandsrapport eller en boligsalgsrapport.

    Både selger og kjøper kan klage til Finansklagenemnda dersom de ikke er fornøyd med forsikringsselskapets behandling av klagesaken.

  • Eierskifteforsikring ved privat salg

    Spørsmål:

    Jeg vil selge boligen privat. Kan jeg da tegne eierskifteforsikring?

    Svar:

    Eierskifteforsikring tilbys i dag ikke direkte til private, men må tegnes via eiendomsmeglere eller advokater som eierskifteselskapene har avtale med. Det er imidlertid tilstrekkelig at man tegner oppgjørsoppdrag med megler/advokat for å få eierskifteforsikring. Det er altså fullt mulig å få eierskifteforsikring selv om man gjør salgsjobben selv, så lenge oppgjør og kontrakt ivaretas av eiendomsmegler eller advokat. I tillegg krever gjerne selskapene tilstandsrapport/boligsalgsrapport.

  • Hvilken reiseforsikring skal vi kjøpe?

    Spørsmål:

    Hvilken reiseforsikring skal vi kjøpe?

    Svar:

    Forsikring er et personlig kjøp, derfor må du kartlegge dine behov. Dersom du har gamle foreldre hjemme, trenger du kanskje en forsikring som gir hjemreise hvis mor eller far blir syke eller dør mens du er på ferie. Det kan være smart å velge et selskap som via en døgnåpen nødtelefon eller representanter på reisemålet, tilbyr hjelp når ulykken er ute.

    Fortell forsikringsselskapet hvem du er, hva du vil ha og informer om dine reisevaner. Selskapene har informasjonsplikt og skal hjelpe deg å finne det best mulige produktet for deg.

  • Dekker kredittkortforsikring det samme som en helårs reiseforsikring?

    Spørsmål:

    Dekker kredittkortforsikring det samme som en helårs reiseforsikring?

    Svar:

    Forbrukerrådet ser at det generelt er dårlige vilkår i forsikringer du får når du betaler hele eller deler av turen med kredittkortet. Dette kommer frem i klagesakene som behandles i Forsikringsselskapenes klagenemnd.

  • Dekkes hele tapet mitt dersom jeg mister dyrt sports- eller kamerautstyr?

    Spørsmål:

    Dekkes hele tapet mitt av reiseforsikringen dersom jeg mister dyrt sports- eller kamerautstyr?

    Svar:

    Forsikringsavtaler setter en øvre grense både for hvor mye du får utbetalt for tap av én enkelt gjenstand, og hvor mye du kan få for tap av hele bagasjen. Vurder om du trenger å kjøpe en tilleggsforsikring.

    Skal familien på fire reise på skiferie med full utstyrspakke, er det kanskje ikke nok med en øvre grense for tap på kr 40.000,- dersom du må kjøpe alt nytt. Verdifulle gjenstander som sendes som vanlig bagasje i stedet for håndbagasje, blir ikke dekket av forsikringen dersom de forsvinner underveis til feriestedet

  • Dekker reiseforsikringer behandling eller hjemreise hvis jeg skader meg ved risikosport?

    Spørsmål:

    Dekker reiseforsikringer behandling eller hjemreise hvis jeg skader meg ved risikosport?

    Svar:

    Vanligvis ikke. Dersom du vet at du skal hoppe i fallskjerm eller gjøre noe annet risikabelt, må du kjøpe en egen forsikring. Hva som defineres som risikosport, kan variere fra selskap til selskap. Fortell forsikringsselskapet om planene dine på forhånd, så vet du hva du har å forholde deg til dersom ulykken er ute.

  • Erstatter helsetrygd­kortet vanlig reiseforsikring på reiser i Europa?

    Spørsmål:

    Erstatter helsetrygd­kortet, som fås gratis hos NAV, vanlig reiseforsikring på reiser i Europa?

    Svar:

    Nei. Helsetrygdkortet dekker kun behandling ved sykdom i EU/EØS-land. Det dekker altså ikke hjemreise ved sykdom, tap av verdisaker, mistet bagasje eller andre ordninger som du kan få dekket gjennom en vanlig reiseforsikring. Husk å ta kortet med deg på turer i Europa.

  • Trenger vi reiseselskapets avbestillingsforsikring?

    Spørsmål:

    Trenger vi reiseselskapets avbestillingsforsikring?

    Svar:

    Dersom du har vanlig reiseforsikring eller har betalt reisen med kredittkort, har du allerede en avbestillingsforsikring. Derfor kan du takke nei til reiseselskapenes tilbud om slik forsikring.

  • Skade forårsaka av mindreårig - foreldras erstatningplikt

    Spørsmål:

    Eit yngre ektepar som oppsøkte Forbrukarrådet kunne fortelje at dei nett hadde hatt besøk av grannen som var rykande sint. Sinnet var retta mot guten til ekteparet på 9 år. Han hadde skada den nye bilen i samband med steinkasting. Guten vedgjekk hendinga, men opplyste at skaden skjedde under leik. Steinen trefte stammen på ei stor furu og spratt deretter ned på bilen. Ekteparet lurte på korleis dei burde handtere denne saka.

    Svar:

    I følgje skadeserstatningslova pliktar foreldre og erstatte skade som vert gjort av born og ungdom under 18 år. Dette i tilfeller der dei ikkje har hatt forsvarleg tilsyn eller på anna vis ikkje har gjort det som etter forholda er rimeleg å krevje av dei for å hindre at skade skjer. Uansett eiga skuld, svarar foreldra for skade som vert gjort med overlegg eller ved aktløyse av eigne born under 18 år. For at der kan seiast at born har gjort skade med vilje eller handla aktlaust, må born ha nådd ein viss alder. T.d. vil ikkje ein 2-åring forstå at han kan vere årsak skade. Som hovudregel legg ein til grunn at barnet må ha passert nedre aldersgrense på kring 7 år. Skulle likevel 2-åringen ha skada ting som følgje av mangelfullt tilsyn frå foreldra, vil dei bli erstatningsansvarlege. I tilfellet med guten på 9 år som skada bilen, vil truleg foreldra ha eit erstatningsansvar overfor bileigaren sjølvom dei ikkje har forsømt tilsynsansvaret. Beløpsgrensa for kvar enkelt skade er avgrensa til 5000 kroner. Vi føreset at guten ikkje har midlar til sjølv å dekkje kravet. Om foreldra har heimforsikring kan dei kontakte sitt forsikringsselskap. Det vil kunne vere aktuelt at forsikringsselskapet dekkjer det beløp som den skadelidne ikkje får dekka av eiga forsikring, dvs. t.d. eigendelen.

© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.

Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
RSS Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)