Hvem kan eie?
Borettslagsmodellen bygger på brukereierprinsippet, som innebærer at den som eier andelen også er den som skal bo der. Som en følge av dette har borettslagsloven regler om hvem som kan eie andeler i borettslag.
Utgangspunktet er at bare fysiske personer kan eie andeler i borettslag. Hver andelseier kan bare eie én andel. Ektefeller, samboere eller andre kan eie en andel sammen, men det forutsetter som et utgangspunkt at alle eierne bor i boligen.
Det er noen viktige unntak fra regelen om at bare fysiske personer kan eie andeler i borettslag og at andelseieren bare kan eie en andel.
Det offentlige (stat og kommune) kan eie inntil 10 % av andelene i et borettslag med 5 eller flere andeler. Dette vil være boliger som skal leies ut av kommunene til bl.a. vanskeligstilte på boligmarkedet. Utover denne lovfestede adgangen for det offentlige til å eie inntil 10 % av andelene kan borettslaget vedtektsfeste at det offentlige kan eie inntil 20 % av andelene.
En kreditor kan eie en eller flere andeler for å berge krav som er pantesikret i andelen. Kreditor kan bare eie andelen i 2 år.
Enhver annen kan eie andeler i inntil 2 år hvis det dreier seg om andeler som ikke kan selges på lang tid. Utbygger av et borettslag kan på ubestemt tid eie inntil alle andeler i et borettslaget. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis utbygger ikke får solgt de siste andelene i et større byggeprosjekt pga fall i boligmarkedet og må leie de ut inntil videre.
Boliger i eierseksjonssameier har ikke begrensninger i hvem som kan eie seksjoner bortsett fra at ingen kan erverve mer enn to boligseksjoner. Som i borettslag er det anledning til for det offentlige å eie inntil 10 % av seksjonene i sameier med mer enn 5 seksjoner.

