Borettslag og sameie

Gode råd borettslag

Fellesgjeld en del av totalprisen

Det er viktig å huske at din andel av fellesgjelden må betraktes som en del av den reelle totalprisen for borettslagsboligen. Når du i markedsføringen ser betegnelser som "prisantydning", ”pris”, "verditakst" eller liknende, inkluderes imidlertid bare kontantsummen du betaler til selger. Det er kun dette beløpet som er gjenstand for en eventuell budrunde. Andelen av fellesgjelden skal imidlertid være oppgitt i markedsføringen. Det samme skal summen av kontantdelen og fellesgjelden. Denne summen omtales som regel som ”totalt” eller ”totalpris”, og gir uttrykk for den reelle prisen på borettslagsboligen. Det er denne du skal ta utgangspunkt i når du sammenligner prisen med andre boliger i markedet, og det er totalprisen du må ta utgangspunkt i når du skal vurdere om du har råd til å kjøpe boligen.

Ta høyde for renteøkning på hele totalprisen

Selv om man betjener fellesgjelden gjennom felleskostnadene, som skal oppgis i all markedsføring, kan det være en fin øvelse å beregne en høy rente på alt man må låne for å kjøpe borettslagsleiligheten – både fellesgjelden og det man eventuelt låner til kjøpesummen. Det er viktig at man kan greie en høyere rente. Stiger rentene, vil så vel felleskostnadene som det du betaler i private lån stige. Beregner du dette for hele gjelden før du kjøper, får du en god pekepinn på hvor mye din økonomi tåler.

Beregn hvor mye du kan låne på Finansportalen.no.

Ikke stol på estimerte tall for felleskostnadene

At felleskostnadene vil øke med økte renter, er enkelt å forutsi. I tillegg til renter og avdrag består felleskostnadene av driftsutgifter til for eksempel vedlikehold, vaktmestertjenester, kommunale avgifter, kabel-tv osv. Særlig for en del nybygde borettslag har det vist seg at estimatet for denne delen av felleskostnadene som oppgis i markedsføringen, ikke alltid stemmer med virkeligheten når borettslaget kommer i drift.

Det kan være flere årsaker til at driftskostnadene øker: økte kommunale avgifter, vedlikeholdsutgifter eller dårlig håndverk fra de som har estimert driftsutgiftene. Uansett blir resultatet økte felleskostnader for beboerne. Som boligkjøper gjør du lurt i å ta høyde for dette, slik at ikke økte felleskostnader velter din personlige økonomi etter boligkjøpet.

Vær skeptisk til avdragsfrihet

Avdragsfrihet kan i visse tilfeller være fornuftig. Har du lav inntekt i dag, men utsikter til vesentlig høyere inntekter i nær framtid, kan det være greit å utsette avdragene til inntekten øker.

Likevel skal man ha en viss skepsis til avdragsfrihet. Avdragsfrihet gir midlertidig lave felleskostnader, og tilsynelatende lave bokostnader kan øke prisen på boligen. Mange planlegger å flytte fra boligen før avdragene slår inn, men boligen kan bli vanskeligere å selge når den avdragsfrie perioden er over. Når det er avdragsfrihet bygger dessuten ikke borettslaget opp egenkapital til senere vedlikehold.

Dersom man er avhengig av avdragsfrihet for å kunne kjøpe boligen, og man vil få problemer med å betjene avdrag selv med økt inntekt, bør man avstå fra å kjøpe den aktuelle boligen, selv om man kan greie felleskostnadene som påløper i dag.

Sjekk om borettslaget er tilknyttet sikringsordning

Som andelseier betaler du din del av fellesgjelda gjennom felleskostnadene. Felleskostnadene er borettslagets eneste inntekter, og dersom noen i borettslaget ikke greier å betjene sine felleskostnader, taper borettslaget inntekter. Dette kan føre til at man må sette opp felleskostnadene for alle de andre i borettslaget.

Men så lenge fellesgjelden ikke er for høy og boligene lar seg omsette, vil borettslaget sjelden lide tap selv om noen misligholder felleskostnadene. Borettslaget har også mulighet til å sikre seg mot slike tap, gjennom å delta i en sikringsordning som dekker tap ved mislighold av felleskostnader. Sjekk om borettslaget er tilknyttet en slik sikringsordning, særlig når fellesgjelden er høy.