Forkjøpsrett
Forkjøpsrett innebærer at den som har forkjøpsrett kan tre inn i avtalen om kjøp på de vilkår kjøper og selger er blitt enige om. Har du forkjøpsrett kan du altså kjøpe boligen i stedet for den som selger har inngått avtale med. Du betaler da den prisen som kjøper og selger har blitt enige om.
Om det foreligger forkjøpsrett og hvem som eventuelt har det, skal framgå av vedtektene til borettslaget eller sameiet. Forkjøpsrett er særlig vanlig i boligsamvirket, men mindre brukt i sameier.
Forkjøpsrett i borettslag er ikke lovfestet, men borettslagloven har regler om forkjøpsrett når denne er vedtektsfestet. Reglene i loven kan fravikes i vedtektene dersom ikke annet framkommer av loven. Se borettslagslovens kapittel 4 V.
Det vil framgå av vedtektene hvem som har forkjøpsrett. Som regel gjelder dette andre beboere i borettslaget og andre medlemmer i boligbyggelaget.
Den som har forkjøpsrett kan imidlertid ikke gjøre den gjeldende dersom kjøper er:
- andelseierens ektefelle
- andelseierens eller ektefellens barn, fosterbarn, barnebarn osv.
- andelseierens eller ektefellens foreldre, besteforeldre eller søsken.
- personer som de siste to år har tilhørt samme husstand som den tidligere eieren
Fristen for å gjøre forkjøpsretten gjeldende er som hovedregel 20 dager fra borettslaget har mottatt skriftlig melding om at andel har skiftet eier.
Formelt sett er det borettslaget som må gjøre forkjøpsretten gjeldende på vegne av forkjøpsretthaver, og det er borettslaget som skal ha skriftlig melding om overføring av borettsandel.
Borettslaget kan sette som vilkår at den som bruker forkjøpsretten må betale et gebyr. Dette gebyret kan ikke være høyere enn fem ganger rettsgebyret.
Det kan også være forkjøpsrett i boligsameier, selv om dette er langt mindre vanlig. Forkjøpsrett må være fastsatt i vedtektene.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)