Fellesgjeld
Borettslag er kjennetegnet med at boligene delvis finansieres med egenbetaling fra andelseierne og delvis med en fellesgjeld som selskapet, altså borettslaget, tar opp (se Fellesfinansiering og Prisen).
Størrelsen på fellesgjelden bestemmes i bygge- og finansieringsplanen ved stiftelsen av borettslaget. Banken gir lån til borettslaget mot pant i borettslagets bygninger. Det er selskapet (borettslaget) som tar opp lånet, og det er selskapet (borettslaget) som er ansvarlig overfor banken (kredittgiver).
Andelseierne (beboerne) har ikke et personlig ansvar for sin andel, men betjener sin andel av fellesgjelda gjennom felleskostnadene. Andelseieren kan fri seg fra dette ansvaret ved å si opp boretten og flytte fra boligen, se oppsigelse.
Styret i borettslaget kan på vegne av borettslaget refinansiere eller ta opp nye lån.
Boligsameier kan også ha fellesgjeld, men det er langt mindre vanlig enn i borettslag og eventuell gjeld er som regel beskjeden. Hovedårsaken til det er at sameiet ikke kan ta opp lån med pant i eiendommen under ett, slik borettslaget kan. I boligsameie eier hver beboer sin bolig, og ikke kun en andel i et boligselskap, slik tilfelle er i borettslag.
Når boligsameie likevel har fått et felles lån, hefter hver enkelt beboer for dette i tråd med sin eierbrøk. Hver eier har et personlig ansvar for sin del av gjelda, og kan ikke fri seg fra dette ved å flytte ut av boligen.
Fellesgjeld i boligsameie betjenes gjennom felleskostnadene på samme måte som i borettslag.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)