Boformer
Det finnes ulike boligtyper: blokkleiligheter, frittliggende eneboliger, rekkehus og tomannsboliger osv. Boformen – dvs. den rettslige tilknytningen til boligen i form av eie eller leie - kan variere uavhengig av boligtypen. Eneboligen eller leiligheten du bor i kan være eiet, leiet eller den kan være en andelsbolig.
Vi kan dele opp boformene i tre hovedgrupper: leieboliger, andelsboliger og eierboliger.
Bor du i en leiebolig er din rådighet over boligen begrenset. Du kan ikke uten videre leie den ut til andre (fremleie), fjerne en lettvegg i et rom eller gjøre andre endringer i boligen. Du finner du mer informasjon om leieboliger her.
Eier du din egen bolig, står du i utgangspunktet fritt til å foreta deg det du ønsker med boligen. Du har full rettslig og faktisk rådighet over boligen og kan bruke den selv eller selge den, leie den ut, pantsette den, pusse den opp, bygge den om osv. En eierbolig kan ha en eller flere eiere. Boliger som eies av flere personer reguleres av ulike regler alt etter hvilken boligtype det gjelder. Den typen eierbolig som eies av flere personer og som skal omtales i denne sammenheng reguleres av eierseksjonsloven, og er en særskilt sameierform.
Andelsboliger er en mellomting av eierbolig og leiebolig. Det er to typer andelsboliger: borettslagsboliger og aksjeleiligheter. Det er nå ikke lenger tillatt å stifte boligaksjeselskaper og borettslagsformen er obligatorisk hvis formålet er å gi andelseierne bruksrett til bolig i selskapets bygninger. Boligaksjeselskaper vil ikke bli omtalt i det følgende.
Andelsboligene eies av borettslaget som er et selskap og en såkalt juridisk person. Den som bor i en borettslagsbolig eier ikke boligen, men er eier av en andel i borettslaget. Den som eier en andel i et borettslag har altså en indirekte eiendomsrett til borettslagsboligen på den måten at andelen gir en enerett til å bruke en bestemt bolig i borettslaget (borett).
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)