Jeg har arvet en borettslagsleilighet fra min onkel, men bor i utlandet og er avskåret fra å bruke leiligheten selv. Derimot ønsker jeg å fremleie den til min sønn, som skal utdanne seg i Norge. Men borettslaget nekter meg dette.
Nei, styret kan ikke nekte deg å la din sønn bo der.
Jeg skal flytte fra byen og har kjøpt hus i en annen by. Jeg vil ha leiligheten i bakhånd, dersom jeg og min kone ikke trives på det nye stedet. Jeg søkte om å få leie den ut på ubestemt tid, men borettslaget nekter meg dette.
Etter den nye borettslagsloven kan styret i laget ikke nekte deg å leie ut, dersom du har bodd i leiligheten i til sammen ett år de siste to årene. Men du kan ikke overlate bruken til andre i mer enn tre år. Hvis du har den nødvendige botiden i laget, er det ikke engang nødvendig å oppgi årsaken til at du vil leie ut leiligheten. Styret må ha en særdeles god grunn til å nekte deg utleie, for eksempel at den nye brukeren er kjent som en notorisk bråkmaker som vil forstyrre miljøet i laget.
Jeg har kjøpt en 2 år gammel borettsleilighet med feil i sluken på badet. Er det selgeren eller borettslaget som skal bekoste utbedringen ?
Du kan velge om du vil gå på selgeren eller på laget. Et profesjonelt styre i borettslaget vil kunne reklamere overfor håndverker eller byggmester/entreprenør fordi det dreier seg om en mangel ved oppføringen som ikke er foreldet etter oppføringsavtalen. (Borettslaget vil ofte få boligbyggelaget til å ta seg av saken).
Vi har bodd i en borettslagsleilighet i ca. ett år og har ikke nok botid til automatisk utleierett. Det er jeg som er andelseier av leiligheten. Min samboer ønsker å overlate bruken av leiligheten til sin datter. Borettslaget nekter bruksoverføringen, fordi min samboer ikke selv er andelseier eller deleier i borettsandelen.
Den nye borettslagsloven gir rett for deg som andelseier til å overlate bruken til dine barn og andre nærstående. Men kretsen av nærstående omfatter ikke din samboeres barn. Derimot er det ikke noe i veien for at du som andelseier kan leie ut en del av leiligheten til samboerens datter. Samboere kan ellers eie en borettsandel sammen, og kan da overlate bruken til begges barn.
Hvis jeg ikke greier å betale felleskostnaden lengre, kan da min registrerte partner, la oss kalle ham Embret, bli holdt ansvarlig? Leiligheten står kun i mitt navn på papiret, men vi er samboere.
Det er kun andelseier som er ansvarlig, så hvis man ikke eier andelen i sameie kan Embret ta det med ro.
Jeg har lagt inn bud på en borettslagsleilighet, og fått aksept på dette fra selger. Nå skal vi skrive kontrakt. Hvilke gebyrer skal jeg dekke, og hvilke gebyrer har selger ansvar for?
Dersom du har fått aksept for ditt bud etter 15. august 2005, gjelder den nye borettslagsloven. Alle utgifter i forbindelse med eierskifte og godkjenning skal dekkes av selger. Dette gjelder forretningsførers gebyr, transportgebyr, oppdatering av andelseierregister etc. I tillegg skal gebyr for prøving av forkjøpsrett dekkes av selger der kjøper ikke tar leiligheten på forkjøpsrett.
Jeg eier en borettsleilighet der det elektriske anlegget må skiftes. Er det jeg eller borettslaget som må dekke utgiftene?
Dersom feilen befinner seg på det elektriske anlegget inne i leiligheten, er det du som andelshaver som må dekke kostnaden. Hvis det derimot er en feil på strømtilførselen inn til leiligheten, faller det inn under borettslagets vedlikeholdsplikt.
Når avdragene begynner å løpe på fellesgjelda, får jeg og flere med meg i borettslaget problemer. Er det noen muligheter for å ta kontakt med banken å høre om man kan betale mindre på lånet i en periode, og heller betale litt større avdrag senere?
Ja, man kan alltid forhandle med banken om endrede nedbetalingsvilkår på din individuelle gjeld, f.eks en periode med avdragsfrihet eller lengre løpetid. Har du betalingsproblemer er det viktig å ta kontakt med banken tidlig, slik at dere kan se på slike muligheter. Dersom du får dette blir det imidlertid viktig at du ikke bruker dette pusterommet til å øke forbruket ditt, fordi du jo må betale ned på lånet senere. Borettslagets styre kan også på vegne av borettslaget reforhandle vilkårene på fellesgjelda. Dette bør du oppfordre styret til å vurdere hvis det er flere i borettslaget som vil få problemer når avdragene begynner å løpe.
Fra 2009 skal vi begynne å betale avdrag på fellesgjelden. Jeg kjøpte leiligheten min med et innskudd på 620 000 og en fellesgjeld på 750 000. Jeg har neppe råd til å bo der selv lenger, men lurer på om jeg skal selge eller leie ut. Hva vil du anbefale? Jeg må vel være forberedt på et ganske stort tap om jeg selger?
Om det er lurt å selge eller leie ut blir jo et konkret regnestykke som vil avhenge av bl.a. prisen du kan oppnå ved salg, hvilke leieinntekter du kan få, rentenivå osv. Husk imidlertid at du må ha styrets godkjenning for å få leie ut en borettslagsbolig. Styret kan i utgangspunktet ikke nekte utleie når du har bodd der i minst 1 av de 2 siste åra.
Jeg bor i et borettslag hvor alle får doblet husleien begrunnet med renteøkningen. Varselet fikk vi bare en måned i forveien. For min del betyr det at leien øker fra 3400 til 6800. For naboen min er det verre: Leien øker fra 6000 til hele 12 000. Er det lovlig å doble leien på så kort varsel (vi eier leilighetene)?
Husleien i borettslag heter nå felleskostnader, og det er opp til styret å fastsette disse. Det er ingen bestemte regler om varsling, slik man for eksempel har i husleieloven. Styret bør imidlertid gi beboerne en viss tid til tilpasning.
Er det ikke slik at hvis eier av leiligheten vil ut av borettslaget så kan han gå inn i en oppsigelse hvor han taper innskuddet? Hvordan skjer dette? Når leiligheten da blir solgt på nytt hva brukes det nye innskuddet til?
En andelseier i et borettslag kan si opp boretten med en frist på minst 6 måneder. Vedkommende må altså flytte ut når oppsigelsestiden er ute, og taper innskudd og eventuelle påkostninger på boligen. Til gjengjeld må man ikke lenger betale felleskostnadene. I praksis skjer dette ved at man varsler borettslaget om oppsigelsen. I oppsigelsestiden kan man forsøke å selge, men greier man ikke det går andelen (dvs. boligen) over til borettslaget. Borettslaget vil forsøke å selge denne i markedet, og eventuell pris utover fellesgjelden går til borettslaget.
Er det ikke slik at noen borettslag er forsikret mot eiere som ikke klarer å dekke sin andel av felleskostnadene? Står dette i prospekt eller må man spørre megler?
Noen borettslag er tilknyttet sikringsfond som trer inn og dekker deler av borettslagets tap dersom noen beboere misligholder felleskostnadene. Dermed begrenset borettslagets (dvs. de andre beboernes) inntektstap. Med meglerloven som trådde i kraft 1.1.2008 skal informasjon om dette framkomme i salgsoppgaven.
Jeg har flyttet inn i et borettslag som ble opprettet i 1961, og det er nesten ikke fellesgjeld her. Bør også et slikt borettslag innlemmes i borettslagenes sikringsfond?
Sikringsfondet dekker misligholdte felleskostnader, dvs. renter og avdrag på fellesgjeld og driftskostnader. Når disse er lave, vil risikoen for mislighold være lav og konsekvensen av eventuelt mislighold begrenset. I slike tilfeller er ikke behovet for å delta i sikringsfond det samme som for borettslag med høye felleskostnader.
Kjøpte denne leiligheten i des 06: 35 kvm - betalte kr 650 000 - fellesgjeld kr 658 000,- (dette var i des 06). Husleie pr mnd kr 5022 (dekker strøm, oppvarming + kabel) 30 års avdragsfrihet på fellesgjeld. Hvordan bedømmer du denne?
Den reelle totalprisen er kr 1.308.000, noe som gir en kvadratmeter pris på 37.371 kr/kvm. Det er jo en forholdsvis høy kvadratmeterpris. Felleskostnadene (husleia) antar jeg også omfatter renter på fellesgjeld, og denne holdes nede av lang avdragsfrihet. Det er jo fint for de som bor der nå, men vil kunne skape problemer for borettslaget på sikt, fordi det ikke bygges opp egenkapital til oppussing. Husk også at boligen er forholdsvis liten, noe som gjør at man kanskje ikke blir boende så lenge. Det øker risikoen og sårbarheten for prisfall, og en kort tidshorisont gjør at man får færre år å fordele salgs- og kjøpsomkostningene på.
Hvor mye ansvar har en megler i forhold til dette med borettslag og informasjon? Hva med gjeld og lånebetingelser?
Megler har ansvar for å informere i henhold til reglene i meglerloven og i bransjenormen. Du har i salgsoppgaven bl.a. krav på opplysninger om lånevilkår (rente og nedbetalingstid) på fellesgjeld, størrelsen på felleskostnadene, separat bergegning av felleskostnadene etter avdragsfri periode, informasjon om ansvar for misligholdte felleskostnader, info om borettslagets budsjett mv. Se mer i meglerloven § 6-7 som du finner på www.lovdata.no. Se også bransjenormen på Forbrukerombudets nettsider
Jeg lurer hva som skjer hvis noen må tvangsselge en borettslagsbolig? Må de som bor i borettslaget betale mer i felleskostnader? Er det slik at de som bor i borettslag kan pakke kofferten å stikke?
Hvis grunnlaget for tvangssalget er mislighold av felleskostnader, vil de øvrige beboerne måtte dekke borettslagets tap dersom borettslaget ikke er tilknyttet sikringsordning. Borettslaget kan også bli påført tap dersom andelen ikke lar seg selge. En beboer i borettslag kan si opp boretten og flytte ut (med minimum 6 måneders varsel). Etter oppsigelsestiden hefter beboeren ikke lenger for felleskostnadene, som dermed blir borettslagets problem dersom andelen ikke blir solgt. Beboeren på sin side taper innskuddet og påkostninger på leiligheten, og må finne seg et annet sted og bo.
Hva betyr det at borettslaget har husleiegaranti?
Husleiegaranti innebærer at borettslaget er med i et sikringsfond som vil tre inn og dekke deler av borettslagets tap når noen av beboerne misligholder felleskostnadene.
Jeg har store problemer med å betale felleskostnadene og vurderer å si opp boretten. Kan jeg bo i leiligheten i oppsigelsesperioden, og kan jeg eventuelt selge i denne perioden?
Ja, man kan bo i boligen i oppsigelsestiden, som er på minimum 6 måneder, og man kan også selge boligen i denne perioden.
Jeg vurderer å betale ut fellesgjelden slik at jeg kan betale ned på felleslånet også. Er det større risiko hvis man gjør det med tanke på ansvar for mislighold av fellesgjeld av andre i borettslaget? Tror du leiligheten blir et bedre salgsobjekt når du selger leiligheten uten fellesgjeld?
Individuell nedbetaling av fellesgjelda har ingen innvirkning på det som populært omtales som ansvar for naboens gjeld. "Ansvar for naboens gjeld" betyr i realiteten at borettslaget mister inntekter når noen misligholder felleskostnadene, og disse inntektene må borettslaget ta inn gjennom økte felleskostnader. Disse vil også øke for deg selv om du har betalt inn all fellesgjelden. Vi anbefaler ikke å innløse fellesgjelda, og i alle fall ikke uten at innbetaling blir pantesikret på samme prioritet som felleslånet, bl.a fordi du selv løper en risiko hvis borettslaget går konkurs. Det kan nok tenkes at boligen blir et bedre salgsobjekt, men det er ingen rasjonell grunn til det. Felleslånet er som regel gunstigere enn individuelle lån, så en rasjonell aktør vil heller ha fellegjeld enn et individuelt lån, forutsatt at totalprisen for boligen er den samme.
Hva kan vi gjøre for å unngå at borettslaget går konkurs?
Borettslaget må først og fremst få orden på økonomien og sørge for nok inntekter til å dekke kostnadene. Dersom dette ikke hjelper, bør styret i borettslaget gå i gjeldsforhandlinger med banken. Husk at borettslaget er i en god forhandlingsposisjon. Ved en konkurs mister beboerne sin bruksrett som andelseiere, men de kan fortsette å bo i boligene som leietakere, og det er antakelig lite attraktiv for banken å overta et slikt bygg.
Hva skjer hvis et borettslag går konkurs?
Dersom borettslaget går konkurs, mister du bruksretten du som andelseier har til boligen. Du taper det du har betalt, og du vil ikke få en eventuell framtidig salgsgevinst. Men du kan fortsette å bo i boligen som leietaker. I praksis vil det som oftest være banken som overtar boligene, og husleien skal settes til gjengs leie etter reglene i husleieloven.
Jeg leier foreløpig leilighet, men ønsker med tida å kjøpe. Er imidlertid blitt skeptisk til borettslagsleiligheter etter den siste tidens medieoppslag. Hva bør jeg ha i bakhodet før jeg eventuelt kjøper leilighet, så jeg ikke går på en smell?
I utgangspunktet er det ingen grunn til å være redd for borettslagsboliger - borettslagsmodellen kan være en god boform og en fornuftig måte å organisere boligsameier på. Det avgjørende for deg som boligkjøper er å vurdere det totale kostnadsbildet opp mot dine egne inntekter. Se på den reelle totalprisen, dvs. summen av innskuddet og fellesgjelda, og gjør dine egne beregninger i forhold til hvor mye du må ut med i renter og avdrag, slik du også gjør når du vurderer en selveierbolig. Legg inn en rentebuffer - renta kan fortsatt stige, og det må du ta høyde for. Vurder også kvadratmeterprisen, og vær skeptisk dersom den er vesentlig høyere enn andre lignende boliger. Når man forstår hele kostnadsbilde har man et godt utgangspunkt for å vurdere borettslagsboliger opp mot andre boliger
Hei, jeg har fått tilbud om å nedbetale fellesgjelden på min borettslagsleilighet. Borettslaget er fem år gammelt. Bør jeg si ja til tilbudet?
Jeg ser ingen gode argumenter for å innfri fellesgjelden. Det positive med borettslag er at du har gunstig fellesfinansiering. Sannsynligvis er dette et av de billigste lånene du har.
I verste fall, hvis borettslaget går konkurs, mister man innskuddet og blir sittende som kreditor på resten av regningen. Det er ikke sikkert man ser de pengene igjen.
Jeg har leid ut min borettsleilighet i tre år fordi jeg studerer et annet sted. Nå får jeg klage på at brukeren ikke betaler husleien punktlig og dessuten fester mye i leiligheten. Er dette mitt problem? Styret truer med å pålegge meg å selge andelen.
Ja, det er du som har ansvaret både for korrekt betaling av felleskostnadene og for å stramme opp brukeren med hensyn til bråket. Hvis du griper aktivt inn, kan laget neppe pålegge tvangssalg. Men du bør tenke over om du ikke bør si opp leietakeren og skaffe en ny.
Har borettslaget/sameiet lov til å kreve dugnadspenger hvis jeg ikke møter opp på dugnad?
Ja, borettslag/sameier kan kreve at man betaler hvis man ikke deltar på dugnad.
En alternativ måte å gjøre det på er at borettslaget/sameiet reduserer fellesutgiftene for de som deltar på dugnad. Økonomisk sett blir det det samme enten det gjøres på den ene eller andre måten.
Forutsetningen i begge tilfeller er at de som deltar på dugnaden ikke gis en urimelig fordel av at en slik ordning innføres, og at det foreligger et vedtak i generalforsamlingen eller sameiemøtet.
Det er viktig å være oppmerksom på at dugnadsarbeid sparer borettslaget/sameiet for betydelige beløp. Alternativet er å leie inn håndverkere til vesentlig høyere kostnader.
Jeg har vært på visning i en borettsleilighet. I salgsoppgaven stod et at boligen selges på tvangssalg, og at det kan bli problemer med å klage på eventuelle mangler. Eierskifteforsikring er det heller ikke. Er det lov å avtale seg bort fra alt ansvar?
Når en bolig selges på tvangssalg, er det namsretten som i praksis selger den. Det er namsretten som er meglers oppdragsgiver. I utgangspunktet selges alle tvangssolgte boliger ” i den stand den er” (as is). Oppgjøret fordeles mellom kreditorene etter egne prioritetsregler.
Grunnen til at en bolig selges på tvangssalg er at eieren ikke har klart å betale gjelden sin. Og da vil vedkommende heller ikke kunne gjøre opp for seg i en reklamasjonssak. Derfor er det begrensede reklamasjonsmuligheter ved denne type salg. Enkelt fortalt: Det er ikke anledning til å heve kjøpe, men det kan kreves prisavslag i enkelte tilfeller. Men da må boligen være i vesentlig dårligere stand enn hva man kunne forvente og at den ikke er i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold gitt av megleren. Hvis man ikke får til en rimelig avtale, er søksmål mot kreditorene den eneste veien å gå. Konklusjon: Tvangssalg er en tung prosess både for kjøper og selger. Det beste er å undersøke boligen grundig før man legger inn bud.
Når skal det avholdes generalforsamling og hva skjer der?
Borettslaget kaller hvert år inn til generalforsamling. Her må du møte og bruke stemmeretten din. Foruten å vedta regnskapet, kan årsmøtet med kvalifisert flertall endre lagets vedtekter. Du kan selv foreslå saker til møtet, stille kritiske spørsmål eller foreslå nye medlemmer til styret. Hvis du ikke selv kan møte opp, gir du fullmakt til en annen andelseier som opptrer på dine vegne
I sameiet der jeg bor er det på fellesarealet oppført et antall garasjer. Men antallet er for lite i forhold til antall seksjoner. Det virker som om noen seksjonseiere har fått ”hevd” på garasjeplass. Er dette riktig?
Sameiet bør ta inn prioritetsregler i vedtektene for hvordan slik fellesgarasjeplass skal utnyttes. Vanligvis kan sameiemøtet med simpelt flertal bestemme at det gis midlertidig bruksrett etter en venteliste, og at andre sameiere rykker opp når vedkommende seksjon blir solgt. Hvis det derimot kan sies å være en bruksfordeling som berører de øvrige sameiere i en slik grad at det kan karakteriseres som å gå utover vanlig forvaltning i et sameie, kan det i særlige tilfeller bli aktuelt å kreve 2/3 flertall for slike regler på et sameiemøte. Det bør også gis regler for vederlag for bruken og om vedlikeholdsplikt for de som til enhver tid er brukere.
Jeg har kjøpt eierseksjon og vil ha med min gamle hund. Men styret nekter og viser til at det er totalforbud mot dyrehold i gården. Kan de det?
Selv om det er vedtatt forbud, kan brukere av eierseksjon likevel ha dyr dersom ”gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukere”. (Det står i eierseksjonsloven § 19). Ditt sosiale behov for hund må veies opp mot eventuell ulempe for andre i gården. Hvis det finnes allergikere i oppgangen, eller lufting av hunden er upraktisk i området, kan dette være nok til at hundeholdet blir nektet.
Jeg bor i et sameie med garasjeplass til alle. Nå skal det også investeres i ny, dyr lekeplass for barna. Jeg har verken bil eller barn. Er det da rettferdig at jeg betaler like mye i fellesutgifter som andre seksjonseiere som bruker begge deler?
Ja, det synes vi. Utgangspunktet er alltid at felleskostnadene skal fordeles etter sameiebrøken. Riktignok gir loven hjemmel for fordeling etter ”nytte”. Men for det første står det enhver fritt til å bruke fellesarealet eller ikke. Og når det gjelder lekeplassen, vil den sannsynligvis gjøre eiendommen mer attraktiv og øke omsetningsverdien både for fellesskapet og for din seksjon. Annerledes stiller det seg ved innretninger der forbruket kan måles, for eksempel ved strømforsyning eller klimaanlegg, eller etter tidsforbruk av felles vaskemaskin.
Jeg bor i et eierseksjonssameie fordelt på 2 blokker. Felleskostnadene betaler vi etter sameiebrøken. Men den andre blokka har heis, bl.a. fordi det bor en del eldre og funksjonshemmede der. Heisen kostet mye i anskaffelse og krever mye vedlikeholdskostnader. Jeg synes det er urettferdig at vi skal betale like mye i felleskostnader som de i heisblokka. Hva kan vi gjøre?
Eierseksjonsloven (§ 23) har som utgangspunkt at felleskostnadene skal fordeles etter sameiebrøken. Men hvis ”særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten” gir loven anledning til å vedtektsfeste avvik fra slik normalfordeling. Når nytten av heisen er så ulik fordelt, er det rimelig at dette gjenspeiler seg i kostnadsfordelingen i sameiet. Forsøk å få styret til å ta saken opp i sameiemøtet. Men for all del; forsøk å unngå millimeterrettferdighet ved at de i første etasje skal betale mindre enn de i 6. etasje i heisblokka!
Vi er tre studenter som vil kjøpe andel i et borettslag. Kan vi eie en andel og en bolig sammen, og hva hvis noen av oss vil flytte ut?
Den nye borettslagsloven åpner for at flere som ønsker å kjøpe bolig og bo sammen, kan gjøre dette. De blir da registrert som sameiere (medeiere) i den aktuelle andelen.
Hvis en av dere ønsker å flytte ut, blir dette regnet som bruksoverlatelse til de andre medeierne. Den som overlater bruken til de andre må fylle betingelsene for slik bruksoverlating, bl.a. må vedkommende ha bodd i boligen i minst ett av de to siste årene. Styret i laget skal ha melding om endringen. Et alternativ er at de gjenboende løser ut (kjøper etter takst) utflytterens del av andelen.
Jeg bor i borettslag og ønsker å prøve ut et samboerforhold med å bo hos min partner en tid. Borettslagets styre avslår søknaden om utleie for to år. Selv har jeg bodd i leiligheten i ni måneder.
Du har ikke lang nok botid til å komme inn under den automatiske utleieretten. Spørsmålet er om nektelsen kan virke urimelig overfor deg. To års utleie er det neppe grunnlag for, men det kan være rimelig å få iallfall ett år. Et moment i vurderingen er sannsynligheten for at du kommer tilbake. Styret ser det sikkert også slik at sjansen for det er mindre etter som tiden går. Midlertidig bruksoverlating er mest aktuelt ved nødvendig flytting ved tidsbegrenset skolegang, jobb annet sted, militærtjeneste og andre tungtveiende grunner.
Jeg har et lavt medlemsnummer i boligsamvirket her i byen. Nå ønsker jeg å kjøpe en borettsleilighet, men boligbyggelaget sier at det er en interessert kjøper som allerede bor i boligkomplekset og som vil bruke forkjøpsretten sin. Vedkommende er nokså ny andelseier. Er det virkelig mulig at vedkommende går foran meg med min lange ansiennitet?
De fleste borettslag har vedtekter om forkjøpsrett. Og mange følger mønstervedtektene med denne ordlyden: Dersom andel overdras, har andelseierne i borettslaget og dernest de øvrige andelseierne i boligbyggelaget – utpekt av styret i boligbyggelaget – forkjøpsrett.
Dessverre betyr dette for deg at du må stå tilbake for en som allerede bor i en leilighet i samme borettslag. I det hele tatt er forkjøpsretten i boligsamvirket mindre verd enn den gang det var prisregulering på borettsleiligheter.
Styret i sameiet har bestemt å seg for å skifte ut taket, og pålegger meg å betale ”min andel” av kostnaden. Kan de det ?
Hvis utbedringen av taket kan sies å være i tråd med vanlig, løpende vedlikehold, har styret rett til å sette i gang slike arbeider. Normalt vil imidlertid slike arbeider være behandlet og godkjent på et sameiemøte ved vanlig flertallsvedtak. Hvis arbeidene er svært omfattende eller de er så kostbare at de mer kan sammenliknes med ombygging, er det naturlig at spørsmålet om utførelse av slike arbeider blir behandlet på et sameiemøte, og til denne typen større arbeider kreves 2/3 flertall.
Denne typen vedlikeholdsarbeider, som er til felles beste for alle er det naturlig å fordele mellom sameierene i forhold til den enkeltes eierbrøk. Det ville være urimelig kun å belaste brukeren/brukerne av den øverste etasjen. Hvis du skulle nekte å betale din forholdsmessige andel av slike kostnader, kan styret ta pant i bruksenheten din for din del av kostnadene.
Jeg har kjøpt en leilighet som selger sier er en eierseksjon. Hva innebærer dette ?
Det betyr at du har kjøpt en ideell del (en sameiedel) av et leilighetskompleks med tilhørende indre og ytre fellesarealer. Du har fått en eksklusiv bruksrett til en bestemt leilighet og med en eiers fulle rådighet, både faktisk og juridisk. Du kan altså gjøre hva du vil med leiligheten ”din” så lenge det ikke kommer de øvrige samboerne til skade.
Husk at det i sameier er vedtatt ordensregler og vedtekter som er forpliktende for eierne. Her kan det f.eks. være inntatt bestemmelser om at det ikke er lov å montere antenner ol. utvendig, at markiser og annen solavskjerming skal være utformet på en spesiell måte og ha en viss farge etc.
Jeg har hørt at det er mulig å nedbetale hele eller deler av fellesgjelda i borettslaget. Er dette tilfelle ?
Det er nå blitt adgang til slik nedbetaling. Du kan altså redusere ”husleia” vesentlig ved å betale inn din andel av lagets fellesgjeld. Forutsetningen er imidlertid at borettslaget har vedtatt en slik ordning på sin generalforsamling. Generalforsamling, eller årsmøtet som det som også kalles, holdes en gang i året. Som andelseier kan du der fremme forslag om at laget skal ha slik nedbetalingsordning.
Jeg bor i borettslag og har fått lekkasje i et rør i gulvet på badet. Er det jeg eller laget som må bekoste utbedring?
Dersom røret et bygd inn i en bærende konstruksjon, for eksempel ligger under gulvplatene, er det laget som har vedlikeholdsansvaret. Borettslaget vil gjerne ha forsikring som dekker slik lekkasje eller rørbrudd. Rør som ligger i dagen eller i baderomsveggen faller utenom dersom ikke det foreligger forsikring for rørbrudd generelt.
Jeg bor i borettslag og vil anskaffe meg hund. Må jeg spørre laget om tillatelse?
Du må lese hva borettslagets vedtekter sier om dette. Ofte krever styret søknad om dyrehold og ha kontroll nyanskaffelser. De kan nekte dyrehold med mindre det dreier seg om et rent ”innedyr” eller der sterke sosiale grunner tilsier at nekting vil virke urimelig.
Jeg bor i borettslag og ønsker å bygge utvendig altan/veranda. Må dette godkjennes av laget?
Ja, du må innhente styrets tillatelse selv om bekoster arbeidet selv. Større utvendige endringer kan betinge kommunal tillatelse og dessuten føre til verdiforskjeller boenhetene imellom.
Jeg bor i borettslag og opplever at varmtvannsberederen svikter. Hvem skal dekke utgiftene til ny tank, jeg eller borettslaget?
Du må lese i lagets vedtekter om laget har påtatt seg kostnadene for utskifting eller reparasjon av innretningen. Det samme gjelder ved reparasjon eller utskifting av faste installasjoner som radiatorer, kjøkkenventilatorer og støvsugeruttak.
Jeg har kjøpt en seks år gammel borettsleilighet med feil i sluken på badet. Er det selgeren eller borettslaget som skal bekoste utbedringen?
Du må gå på selgeren her. Dette fordi laget krav mot håndverker eller byggmester/entreprenør er foreldet både etter oppføringsavtalen og håndverktjenesteloven.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
