Som med all annen teknologi og tekniske løsninger har lavenergiboliger og passivhus både fordeler og ulemper som det er nyttig å være klar over når man planlegger.
Opplagte fordeler med lavenergiboliger og passivhus er:
Noen ulemper, eller mer presist, utfordringer kan være:
Disse sammenfattede fordelene/ulempene er hentet fra, ”Energieffektive boliger for fremtiden”, en håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger.
I håndboken får man god informasjon om hvilke krav som stilles og hva som kan være fordeler og ulemper ved lavenergiboliger og passivhus, man får presentert kostnadseffektive og robuste energikonsepter for tre ulike ambisjonsnivåer (B: Lavenergiboliger, A: Passivhus og A+: Passivhus+) og blir guidet gjennom ulike energioptimale planløsninger. Boken presenterer også aktuelle produkter og teknologi som kan benyttes, og hvordan man kan gå frem i planleggings– og byggeprosessen. Boken er også innom tema som lønnsomhet, komfort og inneklima og avslutter med eksempler fra både inn- og utland.
Håndboken kan lastes ned gratis her: www.lavenergiboliger.no
Nei, dessverre. Å kunne bygge trygge baderom krever spesialutdannelse, også for rørleggere. Fagrådet for våtrom arrangerer spesialkurs og eksamen i kunnskap om Byggebransjens våtromsnorm. Kursing og eksamen for et fagarbeidersertifikat , for eksempel et våtromssertifikat, er altså bare en del av topputdannelsen som gir rett til å kalles "Godkjent våtromsbedrift". Be derfor om å få se på sertifikatet som tydelig skal vise at det er en Godkjent våtromsbedrift!
Fagrådet for våtrom arrangerer spesialkurs og eksamen i kunnskap om Byggebransjens våtromsnorm (BVN). Byggebransjens våtromsnorm er en tverrfaglig totalveiledning. Den består av en skriftlig samling av råd og illustrasjoner, over de byggemetoder, utstyrs- og materialvalg som gir best teknisk kvalitet på våtrom, både med tanke på driftssikkerhet og brukerkomfort. BVN er bygget på byggebransjens egen fagkunnskap og erfaringer til beste for forbrukere.
Å følge BVN er frivillig, men vil ved bruk sikre at våtrommet blir bygget i overensstemmende med kravene i byggtekniske forskrifter, eller enda bedre. BVN oppdateres jevnlig. Det er fagrådet for våtrom (FFV) som styrer BVN i samarbeid med Sintef Byggforsk.
Kursing og eksamen for et fagarbeidersertifikat, for eksempel et våtromssertifikat, er altså bare en del av topputdannelsen som gir rett til å kalles ”Godkjent våtromsbedrift”. Be derfor om å få se på sertifikatet som tydelig skal vise at det er en godkjent våtromsbedrift. Du kan også sjekke om bedriften er godkjent på nettsidene www.ffv.no
Byggebransjens våtromsnorm (BVN) er en erfaringsbasert kunnskapsbase utviklet av byggebransjen for å sikre bygging av trygge våtrom. BVN har siden starten i 1994 vært kontinuerlig oppdatert i takt med nye produkter, materialer, metoder og kunnskap. BVN er mer presis og utfyllende enn byggeforskriftene, men er frivillig å bruke. Det er derfor nødvendig med en egen avtale om at den skal brukes.
Rehabilitering av bad og våtrom er et søknadspliktig tiltak som krever foretak med ansvarsrett, dvs. sentral eller lokal godkjenning. Håndverkerforetak kan i tillegg søke om å bli godkjent våtromsbedrift. Disse er utdannet og sertifiserte av Fagrådet for våtrom (FFV).
Listen finnes på www.ffv.no. Godkjente våtromsbedrifter kan komme fra alle håndverkerfagene, for eksempel rørlegger, tømrer, murer, elektriker osv. Listen utvides og ajourføres.
Inngår du en avtale om at en godkjent våtromsbedrift skal bygge badet ditt etter BVN, forplikter den godkjente våtromsbedriften seg til å bruke sertifiserte håndverkere og godkjente produkter i bygging av badet ditt. Ved overlevering av det ferdige badet får du en grundig dokumentasjon som viser hvorledes arbeidet er utført, med beskrivelse av produktene og instruks om vedlikehold. Dokumentasjonen er nyttig ved salg. Den godkjente våtromsbedriften har totalansvar for badet, og du har derfor en bedrift å forholde deg til ved reklamasjon.
Forutsetninger:
Graddagstall er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 °C. Eksempelvis dersom døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17 - 10 = 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Jo høyere tall, desto kaldere klima. I dette regneeksempelet benyttes et gjennomsnitt av graddagstall fra 1971 – 2001.) Oversikt over graddagstall
Formel for å regne varmetapet: Qt = U A GD * 24t /1000 = kWh/år Der: U = U-verdi måles i W/[m2K] Her kan man legge inn grader Celsius A = Areal av vinduene GD = Graddagstall 24 t = 24 timer. Dette gjelder en bolig som er i bruk hele døgnet 1000 = Vi deler på 1000 for å få svaret i kWh i stedet for Wh.
Varmetap gamle vinduer: Qt = 2,8 W/[m2K] 30 m2 4730 °C *24h/1000 = 9 535 kWh/år
Varmetap nye vinduer: Qt = 1,0 W/[m2K] 30 m2 4730 °C * 24h/1000 = 3 405 kWh/år
Besparelse på å skifte 30 m2 vinduer med U-verdi 2,8 til U-verdi 1,0 er: Besparelse = 9 535 kWh/år – 3 405 kWh/år = 6 130 kWh/år.
Vindusskifte regnes ofte som et vedlikeholdstiltak som vil øke komforten i huset. Bedre tetting mellom karm og vegg vil i tillegg kunne gi et bedre inneklima og øke energibesparelsen.
Se gratis kjøpsveileder for vinduer
Se også leverandører av vinduer med U-verdi fra 1,0 og lavere på nettsiden til Enova Anbefaler
Enova har også en vinduskalkulator
Har du flere spørsmål knyttet til energibruk i bolig, kan du ringe Enova Svarer på gratis telefon: 800 49 003.
Vi tar utgangspunkt i en årsvarmefaktor på 2,4 for varmepumpen og at oppvarmingen utgjør 55 prosent av det totale energibehovet i boligen.
Forbruk oppvarming: 25 000 kWh/år 0,55 = 13 750 kWh/år Andel dekket av varmepumpe: 13 750 kWh/år 0,6 = 8 250 kWh/år Strømforbruk varmepumpe: 8 250 kWh/år / 2,4 = 3 450 kWh/år
Besparelse i strømforbruk med varmepumpe= 8 250 kWh/år – 3 450 kWh/år = 4 800 kWh/år
Se informasjon om luft/luft varmepumpe på Enova Hjemme
Svar: Nye krav og presiseringer rundt eksisterende krav til energiforsyning i bygg, gjeldene fra 1. juli 2010: 1. Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. 2. Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. 3. Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. 4. Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn 15 000 kWh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. 5 . Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå.
Statens bygningstekniske etat legger etter hvert ut veiledninger på hjemmesiden og har i dag (1/7-2010) lagt ut en ny nettside for byggeregler: http://www.be.no/beweb/regler/regeltop.html
Foreløpig er det en del som gjenstår, men utover sommeren og høsten blir veiledningene og annet støttemateriell stadig mer komplett. Følg med på www.be.no
Har du spørsmål om energibruk, er du velkommen til å ringe Enova Svarer, på gratis tel: 800 49 003
Det er vanskelig å gi noe utfyllende svar uten å ha sett badet.
Sanitærutstyr som skal flyttes og installering av nytt utstyr må ha vanntilførsel og avløp. Vurderer dere en totalrehabilitering av våtrommet? Da vil dere sannsynlig rive det gamle og bygge opp på nytt, og da er det enklere å flytte/montere nytt sanitærutstyr mht vanntilførsel og avløp.
Uansett må du sannsynligvis gjøre noen bygningsmessige inngrep for å koble det nye utstyret til eksisterende sanitæranlegg.
Du bør kontakte en rørlegger for en vurdering og pristilbud.
Du kan ikke gjøre røropplegget selv for siden å få det godkjent av rørlegger. Det er nok ikke noen rørleggere som vil ta på seg et slikt ansvar.
I Plan- og Bygningslovens § 106 står det at bygningstekniske installasjoner - innbefatter også rørarbeid - skal utføres av fagkyndig personell, dvs. svennebrev eller tilsvarende.
Verdikjeden for aktiv solvarme består av innsamling av solenergi, lagring av energien og distribusjon av den til romoppvarming og/eller som varmtvann. Hovedkomponentene i solvarmeanlegget er solfanger, varmelager og varmefordelingssystem. Et fungerende system trenger også rør, ventiler, pumper, ekspansjonskar og reguleringsanlegg. Det sistnevnte må være spesialtilpasset solenergi.
I Norge vil det ofte være riktig å dimensjonere et tappevannsystem slik at det dekker 40 til 60 prosent av behovet. Tilsvarende tall for kombinerte systemer, som gir både tappevann og varme, er 35 til 50 prosent. Hvor mye nyttiggjort energi som kan tilgodegjøres per kvadratmeter solfanger avhenger av hvilken type solfanger som benyttes, bruksmønster og systemets geografiske plassering.
Det vanligste er at vannet i solfangerkretsen ikke benyttes direkte, men at det avgir energi til oppvarming og varmtvannsproduksjon gjennom varmeveksling. Jo lavere temperatur det kan holdes i solfangeren, desto høyere blir systemvirkningsgraden. Gulvvarme er derfor en teknologi som passer godt sammen med solvarme, fordi temperaturnivået i oppvarmingskretsen er lavt.
Riktig økonomisk dimensjonering av et solenergisystem avhenger av faktorer som:
Solenergi kan brukes direkte til oppvarming av rom. Sollyset slipper gjennom glass og andre transparente materialer, slik at det kan absorberes i golv, vegger, tak og møbler. Disse avgir i neste omgang langbølget varmestråling. Varmen slipper ikke ut igjen, fordi glasset ikke er transparent for langbølget varmestråling. Disse prosessene skjer i praktisk talt alle bygninger uansett om de er designet for det eller ikke, og i en gjennomsnittlig norsk bolig dekker passiv solvarme ca. 10 prosent av det årlige opp varmingsbehovet i fyringssesongen. I virkeligheten er bidraget høyere, siden passiv solvarme bidrar til å redusere lengden på fyringssesongen. Vi kan øke bidraget fra passiv solvarme gjennom bevisst design og energieffektive materialer og konstruksjonsløsninger.
Passive solvarmesystem deles vanligvis inn i tre hovedgrupper:
Du kan lese mer om solenergi og løsninger på: www.fornybar.no – solenergi
Økt energibruk som følge av vannlekkasjer avhenger selvsagt av størrelsen på lekkasjen og temperaturen på vannet som lekker. Vi kan gjøre noen overslag som vil gi en god pekepinn, men som er noe forenklet.
Eksempel: Vi ser på siste eksempel og forutsetter at en kran lekker ca 100.000 liter i året. Vannet varmes opp fra 5 grader til 60 grader - vannet som lekker ut holder altså 60 grader.
Utregningen kan gjøres forenklet ved å bruke varmekapasiteten for vann: CP = 1,163 Wh/kg 0C.
1,163 Wh/liter 0C x 100.000 liter x 55 0C = 6.400 kWh
Dette er energimengden som må til for å varme opp 100.000 liter vann fra 5 til 60 grader.
Med en stipulert elektrisitetspris på 90 øre/kWh vil altså denne utette kranen alene medføre økte årlige energiutgifter på ca kr 5.760,-
Å reparere eller skifte ut utette kraner kan derfor være et svært godt energiøkonomisk tiltak.
Skal du spare energi så det monner, må du gjøre ting i riktig rekkefølge. Start med de grunnleggende tiltakene, gjerne i forbindelse med vedlikehold, oppussing, rehabilitering eller nybygging.
1. Reduser boligens energibehov
Når du skal gjennomføre energibesparende tiltak er det viktig å først prioritere tiltak som reduserer boligens behov for oppvarming. Etterisolering, utskifting av vinduer med høy evne til å holde på varmen og tetting, kan redusere behovet betraktelig- også for forholdsvis nye hus og ved nybygging. Kjøp elektrisk utstyr som bruker lite strøm. For husholdningsapparater finnes det energimerkeordninger som tydelig angir hvilke apparater som utnytter energien mest effektivt. Se etter A++ - merkede produkter.
2. Gjenbruk av varm luft og styringssystemer
Gjenbruk av varme kan du oppnå ved balansert ventilasjon som trekker varmen ut av den brukte lufta og overfører denne varmen til frisk luft før den sirkuleres i boligen. Slike systemer gir god luftkvalitet, og bidrar til et godt inneklima. Gjenbruk av varme er det lettest å gjøre noe med ved nybygging, ombygging eller ved oppussing/rehabilitering. De fleste av oss lufter ved å åpne vinduer og dører. Gode luftevaner hvor du lufter kort og effektivt er derfor viktig. Mange betaler dyrt for varme de ikke trenger fordi boligen står tom store deler av dagen, og fordi det ikke er nødvendig med full oppvarming av rom man ikke benytter. I dag finnes det gode tekniske løsninger og produkter som kan hjelpe deg til mer effektivt energibruk. Med et styringssystem kan du redusere energiforbruket med inntil 20 prosent. Samtidig oppnår du andre fordeler, som behagelig inneklima og økt komfort. Et automatisk varmestyringssystem omfatter alt fra romtermostater som styrer temperaturen individuelt for hver enkelt ovn til større systemer som styrer temperaturen i hele huset fra en sentral. Felles for dem alle er at de hjelper deg å utnytte energien mer effektivt og sørger for en jevn og behagelig temperatur tilpasset din døgnrytme og ditt oppvarmingsbehov. Styringssystemer kan også benyttes til å styre lysbruk og andre installasjoner.
3. Alternative varmekilder
Vurder mulighetene for å benytte alternative varmekilder. De grunnleggende tiltakene gjøres gjerne i forbindelse med nybygg, oppussing eller rehabilitering. Alternative energikilder kan også være aktuelle uten at det skal utføres større endringer på boligen. Moderne vedovner, pelletskaminer og ulike typer varmepumper er energieffektive alternativ til elektrisk oppvarming. Vannbåren varme gir høy komfort, kan legges i gulv eller som radiatorer, og kan for eksempel knyttes til en varmepumpe, solfanger eller pelletskjele.
Har du flere spørsmål knyttet til energibruk i bolig, kan du ringe Enovas gratis Svartjeneste på telefon: 800 49 003.
Skal du spare mye energi, må du vurdere omfattende tiltak som bedrer hyttas evne til å holde på varmen og redusere det totale energibehovet.
Det er når du skal pusse opp eller rehabilitere at det er enklest å gjøre omfattende tiltak for å spare energi. Derfor kan det være smart å orientere seg om de ulike alternativene tidligst mulig i prosessen. Da blir også investeringene lavest.
Om du ikke planlegger store tiltak, har du likevel mulighet til å spare energi:
Ved å bli en mer bevisst energibruker sparer du både penger og miljøet. De fleste av oss kan bruke mindre energi til oppvarming, og likevel beholde – eller øke – komforten på hytta. Tar du kontroll over varmen, tar du kontroll over energiforbruket.
Det finnes både enkle systemer som styrer ovner og mer avanserte systemer som styrer varme, lys, ventilasjon og alarmer/varsling mm. Varmestyringsanlegg gjør at alt tilknyttet utstyr kan samhandle optimalt for å møte dine behov med lavest mulig energibruk.
Foruten høye utgifter til oppvarming vil dårlig isolering og mangelfull vindtetting føre til kalde gulv og vegger. Hvor mye du skal isolere må vurderes ut fra hvor mye du bruker hytta.
Om du bytter ut glødepærene på hytta med andre alternativer, kan du redusere strømforbruket til lys til opp mot 80 prosent. Den enkleste måten å regulere lys og energiforbruk på, er å slå lyset av og på etter behov. Det finnes en rekke styringssystemer for kontroll av belysning på markedet. De fleste av disse kan styres via fjernkontroll, PC eller dagslysfølere og bevegelsessensorer.
Tips:
Mange tar med gammelt elektrisk utstyr til hytta, og tenker ikke så mye på at dette ofte bruker mye strøm. Her kan være mye å spare på å velge energieffektive hvite- og brunevarer.
Det ligger et sparepotensial i å bytte ut gamle panelovner med nye, eller bytte ut gamle termostater med nye. Dette er enkle tiltak som kan gjøres til en lav kostnad og med eksisterende teknologi.
Mange av landets hytter varmes opp av gamle vedovner. Nye rentbrennende ovner gir små utslipp og er langt mer energieffektive enn gamle ovner som ofte har ufullstendig forbrenning. De beste nye rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, mens gamle ovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 prosent. Peis er enda verre, og utnytter bare 10-25 prosent av varmen i veden.
Som en tommelfingerregel kan man gå ut fra at følgende isolerglassruter inneholder PCB:
I isolerglassruter ligger det en avstandsskinne mellom glassene. Her er det som regel preget inn hvem som har produsert vinduet og i hvilket år ruten er produsert. Om det er vanskelig å lese det som er preget inn, kan en lommelykt være til god hjelp. I utgangspunktet skal alle isolerglassruter som er produsert i de angitte intervallene regnes som PCB- holdige.
Det har vært et stort antall produsenter av isolerglass og det finnes ingen komplett oversikt over alle produsenter og hvordan de har merket sine vinduer. Til hjelp for avfallsbesittere og mottak har imidlertid Ruteretur utarbeidet en liste over de norske produsenter vi er kjent med og hvordan disse har merket sine vinduer. Dersom produsentnavnet ikke finnes på denne listen er det mest sannsynlig at vinduet er importert.
På hjemmesiden www.ruteretur.no kan en laste ned lister over vindustyper som inneholder og kan inneholde PCB. Her finnes det også oppskrifter på hvordan en kan identifisere sitt vindu, hvordan en håndterer vinduer og hvor vinduer kan avleveres. Du kan også lese mer om dette på www.enovaanbefaler.no - vindu
Ønsker du flere tips og råd om energieffektivisering og strømsparing er du velkommen til å ringe Enovas gratis svartjeneste for husholdninger på telefon: 800 49 003,via epost eller direkte chat, se: www.minenergi.no
Før du kjøper vindu
Tilstanden til eksisterende vinduer bør alltid vurderes av en fagperson. Utbedring av eldre vinduer kan være et alternativ. Hvis du er i tvil, kontakt kommunen der du bor for informasjon om hvilke regler som gjelder i forbindelse med vindustiltak. Husk også at fasadeendringer er søknadspliktige.
Vurder hvilke egenskaper du ønsker at vinduet ditt skal ha. Lavenergivindu, solavskjerming, ekstra støydemping osv. På www.enovaanbefaler.no finnes oversikter over anbefalte vindustyper og en vinduskalkulator for å beregne energibesparelsen på forskjellige vinduskvaliteter.
Er du usikker på hvordan du tar mål av vinduene for bestilling bør du la en fagperson utføre dette. Å bestille vindu med feil mål kan bli dyrt. Innhent gjerne tilbud og priser fra forskjellige leverandører, for prisene kan variere en del. Å sjekke referanser i forkant på det selskapet du vurderer å benytte er alltid smart.
Riktig montering
Korrekt montering av vinduene er en forutsetning for vinduets effektivitet. Har du for eksempel kjøpt et vindu med høy energieffektivitet, vil det rett og slett være bortkastet dersom det ikke monteres på riktig måte. Slurves det med monteringen ved innsetting av nye vinduer, risikerer du både lekkasjer, trekk og at vinduets egenskaper forringes.
Å kjøpe nye vinduer er en relativt kostbar investering. Da er det verdt å bruke noen tusen ekstra på profesjonell montering for å være sikker på at du får full effekt av vinduene dine og forsikre deg om at du ikke skader dem. Dersom man skal gjøre det selv bør man ha erfaring med byggearbeid. Det anbefales at man uansett rådfører seg med en fagperson før man går i gang, slik at man forsikrer seg om at man gjør alt riktig. De nye vinduene skal kunne vare og være funksjonelle i 30-40 år. Ved feilmontering og dårlig tetting risikerer du i verste fall lekkasjer som gjør at du må skifte vinduene etter kun få år.
Få flere gode råd og tips på disse sidene:
www.enovaanbefaler.no – vindu
www.minenergi.no – reduser behovet for energi – vinduer og dører og bytte vinduer.
Når det gjelder jordvarme er det gunstig med en grunnmasse med høy fuktighet, og myrjord er derfor den beste varmekilden, mens drenert sandjord er dårligst. Lengden på sløyfen du legger er avhengig av varmebehovet. Typisk varmeuttak i et jordvarmeanlegg er 15 til 20 W per meter kollektorslange. Typisk maksimal effektbehov for oppvarming (med varmt vann) i en eldre enebolig ved kysten i Sør-Norge er 70-100 W/m2. Man må også huske på at en slik varmepumpe ofte dimensjoneres for å dekke 60-90 prosent av det totale effektbehovet. For bergvarmepumper er varmeopptaket og følgelig nødvendig borehullsdybde avhengig av blant annet type bergarter, berggrunnens oppsprekking, nedslagsfeltets størrelse og terrengets helning. Det største varmeuttaket får en ved oppsprukket fjell og godt grunnvannstilsig. I tørre brønner med liten eller ingen vannmengde fylles borehullet med vann, borkaks eller en blanding av bentonitt og kvartssand for å bedre varmeledningen mellom fjellet og kollektorslangen. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet berggrunnskart og hydrologiske kart som kan brukes til å undersøke mulighetene for boring av en energibrønn, her finner du mer informasjon om dette: www.ngu.no
Etter avhendingsloven skal eiendommen være i samsvar med offentligrettslige krav som gjaldt da du kjøpte boligen. Hvis det ikke er tatt forbehold om dette fra selgeren og klagefristen på fem år ikke er utløpt, kan du fremme krav om bl.annet prisavslag overfor selgeren. Det er en forutsetning at du ikke bygde på selgerens sakkunnskap eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det da avtalen ble inngått. Er det tatt forbehold vil kravet være basert på hva selger viste eller burde vite om boligen.
Hvis boligen er utett vil områder som er dårlig isolert få lavere temperatur enn der isolasjonen er god. På et termografifoto vil slike områder avtegne seg med en annen farge slik at du enkelt ser hvor problemet ligger. Ettersom det er mye større varmetap gjennom vinduer enn vegger vil vinduene avtegne seg med mye lysere farger enn veggene.
Enkelt å finne ut isolasjonsevne
En termografering vil altså kunne avdekke isolasjonsevnen til vinduene. Dette kan være spesielt nyttig for å avdekke dårlig tetting ved karmen på vinduet. I forhold til isolasjonsevnen til selve vinduet kan man finne den gjennom å lese av produksjonsåret fra bunnen av vinduet, mellom glassene. Betegnelsen 2-65 betyr for eksempel at vinduet ble produsert i februar 1965. Når man vet produksjonsåret kan man sjekke det mot de forskriftskravene som var gjeldende da for å finne ut omtrentlig U-verdi. Dette er et mål på varmeisolasjonen og vil være lavere jo bedre isolasjonsevnen er. Er vinduene punkterte blir U-verdien selvfølgelig en god del dårligere, spesielt dersom de opprinnelig var gassfylte.
Når bør man skifte?
Hvis du bor i en bolig med isolerglassvinduer fra 60- og 70-tallet eller eldre, bør du vurdere å bytte vinduer. Vinduer som er mer enn 20 år gamle slipper ut ca 2,5 ganger mer varme enn nye vinduer. Bytte av vinduer vil altså vise seg på energikostnadene, dessuten vil komforten kunne bli mye bedre. Med nye vinduer får man nemlig mye mindre kaldras og opplevelse av trekk. Enova anbefaler lavenergivinduer med U-verdi 1,0 eller lavere. Med slike vinduer reduseres problemet med kaldras betydelig.
Man kan selv finne ut mulig besparelse ved bytte av vinduer på http://www.enovaanbefaler.no Her finner du også en oversikt over leverandører som har vinduer som oppfyller kravene til Enovas anbefalingsordning.
Ønsker du flere tips og råd om energieffektivisering og strømsparing er du velkommen til å ringe Enovas gratis Svartjeneste for husholdninger på telefon: 800 49 003, eller via mail: svarer@enova.no
Det finnes en rekke isolasjonsprodukter på markedet og det kan derfor være greit å ha grunnleggende kunnskaper om isolasjon når man skal gå til innkjøp av isolasjon og isolasjonsmaterialer.
Luften er viktig i isolasjon
Det finnes ulike bruksområder for isolasjon, men felles for nesten alle produkter er at de inneholder en god del luft. Årsaken til dette er at stillestående luft er blant de materialer som isolerer best. Derfor streber man etter å pakke inn mest mulig luft i isolasjonsmaterialet, enkelte produkter inneholder for eksempel 99 prosent luft.
Kvalitetsmål på isolasjon
Kvaliteten på isolasjon måles blant annet med varmeledningsevnen, som forteller hvor godt et material er til å transportere varme. Som mål på varmeledningsevnen brukes begrepet lambda-verdi. Lambda er en gresk bokstav som ofte forkortes til λ. Jo lavere λ-verdi et produkt har, desto bedre isolerer det. Verdien angis i Watt per meter og grader (W/mK), som altså sier hvor stor effekten på varmetapet er per meter tykkelse og grad forskjell mellom utendørs- og innendørstemperatur.
Vanlige isolasjonsmaterialer
Disse er de mest brukte typer isolasjon ved etterisolering:
Faktorer å vurdere ved valg av isolasjon
I forhold til valg av isolasjonsprodukt er altså λ-verdien en viktig faktor. For de nevnte typer isolasjon ligger denne som regel mellom 0,037-0,041 W/mK. Unntaket er polyuretanskum, som har en betraktelig bedre λ-verdi. Andre egenskaper til produktene som kan være viktige faktorer i et valg er fuktopptak, luftgjennomgang (som påvirker valg av vindsperre), egenskaper ved brannpåvirkning og lydabsorberende egenskaper.
På www.enovaanbefaler.no finnes det beskrivelser på ulike fremgangsmåter ved etterisolering. Der finnes det også en kalkulator som kan antyde mulig besparelse ved etterisolering.
Det kan være fornuftig å planlegge etterisolering sammen med fagpersoner. Ofte vil hele eller deler av jobben måtte utføres av dem. Bor du i blokk, bygård eller borettslag bør du ta opp saken med styret i borettslaget/sameiet eller på generalforsamlingen.
Termografering av veggene i forkant vil gi en god indikasjon på isoleringsgrad og lufttetthet. Om du skal isolere utvendig eller innvendig avhenger av din bolig og om du skal gjøre andre utbedringer samtidig. Utvendig isolering vil medføre høyere investeringer, men vil gi det beste resultatet med hensyn til energisparing og lufttetthet. Å hindre trekk inn i isolasjonen er svært viktig for et godt resultat. Det er spesielt viktig å få stoppet luftlekkasjer langs overgangen mellom vegg og gulv/tak og rundt vinduer.
Har du en bolig som trenger utskifting av utvendig kledning er det et passende tidspunkt å undersøke hvordan du kan legge bedre isolasjon.
Fordeler ved utvendig isolering:
Ulemper ved utvendig isolering kan være at det er krevende å bevare verdifulle fasader, vinduer og bygningsdetaljer. Vinduer må flyttes ut i veggen for å beholde det opprinnelige utseendet på vindusomrammingen. Overganger mot sokkel, inngangsparti, balkonger, vinduer og lignende er detaljer som kan være kompliserte. Takutstikkene blir redusert.
Større fasadeendringer skal som hovedregel byggeanmeldes, så her må du sjekke med ditt lokale byggesakskontor. Isolering av yttervegger kan også skje ved innblåsing av isolasjonsmateriale dersom det er hulrom i ytterveggen. Her vil det være viktig å kontakte fagpersoner for å kartlegge om det ligger til rette for innblåsing.
Innvendig isolering er aktuelt hvis ytterkledningen er god eller om fasaden har en estetisk verdi som du ønsker å bevare. Det er også aktuelt dersom du skal i gang med en total innvendig rehabilitering.
Fordelene med innvendig isolering er at isoleringsarbeidet ikke trenger utføres samtidig for hele boligen. Isoleringen kan begrenses til de viktigste rommene.
De største ulempene ved innvendig isolering kan være at utbedring av vindtetting og kuldebroer er vanskelig å få til. Installasjoner mot yttervegg må flyttes eller kles inn og etterisoleringen reduserer boligarealet.
Husets alder forteller mye om isolasjonsstandarden
Vær oppmerksom på at det ikke bare er isolasjonstykkelsen som avgjør hvor effektiv isolasjonen er. Utførelsen av arbeidet er også av vesentlig betydning.
For å tilfredsstille kravene til U- verdi etter nye byggeforskrifter (TEK 07), må det isoleres med 25 cm i yttervegg.
Ønsker du flere tips og råd om energieffektivisering og strømsparing er du velkommen til å ringe Enovas gratis Svartjeneste for husholdninger på telefon: 800 49 003, via mail: svarer@enova.no eller direkte chat, se: www.minenergi.no
Ved er en miljøvennlig oppvarmingsmetode fordi den ikke øker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Fyring med ved gir imidlertid utslipp av partikler til nærmiljøet og feil fyring og bruk av gamle ovner gir mer utslipp enn nødvendig.
Nye rentbrennende ovner gir små utslipp og er langt mer energieffektive enn gamle ovner som ofte har ufullstendig forbrenning. De beste nye rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, mens gamle ovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 prosent. Med dette utnyttes energien i veden mer effektivt. I tillegg reduseres røykgassforurensning og utslippene med inntil 90 prosent.
Besparelsen ved ny rentbrennende vedovn ligger mellom 20 - 60 prosent (i de fleste tilfeller ca 30 prosent) reduksjon i vedforbruket, avhengig av fyringsvaner og av alder/ type/ tilstand på gammel ovn.
Vedovner koster fra ca 5.000 til 30.000 kr (ikke medregnet montering). Den effektive prisen på favnved ligger normalt rundt 55-60 øre/kWh. Ifølge Norsk Ved var landsgjennomsnittet fra private produsenter i 2008 1730 kr/favn og dette tilsvarer ca 55 øre/kWh med en moderne vedovn. Ved kjøpt i sekker kan være dyrt – favnved er billigere. Den effektive vedprisen kan imidlertid variere en del:
Energiinnholdet i veden varierer ganske mye både med hensyn til fuktighet og vedtype. Brennverdien per fastkubikkmeter bjørk (20 prosent fuktighet) er ca 2 650 kWh. 1 fastkubikkmeter (fm3) tilsvarer ca 616 kg. 1 favn ved tilsvarer 1,6 fm3 Brennverdien i en favn blir da: 2.650 kWh/ fm3 x 1,6 fm3 = 4.240 kWh/favn
Fordeler med vedfyring:
Den skriftlige avtalen bør inneholde følgende:
Avtal på forhånd hvordan dere skal beregne prisen. Vi anbefaler at det avtales fast pris på arbeidet, inkludert materialer. Dersom håndverker ikke kan gi deg fast pris på forhånd, anbefaler vi deg å be om at det i kontrakten gis et prisoverslag.
Dersom det er gitt et prisoverslag kan ikke sluttregningen overstige dette med mer en maksimalt 15 %.
En prisangivelse anses å omfatte merverdiavgift, dersom dette ikke er spesifikt unntatt.
Avtal på forhånd når du skal betale. Dersom annet ikke er avtalt, er hovedregelen at det skal betales når arbeidet er ferdig.
Det er likevel mulig å inngå avtale om forskuddsbetaling og betaling underveis, men dette må følge klart av kontrakten. Ved betaling underveis, anbefaler vi at det at det kun skal betales for utført arbeid.
Forbrukerrådet anbefaler at det ikke avtales forskuddsbetaling.
Avtal en konkret dato for oppstart og ferdigstillelse av arbeidet. Ferdigstillingsdatoen er svært viktig da denne vil være utgangspunktet for beregning av eventuell dagmulkt, dersom dette er avtalt.
Det bør også avtales en plan for fremdrift dersom det er snakk om omfattende renoverings eller ombyggingsarbeider. Spesifiser gjerne når viktige milepæler skal være nådd.
Kontrakten bør også inneholde en kort beskrivelse av arbeidet som skal utføre og det ønskede resultat. Du kan legge den detaljerte prosjektbeskrivelsen som vedlegg.
Kontrakten bør vise til dette og alle andre vedlagte dokumenter; tegninger, leveransebeskrivelse, håndverkerens tilbud m.m.
Forbrukerrådet anbefaler at kontrakten inneholder en klausul om dagmulkt ved ev eventuell forsinkelse. Håndverkertjenesteloven gir deg ikke krav på dagmulkt, og det er derfor viktig at dette avtales skriftlig.
Byggeblankettene har bestemmelser om dagmulkt. Forbrukerrådet anbefaler bruk av disse.
Det bør aldri avtales at forbrukeren er ansvarlig for HMS på bygge- og arbeidsplasser. Kryss av for tjenesteyteren dersom du benytter Byggeblankettene.
Dersom det underveis er ønskelig eller behov for endringer og tilleggsarbeider, må du sørge for å endre kontrakten i samsvar med dette. Alternativt kan det inngås en egen skriftlig kontrakt for tilleggs- eller endringsarbeid. Som for det øvrige arbeidet bør det avtales pris, betaling, fremdrift, ferdigstillelse.
Lykke til med å pusse opp!
Ettersom oppvarmingsbehovet i en bolig har en sterk sammenheng med klimaforholdene og at oppvarming som regel utgjør mer enn 50 prosent av totalt energiforbruk, har geografisk beliggenhet stor betydning for energiforbruket. For eksempel kan det årlige energibehovet for oppvarming av samme eldre enebolig på 200 m2 ved kysten og høyfjellet i Sør-Norge estimeres til henholdsvis 22 200 kWh og 33 800 kWh. Dette er estimat basert på Enøk normtall, veiledende verdier for hva effekt- og energiforbruket bør være etter at lønnsomme energieffektiviseringstiltak er gjennomført.
Men statistikk viser at det ikke bare er klimaforholdene som styrer energiforbruket. Det finnes tydelige regionale forskjeller i husholdningenes energiforbruk, forskjeller som ikke kan knyttes kun til klimaforhold. To andre faktorer som påvirker energiforbruket er boforhold og inntekt. Har du en stor bolig trenger den mer energi til oppvarming. I husholdninger med høy inntekt brukes det vanligvis også mer strømkrevende utstyr, samtidig som boligen ofte har et generelt høyere forbruk.
En annen faktor som påvirker energiforbruket er energiprisen. En lavere energipris fører ofte til et høyere forbruk. Derfor kan noe av det høyere strømforbruket i Nord-Norge forklares med momsfritak og fritak for elektrisitetsavgift (for Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms).
Det kan være hensiktsmessig å bestille et passivhus. Et passivhus har veldig gode energikvaliteter. Det totale energibehovet til en bolig bygget etter en passivhusstandard er kun ca. 25 % av energibehovet av en vanlig bolig.
Grunnen til at det kalles passivhus, er at man bruker et passivt energidesign for å redusere energibehovet. De fem trinnene for passiv energidesign :
Trinn 1
Redusere varmetapet fra boligen mest mulig – arealeffektivitet, ekstra isolasjon og balansert ventilasjon
Trinn 2
Redusere elektrisitetsforbruket til lys og utstyr – energieffektive hvitevarer og belysning
Trinn 3
Utnytt solenergi – utnytt passiv solenergi, solskjerming og eventuelt solfangeranlegg til oppvarming av tappevann.
Trinn 4
Vis og kontroller energibruken – enkel og lettforståelig tilbakemelding til beboerne på deres energiforbruk
Trinn 5
Velg effektiv energiforsyning – velg den energikilden som er mest energieffektiv. For eksempel fjernvarme i byene og biobrensel i distriktene. Ved å bygge passivhus bidrar man også til et bedre globalt miljø fordi bruken av energiressurser reduseres vesentlig. Hvis alle byggene i Norge var passivhus, ville man redusere den totale årlige energibruken tilsvarende 16 gasskraftverk av den typen som skal bygges på Kårstø, eller ca. 100 Altakraftverk. Et passivhus er litt dyrere å bygge enn et vanlig hus, men disse kostnadene vil man som regel tjene inn igjen gjennom bruk. Ekstra investeringskostnader for et passivhus er i størrelsesorden 400-1100 kroner/m2. For en rekkehusleilighet på 100 m2, må man da ut med 40-110.000 kroner ekstra. Med sparte energikostnader på rundt 8.500 kr/år, vil ekstrainvesteringen være tilbakebetalt i løpet av 4-11år. Et viktig poeng med passivhus er imidlertid at de samlede månedlige utgiftene til energi, renter og avdrag på boliglånet vil være lavere enn for en tilsvarende bolig bygget etter alminnelig nybyggstandard. (Her finner du skjematisk oversikt over kriterier og typiske egenskaper ved lavenergiboliger og passivhus).
Ja, du kan søke om Grunnlån under forutsetning av at boligen vil inneholde en eller flere av Husbankens kvaliteter (universell utforming, energi/miljø), samt at du har betalingsevne for å betjene lånet.
Når du har bestemt deg for hvilken håndverker eller håndverkere du ønsker å engasjere, kan det være hensiktsmessig at dere sammen lager en detaljert beskrivelse av prosjektet. Særlig dersom det arbeidet som skal gjøres er omfattende. Be gjerne håndverkeren om råd og tips, for gode og seriøse fagfolk har mye kunnskap og kompetanse du kan dra nytte av. Detaljbeskrivelsen kan med fordel legges som et vedlegg til kontrakten og bør også inneholde en fremdriftsplan. Husk at håndverkeren har en veiledningsplikt ovenfor deg som forbruker. Han har plikt til å fortelle deg om tjenesten vil kunne gi deg det resultatet du ønsker, og plikt til å fraråde arbeid dersom han finner arbeidet uhensiktsmessig, urimelig eller urealistisk. Dette skal håndverkeren gjøre før arbeidet påbegynnes.
Alle bygg benytter seg til en viss grad av solenergi, men da oftest av passiv solvarme i form av innstråling gjennom for eksempel sydvendte vinduer. Vil man aktivt benytte seg av energi fra solen er solfangere det eneste rimelige alternativet per i dag. Solceller for å produsere elektrisitet, er fortsatt kun konkurransedyktig der man ikke har tilkobling til strømnettet.
En solfanger produserer varmt vann eller luft og kan gi et godt varmetilskudd den delen av året da solforholdene er gode. Så er det jo slik at den tiden på året vi trenger oppvarming mest, er det også minst sol. Derfor dimensjoneres ofte solfangeranlegg etter varmtvannsbehovet i et bygg, men også som tilleggsvarmekilde. En solfanger kan for eksempel benyttes i kombinasjon med en annen fornybar varmekilde, som en biokjele eller en varmepumpe, for å få varmt vann på en miljøvennlig måte også når solen ikke gir nok energi. For boliger er vanlige dimensjoneringstall 40-60 prosent av energibehovet i tappevannsystemer og 35-50 prosent av energibehovet i kombinerte systemer, altså oppvarming i tillegg til tappevann. Der varmtvannsbehovet er stort kan solfanger bli meget lønnsomme, for eksempel i vaskerier, svømmebasseng og på campingplasser. Solfangere er også en god del brukt til høy- og korntørking ved gårdsbruk.
Kjenner du deg igjen i noen av punktene nedenfor, kan et solfangeranlegg være et godt alternativ:
Enova har laget en kjøpsveileder for solfangere, som kan lastes ned fra: www.minenergi.no
I Enovas tilskuddsordning for husholdninger er det nå mulig å få støtte til kjøp av solfanger. Det kan bevilges støtte på 20 prosent av investeringen, inntil kroner 10 000,-. Søknadsskjema finnes på tilskudd2006.enova.no
Termografering er en sikker måte å dokumentere at isolasjon og vindtetthet er håndverksmessig utført. Derfor kan det være nyttig å få utført termografering dersom du skal kjøpe hus eller har kjøpt hus og ønsker å dokumentere utført standard.
Hva er termografering?
Termografier kan litt forenklet beskrives som bilder som viser temperaturforskjeller mellom de ulike bygningskomponentene. En termografering er aktuell å utføre i den kalde årstiden, siden det må være kaldt ute for å få best effekt av termograferingen. Kald luft utenfra vil kjøle ned overflaten rundt lekkasjer. Kalde områder registreres av termograferingsutstyret og vil synes som mørke ”stråler” fra lekkasjepunktet.
Termografering kan oppdage kuldebroer og utettheter
En termografering vil kunne avsløre dårlig isolasjon, men også kuldebroer og utettheter i vindsperren. En kuldebro er deler av bygningskonstruksjonen som leder kulde i langt større grad enn resten av konstruksjonen inn i bygget. I isolerte bygningskonstruksjoner vil kuldebroer bestå av materialer med relativt høy varmeledningsevne, som betong og metaller. Mye av effekten ved god isolering går bort dersom et stykke betong fungerer som en ”panelkuldeovn” og stråler kulde inn i bygningen.
Luftlekkasjer grunnet utettheter i vindsperren fører ofte til dårlig komfort og kan skade boligen. Mest plagsomt er ofte luftlekkasjer langs gulvlister, dette er gjerne årsaken til at enkelte boliger er kjent for å være gulvkalde. Fenomenet oppstår på grunn av ”skorsteinseffekten”; kaldluft trekkes inn på grunn av undertrykket som den stigende varmluften skaper. Dette skjer oftest i førsteetasjer, men luftlekkasjene langs gulvet er likevel ikke det farligste for konstruksjonen. Det er når varmluften stiger oppover i bygningen og lekker ut gjennom taket, at den ofte trekker fuktighet inn i konstruksjonen og gir råteskader.
Hvem utfører termografering?
Byggforsk anbefaler at de som hyres til å utføre termografering av bygninger må ha gode byggtekniske kunnskaper, kjenne til hvordan varmestråling opptrer i bygninger, mestre utstyret og kjenne gjeldende standarder (NS-EN 13187). Det Norske Veritas har egen sertifiseringsordning for byggtermografører. Det gir sikkerhet for at utførende termografør har tilstrekkelige basiskunnskaper.
Kostnader
Før man gjør en termografering kan man gjerne trykkteste boligen for å se om det er store utettheter og behov for videre undersøkelser. Selve trykktesten koster rundt 4000-5000 til kroner (for blokkleiligheter og eneboliger). En full termografering av boligen din vil koste mellom 15 000,- og 20 000,- for eneboliger og rundt 10 000,- til 12 000,- for blokkleiligheter. Da er også trykktesten inkludert i prisen.
Det er gjort en del undersøkelser på hvordan fordelingen av strømforbruket i norske husholdninger er. Av ulike grunner er det til dels store forskjeller mellom disse undersøkelsene. En interessant studie er gjennomført innenfor EU-programmet REMODECE. Programmet har som formål å øke kunnskapsnivået rundt energibruken i europeiske husholdninger. Her har norske SINTEF over tid gjort målinger i 100 norske boliger for å finne ut hvor vi bruker energien. Dette er spesielt interessant ettersom de fleste andre undersøkelser er gjort som spørreundersøkelser.
Studien viser altså at oppvarming står for over halvparten av det totale strømforbruket, og at vannvarming og belysning også er store kostnadsposter i strømregningen. Derfor er det mest å spare på å redusere oppvarmingsbehovet, være bevisst på varmtvannsforbruket og skifte ut noen glødepærer med sparepærer.
Den samme SINTEF-undersøkelsen viser hva strømforbruket er for de hvitevarer som finnes i norske husholdninger. Her er det store forskjeller mellom gammelt og nytt utstyr, da eldre utstyr som regel bruker mye mer strøm. I tabellen nedenfor vises årlig strømforbruk for hvitevarer i henhold til SINTEF-undersøkelsen.
Strømforbruk (kWh/år)
Forbrukstallet for frysere er høyere enn i mange andre europeiske land og kan gjenspeile at norske husholdninger ofte har flere apparater i bruk. Til gjengjeld har vi et forholdsvis lavt tall for kombinerte kjøleskap/fryser. Dette minner oss likevel på at det er knyttet en kostnad til fortsatt bruk av den gamle fryseren når vi kjøper oss nytt utstyr.
Mange synes det er liten sammenheng mellom norsk strømforbruk og store miljøpåvirkninger da norsk elektrisitetsproduksjon stort sett består av forholdsvis miljøvennlig vannkraft. I dag dekker vi for eksempel 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen gjennom vannkraft. Den siste prosenten av elektrisitetsproduksjonen dekkes av vindkraft og termisk kraftproduksjon, der man bruker gass- og/eller dampturbiner.
Strøm handles på et europeisk marked Men det er ikke den norske produksjonen av elektrisitet alene som er den interessante i denne sammenhengen. Ettersom det norske kraftmarkedet er integrert med de andre nordiske landene handles elektrisitet over grensene og vi bruker derfor faktisk en god del elektrisitet som er produsert i andre land. I årene 1997-2006 importerte Norge i gjennomsnitt 8,3 TWh elektrisitet årlig, omtrent 7 prosent av det totale forbruk. Riktignok eksporterer vi også elektrisitet, faktisk litt mer enn det vi importerer, men det er noen spesielle forhold ved produksjon av nettopp den elektrisitet vi importerer som fører til betraktelige utslipp av klimagasser og andre miljøpåvirkninger.
Import av strøm gir klimagassutslipp
Når vi bruker mer elektrisitet enn vi klarer å produsere i Norge, må vi altså importere elektrisitet for å dekke forbruket. Denne elektrisitet produseres som regel i forurensende kull- eller oljefyrte kraftverk i andre nordiske land eller lenger sør i Europa, ettersom det nordiske kraftsystemet er bygd sammen med kraftsystemene lenger sør. Grunnen til at det er kull- og oljefyrte kraftverk som står for denne produksjonen, er at de i motsetning til de fleste andre kraftverk er enkle å slå av og på. Derfor tas de kun i bruk en kort tid på året når etterspørselen blir stor nok. Noe av ditt og mitt elektrisitetsforbruk vil altså føre til utslipp av klimagasser. Kan vi redusere noe av forbruket trenger vi ikke å importere like mye elektrisitet og vi har da gjort noe som vil kunne være et miljøtiltak.
Beregninger som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort viser hva effektene blir når man reduserer Norges årlige strømforbruk med 1 terrawattime (til sammenligning er det totale årlige forbruket omtrent 110 terrawattimer). En slik reduksjon vil kunne påvirke sammensettingen av energisystemet i det europeiske marked. Beregningene viser at reduksjonen i energibruk vil både føre til en redusert import av kraft fra Europa og en redusert produksjon i nordiske kraftverk. Reduksjonen i produksjon i nordiske kraftverk vil først og fremst være i fossilfyrte kraftverk.
Spare strøm, forbedre miljøet.
Konklusjonen fra NVE er altså at hver kilowattime strøm spart i Norge vil føre til færre driftstimer i fossilfyrte kraftverk utenfor Norge. Dette vil gi mindre utslipp av klimagasser og mindre lokale miljøpåvirkninger der kraften produseres.
Hvis du bor i en bolig med isolerglassvinduer fra 60- og 70-tallet eller eldre, bør du vurdere å bytte vinduer. Jeg har oppsummert en del fordeler:
Det er gitt en overgangsperiode frem til 1. august 2009 der nye og gamle energibestemmelser gjelder side om side. For vinduer kan det altså enda en stund benyttes en U-verdi på 1,6 selv om de nye forskriftene angir en minimumsverdi på 1,2. Generelt anbefaler Enova en U-verdi på 1,0 eller lavere, se: www.enovaanbefaler.no
De nye kravene til glass/vinduer/dører er altså: U-verdi ≤ 1,2 W/m²K. U-verdikravet gjelder som gjennomsnitt for samlet areal av alle vinduer, glassfelt og dører i bygningen. For vinduer med ruter som er over ca. 0,9 m x 0,9 m kan en oppnå en U-verdi på 1,2 W/m²K på to alternative måter:
Ta kontakt med rørlegger og be om en skriftlig tilbakemelding. Hvis du ikke er fornøyd med svaret kan du kontakte Forbrukerrådet (på tlf. 815 58 200) for å få råd videre i saken.
Vannbåren varme er en fellesbetegnelse på sentralvarmesystemer der oppvarmet vann distribueres gjennom boligen, enten gjennom radiatorer eller gjennom varmerør i gulvet. Selv om et slikt system koster mer i installasjon enn elektriske panelovner, så vil de totale utgiftene i anleggets levetid ofte bli lavere. Hovedgrunnen til dette er at et slikt system er energifleksibelt - vannet kan varmes opp med flere ulike energibærere: Elektrisitet, olje/gass, varmepumpe, biobrensel, solenergi, fjernvarme, osv. På denne måten kan man i årene som kommer tilpasse seg de energibærerne som er rimeligst i bruk, og ikke måtte binde seg til for eksempel elektrisk oppvarming.
Vannbåren varme i gulv har en rekke fordeler:
Både gulvvarme og radiatorvarme koster et sted mellom kr 300,- og kr 600,- pr. kvadratmeter. Dette er avhengig av byggets størrelse, systemløsning og graden av automatisering. Rør lagt i betong er betydelig rimeligere enn dersom det legges i tregulv.
Det er et krav både i Teknisk forskrift og i Byggebransjens våtromsnorm om at det skal være fall på våtromsgulv. I veiledningen til Teknisk forskrift er tilstrekkelig fall beskrevet som et fall på 1:50 i en radius på 80 cm fra sluk i områder med regelmessig vannbelastning. Det er ikke et krav til fall på hele gulvet. Er badet bygget etter Byggebransjens våtromsnorm, BVN, stiller saken seg annerledes. I BVN er det et krav til fall på 1:50 i våte soner og 1:100 i tørre soner.
Dette står i veiledningen til § 8-37 om fukt i teknisk forskrift
Bad og vaskerom skal ha sluk, og golvet skal ha tilstrekkelig fall mot sluket for de delene av golvet som antas å bli utsatt for vann regelmessig. Golv, vegger og tak (himling) som kommer til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer. Bakenforliggende konstruksjoner og rom som kan påvirkes negativt av fukt, skal være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et egnet vanntett sjikt. Materialer velges slik at faren for mugg og soppdannelse blir minimal.
Ved nybygging kan du låne inntil 80 % av de totale kostnadene, dvs det er du som bestemmer hvor mye innenfor 80 % du ønsker å låne. Ved utbedring kan du låne inntil 100 % av de totale utbedringskostnadene, men lånet skal ikke overstige 90 % av antatt omsetningsverdi etter utbedringen.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)