Aktiv og passiv solvarme

Spørsmål:

Hva menes med aktiv og passiv solvarme og hvordan finne løsninger for dette i bolighus?

Svar:

Verdikjeden for aktiv solvarme består av innsamling av solenergi, lagring av energien og distribusjon av den til romoppvarming og/eller som varmtvann. Hovedkomponentene i solvarmeanlegget er solfanger, varmelager og varmefordelingssystem. Et fungerende system trenger også rør, ventiler, pumper, ekspansjonskar og reguleringsanlegg. Det sistnevnte må være spesialtilpasset solenergi.

I Norge vil det ofte være riktig å dimensjonere et tappevannsystem slik at det dekker 40 til 60 prosent av behovet. Tilsvarende tall for kombinerte systemer, som gir både tappevann og varme, er 35 til 50 prosent. Hvor mye nyttiggjort energi som kan tilgodegjøres per kvadratmeter solfanger avhenger av hvilken type solfanger som benyttes, bruksmønster og systemets geografiske plassering.

Det vanligste er at vannet i solfangerkretsen ikke benyttes direkte, men at det avgir energi til oppvarming og varmtvannsproduksjon gjennom varmeveksling. Jo lavere temperatur det kan holdes i solfangeren, desto høyere blir systemvirkningsgraden. Gulvvarme er derfor en teknologi som passer godt sammen med solvarme, fordi temperaturnivået i oppvarmingskretsen er lavt.

Riktig økonomisk dimensjonering av et solenergisystem avhenger av faktorer som:

• energipris
• geografisk plassering av bygningen
• kapitalkostnadene for solenergisystemet
• prosjektspesifikke forhold - for eksempel hvor godt solenergisystemet kan integreres i bygningen.

Passiv solvarme

Solenergi kan brukes direkte til oppvarming av rom. Sollyset slipper gjennom glass og andre transparente materialer, slik at det kan absorberes i golv, vegger, tak og møbler. Disse avgir i neste omgang langbølget varmestråling. Varmen slipper ikke ut igjen, fordi glasset ikke er transparent for langbølget varmestråling. Disse prosessene skjer i praktisk talt alle bygninger uansett om de er designet for det eller ikke, og i en gjennomsnittlig norsk bolig dekker passiv solvarme ca. 10 prosent av det årlige opp varmingsbehovet i fyringssesongen. I virkeligheten er bidraget høyere, siden passiv solvarme bidrar til å redusere lengden på fyringssesongen. Vi kan øke bidraget fra passiv solvarme gjennom bevisst design og energieffektive materialer og konstruksjonsløsninger.

Passive solvarmesystem deles vanligvis inn i tre hovedgrupper:

• Direkte system, hvor solstrålingen slipper inn i rommet gjennom lysåpninger.
• Indirekte system, hvor solstrålingen varmer opp en ”solvegg”. Denne består av et materiale som magasinerer varmen godt og oppholdsrommene varmes opp av den varme solveggen.
• Isolerte system, hvor solenergien fanges opp i et rom som er atskilt fra oppholdssonen, ofte kalt solrom eller glassgård.

Du kan lese mer om solenergi og løsninger på: www.fornybar.no – solenergi