Jordvarmepumpe

Spørsmål:

Vi bor i en eldre bolig i Sør Norge (kystklima) og vurderer å investere i jord eller bergvarmepumpe. Hvordan vet vi at grunnforholdene er av en slik art at den egner som for en varmepumpeløsning?

Svar:

Når det gjelder jordvarme er det gunstig med en grunnmasse med høy fuktighet, og myrjord er derfor den beste varmekilden, mens drenert sandjord er dårligst. Lengden på sløyfen du legger er avhengig av varmebehovet. Typisk varmeuttak i et jordvarmeanlegg er 15 til 20 W per meter kollektorslange. Typisk maksimal effektbehov for oppvarming (med varmt vann) i en eldre enebolig ved kysten i Sør-Norge er 70-100 W/m2. Man må også huske på at en slik varmepumpe ofte dimensjoneres for å dekke 60-90 prosent av det totale effektbehovet. For bergvarmepumper er varmeopptaket og følgelig nødvendig borehullsdybde avhengig av blant annet type bergarter, berggrunnens oppsprekking, nedslagsfeltets størrelse og terrengets helning. Det største varmeuttaket får en ved oppsprukket fjell og godt grunnvannstilsig. I tørre brønner med liten eller ingen vannmengde fylles borehullet med vann, borkaks eller en blanding av bentonitt og kvartssand for å bedre varmeledningen mellom fjellet og kollektorslangen. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet berggrunnskart og hydrologiske kart som kan brukes til å undersøke mulighetene for boring av en energibrønn, her finner du mer informasjon om dette: www.ngu.no