Ti prosent av alle byggskader skyldes feil og mangler på materialer og produkter. Nå har SINTEF Certification etablert et nytt nettsted for å gjøre det enklere å finne riktige byggevarer.
Verdikjeden for aktiv solvarme består av innsamling av solenergi, lagring av energien og distribusjon av den til romoppvarming og/eller som varmtvann. Hovedkomponentene i solvarmeanlegget er solfanger, varmelager og varmefordelingssystem. Et fungerende system trenger også rør, ventiler, pumper, ekspansjonskar og reguleringsanlegg. Det sistnevnte må være spesialtilpasset solenergi.
I Norge vil det ofte være riktig å dimensjonere et tappevannsystem slik at det dekker 40 til 60 prosent av behovet. Tilsvarende tall for kombinerte systemer, som gir både tappevann og varme, er 35 til 50 prosent. Hvor mye nyttiggjort energi som kan tilgodegjøres per kvadratmeter solfanger avhenger av hvilken type solfanger som benyttes, bruksmønster og systemets geografiske plassering.
Det vanligste er at vannet i solfangerkretsen ikke benyttes direkte, men at det avgir energi til oppvarming og varmtvannsproduksjon gjennom varmeveksling. Jo lavere temperatur det kan holdes i solfangeren, desto høyere blir systemvirkningsgraden. Gulvvarme er derfor en teknologi som passer godt sammen med solvarme, fordi temperaturnivået i oppvarmingskretsen er lavt.
Riktig økonomisk dimensjonering av et solenergisystem avhenger av faktorer som:
Solenergi kan brukes direkte til oppvarming av rom. Sollyset slipper gjennom glass og andre transparente materialer, slik at det kan absorberes i golv, vegger, tak og møbler. Disse avgir i neste omgang langbølget varmestråling. Varmen slipper ikke ut igjen, fordi glasset ikke er transparent for langbølget varmestråling. Disse prosessene skjer i praktisk talt alle bygninger uansett om de er designet for det eller ikke, og i en gjennomsnittlig norsk bolig dekker passiv solvarme ca. 10 prosent av det årlige opp varmingsbehovet i fyringssesongen. I virkeligheten er bidraget høyere, siden passiv solvarme bidrar til å redusere lengden på fyringssesongen. Vi kan øke bidraget fra passiv solvarme gjennom bevisst design og energieffektive materialer og konstruksjonsløsninger.
Passive solvarmesystem deles vanligvis inn i tre hovedgrupper:
Du kan lese mer om solenergi og løsninger på: www.fornybar.no – solenergi
Svar: Nye krav og presiseringer rundt eksisterende krav til energiforsyning i bygg, gjeldene fra 1. juli 2010: 1. Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. 2. Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. 3. Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. 4. Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn 15 000 kWh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. 5 . Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå.
Statens bygningstekniske etat legger etter hvert ut veiledninger på hjemmesiden og har i dag (1/7-2010) lagt ut en ny nettside for byggeregler: http://www.be.no/beweb/regler/regeltop.html
Foreløpig er det en del som gjenstår, men utover sommeren og høsten blir veiledningene og annet støttemateriell stadig mer komplett. Følg med på www.be.no
Har du spørsmål om energibruk, er du velkommen til å ringe Enova Svarer, på gratis tel: 800 49 003
Boligkjøp i utlandet er svært krevende. Nordmenn som kjøper bolig på egen hånd utenfor EU, for eksempel i Tyrkia, Thailand og Brasil, er overlatt til seg selv når problemer oppstår. Kjøper du feriebolig innenfor EU eller på Island, har du en viss trygghet i at det finnes et klagesystem om handelen går galt.
Under følger syv feil du må unngå ved kjøp av bolig i utlandet.
1. Kjøper med hjertet, ikke med hodet
Mange bruker for kort tid når de ser et forlokkende prospekt. Er du virkelig innstilt på en så lang vei til hytta, og har du vurdert om det heller vil lønne seg å leie enn å eie?
2. Betaler på forskudd
Noen nordmenn som betaler for eiendommen på forskudd ender dessverre opp med å miste pengene. Hvis du blir bedt om forskuddsbetaling, må du kreve bankgaranti for det innbetalte beløpet. Du bør også ta vare på kvittering for at beløpet er betalt inn.
3. Kjøper av selger som ikke eier eiendommen
En del selgere eier ikke eiendommen som selges. Forbrukerrådet anbefaler alle som skal kjøpe bolig i utlandet å sjekke om selgeren kommer fra et renommert firma. Be om dokumentasjon og spør etter referanser.
4. Undersøker ikke skattereglene
Har du sjekket om du må betale eiendomsskatt i det landet du ønsker å kjøpe feriebolig? Det kan hende du må betale eiendomsskatt i det landet eiendommen ligger, samt skatt i forbindelse med kjøp og salg. Muligens må du også betale skatt til norske skattemyndigheter. Kostnadene ved kjøp, samt hvor mye man skatter av leieinntekter, salgsgevinst og ved arv, varierer også kraftig fra land til land.
5. Bruker ikke meglere med sikkerhet
Hvis du kjøper gjennom en megler som ikke har stilt sikkerhet, er det sjelden noe å hente om firmaet ikke holder det de lover. Du kan undersøke i Kredittilsynet hvorvidt et norske firma faller inn under eiendomsmeklingsloven og om de har stilt sikkerhet. Mange av aktørene på markedet er annonsører eller agenter. Virksomheten deres faller utenfor den beskyttelsen som eiendomsmeglingsloven gir, og de trenger ikke å stille sikkerhet for virksomheten sin. Agenten er selgerens mann, som kun representerer oppdragsgiver og utelukkende ivaretar hans interesser. I Norge har ikke agenter lov til å bistå med kontrakter eller formidling av betaling.
6. Setter seg ikke inn i lover
Ikke ta det for gitt at salg av fast eiendom i utlandet skjer på samme måte som i Norge. Ta deg tid til å sette deg inn i lover og regler i det landet du vurderer å kjøpe bolig i før du går i gang med handelen. Vi nordmenn mestrer sjelden språket og kjenner ikke til kulturen, forhandlingsskikker og regelverket i det landet vi kjøper bolig. Dette er det også viktig å ta høyde for i en kjøpeprosess.
7. Signerer kontrakter de ikke skjønner
Sørg for at du forstår hva du skriver under på, ikke bare i grove trekk, men detaljene også. Har du ikke de tekniske, juridiske eller språklige kunnskapene du trenger for å kunne signere kontrakten, bør du søke hjelp hos fagfolk først. Vær heller ikke redd for å kreve svar fra selger. Ikke nøl med å stille spørsmål og be om dokumentasjon for svarene du får. Firmaer kan gå konkurs før eiendommen er ferdig oppført. Banksikkerhet er da helt nødvendig for ikke å tape alt.
Alle bygg benytter seg til en viss grad av solenergi, men da oftest av passiv solvarme i form av innstråling gjennom for eksempel sydvendte vinduer. Vil man aktivt benytte seg av energi fra solen er solfangere det eneste rimelige alternativet per i dag. Solceller for å produsere elektrisitet, er fortsatt kun konkurransedyktig der man ikke har tilkobling til strømnettet.
En solfanger produserer varmt vann eller luft og kan gi et godt varmetilskudd den delen av året da solforholdene er gode. Så er det jo slik at den tiden på året vi trenger oppvarming mest, er det også minst sol. Derfor dimensjoneres ofte solfangeranlegg etter varmtvannsbehovet i et bygg, men også som tilleggsvarmekilde. En solfanger kan for eksempel benyttes i kombinasjon med en annen fornybar varmekilde, som en biokjele eller en varmepumpe, for å få varmt vann på en miljøvennlig måte også når solen ikke gir nok energi. For boliger er vanlige dimensjoneringstall 40-60 prosent av energibehovet i tappevannsystemer og 35-50 prosent av energibehovet i kombinerte systemer, altså oppvarming i tillegg til tappevann. Der varmtvannsbehovet er stort kan solfanger bli meget lønnsomme, for eksempel i vaskerier, svømmebasseng og på campingplasser. Solfangere er også en god del brukt til høy- og korntørking ved gårdsbruk.
Kjenner du deg igjen i noen av punktene nedenfor, kan et solfangeranlegg være et godt alternativ:
I Enovas tilskuddsordning for husholdninger er det nå mulig å få støtte til kjøp av solfanger. Det kan bevilges støtte på 20 prosent av investeringen, inntil kroner 10 000,-. Søknadsskjema finnes på tilskudd2006.enova.no
Termografering er en sikker måte å dokumentere at isolasjon og vindtetthet er håndverksmessig utført. Derfor kan det være nyttig å få utført termografering dersom du skal kjøpe hus eller har kjøpt hus og ønsker å dokumentere utført standard.
Hva er termografering? Termografier kan litt forenklet beskrives som bilder som viser temperaturforskjeller mellom de ulike bygningskomponentene. En termografering er aktuell å utføre i den kalde årstiden, siden det må være kaldt ute for å få best effekt av termograferingen. Kald luft utenfra vil kjøle ned overflaten rundt lekkasjer. Kalde områder registreres av termograferingsutstyret og vil synes som mørke ”stråler” fra lekkasjepunktet.
Termografering kan oppdage kuldebroer og utettheter
En termografering vil kunne avsløre dårlig isolasjon, men også kuldebroer og utettheter i vindsperren. En kuldebro er deler av bygningskonstruksjonen som leder kulde i langt større grad enn resten av konstruksjonen inn i bygget. I isolerte bygningskonstruksjoner vil kuldebroer bestå av materialer med relativt høy varmeledningsevne, som betong og metaller. Mye av effekten ved god isolering går bort dersom et stykke betong fungerer som en ”panelkuldeovn” og stråler kulde inn i bygningen.
Luftlekkasjer grunnet utettheter i vindsperren fører ofte til dårlig komfort og kan skade boligen. Mest plagsomt er ofte luftlekkasjer langs gulvlister, dette er gjerne årsaken til at enkelte boliger er kjent for å være gulvkalde. Fenomenet oppstår på grunn av ”skorsteinseffekten”; kaldluft trekkes inn på grunn av undertrykket som den stigende varmluften skaper. Dette skjer oftest i førsteetasjer, men luftlekkasjene langs gulvet er likevel ikke det farligste for konstruksjonen. Det er når varmluften stiger oppover i bygningen og lekker ut gjennom taket, at den ofte trekker fuktighet inn i konstruksjonen og gir råteskader.
Hvem utfører termografering?
Byggforsk anbefaler at de som hyres til å utføre termografering av bygninger må ha gode byggtekniske kunnskaper, kjenne til hvordan varmestråling opptrer i bygninger, mestre utstyret og kjenne gjeldende standarder (NS-EN 13187). Det Norske Veritas har egen sertifiseringsordning for byggtermografører. Det gir sikkerhet for at utførende termografør har tilstrekkelige basiskunnskaper.
Kostnader
Før man gjør en termografering kan man gjerne trykkteste boligen for å se om det er store utettheter og behov for videre undersøkelser. Selve trykktesten koster rundt 4000-5000 til kroner (for blokkleiligheter og eneboliger). En full termografering av boligen din vil koste mellom 15 000,- og 20 000,- for eneboliger og rundt 10 000,- til 12 000,- for blokkleiligheter. Da er også trykktesten inkludert i prisen.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)