Nytt og nyttig

Energirådgiver Stig Allan Stokvik ved Enova Svarer.

Dersom en som privatperson ønsker å bygge et passivhus vil det i første omgang være nyttig og sette seg en del inn i den informasjonen som er tilgjengelig rundt passivhus. Dette vil gi et godt utgangspunkt for videre planlegging og kontakten med samarbeidspartnere og leverandører. Det finnes i dag mye fagstoff rund passivhus på diverse hjemmesider.

Tips til sider med informasjon om passivhus:

www.enova.no

www.husbanken.no

www.lavenergiboliger.no

www.passiv.no

www.sintef.no/byggforsk

For å se hvordan andre planlegger og bygger passivhus har Enova lagt ut forbildeprosjekter på sin hjemmeside. Se www.enova.no – næring –bolig, bygg og anlegg – forbildeprosjekter

Neste trinn vil være å kontakte en arkitekt eller et byggefirma som du mener har den nødvendige interessen og kunnskapen for å hjelpe deg videre med din idé. Arkitekt eller byggefirma kan så gjennom Enovas forbildeprogram komme videre med innledende rådgivning gjennom kontakt med Enova og et rådgiverteam med kompetanse på passivhus.

Etter en innledende runde med vurdering av prosjektidé - og løsninger, vil det være muligheter for ytterligere prosjektstøtte og investeringstøtte. Dette forutsetter at prosjektet oppfyller de kriterier som Enova setter for slik støtte. Arkitekt/byggefirma må da søke Enova om støtte fra forbildeprogrammet og vil være den som inngår avtale med Enova. Som privatperson er det ikke anledning til å søke direkte til forbildeprogrammet.

Programtekst, kriterier og støttenivåer kan studeres her: www.enova.no – næring – bolig, bygg og anlegg – programtekst – klikk på link under delprogram 3 – forbildeprogram. Enova avholder også kurs flere steder i landet for å øke kompetansen for passivhuskonseptet. Se oversikt her: www.enova.no – næring – startkurs i planlegging av passivhus.

Har du spørsmål om energibruk, er du velkommen til å ringe Enova Svarer, på gratis tel: 800 49 003

Energirådgiver Stig Allan Stokvik ved Enova Svarer.

Passivhus skiller seg fra ”vanlige” boliger ved at det stilles vesentlig strengere krav til byggets varmetap, tetting etc. Å bygge et passivhus skal medføre at varmebehovet blir vesentlig lavere. Dette oppnås ved å stille strenge krav til isoleringsgrad (U- verdier) på vegger, gulv, tak, vinduer og dører, og krav til at bygget oppføres med minimale luftlekkasjer og varmelekkasjer (kuldebroer).

Begrepet passivhus gjenspeiler at det i hovedsak benyttes passive løsninger med lang levetid. Fordelene med passivhus er i hovedtrekk et lavt energiforbruk og bedre komfort. Valg av passivhus må ses på som en langsiktig investering.

Det stilles også krav til ventilasjonsanlegget og andre tekniske installasjoner. Det er også avgjørende at fukt ikke bygges inne i løpet av byggeprosessen. Bygging av passivhus krever derfor spesiell kompetanse både ved planlegging og utførelse.

Totalt energibehov i et passivhus vil typisk ligge rundt 60 – 70 kWh/m2. Et passivhus oppført med 150 m2 oppvarmet areal vil ut fra dette ha et årlig energibehov på ca 9 000 – 10 500 kWh. Med gjennomsnitt energipris på 80 øre/kWh vil årlige energiutgifter ligge rundt 7 000 – 8 500 kroner. Målt energibruk på passivhus i Tyskland har vært nede i 30 – 35 kWh/m2.

Noen klare fordeler med passivhus:

• Bygningskropp, vindtetting og utforming blir bedre prosjektert og utførelsen krever nøyaktighet, kompetanse og bedre kvalitetssikring.
• Passivhus vil føre til en vesentlig reduksjon av energibruk, og driftsutgifter.
• Passivhus er i all hovedsak basert på kjent og robust teknologi. Erfaringer fra Østerrike, Tyskland og Sverige viser også at de stramme kravene til bygningsutførelse er praktisk gjennomførbare uten store kostnadsmessige konsekvenser.
• Passivhus har kraftig redusert behov for oppvarmingsinstallasjoner. Ofte vil det være tilstrekkelig med kun en radiator eller panelovn i boligen, i tillegg til gulvvarme i våtrom (komfortkrav). Godt isolerte vinduer medfører at radiator/panelovn ikke trenger å plasseres under vindu i forhold til problemet med kaldras. Dette gir god innredningsfleksibilitet, tilnærmet det man får ved bruk av gulvvarme eller takvarme.
• Med tanke på en fremtidig usikker energisituasjon og potensielt høye energipriser, vil det med stor sannsynlighet bli etterspørsel etter boliger med meget lavt energibehov. Passivhus vil derfor trolig bli svært ettertraktede boliger i fremtidens boligmarked.
• Fra 1. juli 2010 skal alle nye bygg energimerkes. Ett passivhus vil kunne få beste energimerke noe som vil øke boligens markedsverdi ytterligere.

Utfordringer med passivhus vil være økte investeringskostnader, høyere krav til håndverkere og utførelsen og arkitektoniske rammebetingelser (kompakthet, utforming av fasader osv.)

En ny norsk standard for oppføring av passivhus er nå fastsatt. Standarden setter minstekrav til energibehov til oppvarming, beregningskriterier og minstekrav til bygningsdeler og installasjoner. Dette er kriterier som kan brukes for prosjektering, sertifisering og dokumentasjon for boliger som kan klassifiseres som passivhus. Denne blir retningsgivende for hvordan passivhus skal bygges i Norge.

Standarden kan bestilles fra Standard Norge - www.standard.no - og har benevnelsen: NS 3700:2010 - Kriterier for passivhus og lavenergihus - Boligbygninger.

Enova ønsker sammen med andre aktører å bidra til at fokuset og kompetansen rundt passivhus blir større og har gjennom et forbildeprogram lansert modeller, støtteordninger, kurs etc for å komme videre. Forbildeprogrammet vil trolig være et viktig bidrag til at de som planlegger å bygge nytt vil vurdere å bygge passivhus.

Byggebransjens våtromsnorm (BVN) er en erfaringsbasert kunnskapsbase utviklet av byggebransjen for å sikre bygging av trygge våtrom. BVN har siden starten i 1994 vært kontinuerlig oppdatert i takt med nye produkter, materialer, metoder og kunnskap. BVN er mer presis og utfyllende enn byggeforskriftene, men er frivillig å bruke. Det er derfor nødvendig med en egen avtale om at den skal brukes.

Rehabilitering av bad og våtrom er et søknadspliktig tiltak som krever foretak med ansvarsrett, dvs. sentral eller lokal godkjenning. Håndverkerforetak kan i tillegg søke om å bli godkjent våtromsbedrift. Disse er utdannet og sertifiserte av Fagrådet for våtrom (FFV).

Listen finnes på www.ffv.no. Godkjente våtromsbedrifter kan komme fra alle håndverkerfagene, for eksempel rørlegger, tømrer, murer, elektriker osv. Listen utvides og ajourføres.

Inngår du en avtale om at en godkjent våtromsbedrift skal bygge badet ditt etter BVN, forplikter den godkjente våtromsbedriften seg til å bruke sertifiserte håndverkere og godkjente produkter i bygging av badet ditt. Ved overlevering av det ferdige badet får du en grundig dokumentasjon som viser hvorledes arbeidet er utført, med beskrivelse av produktene og instruks om vedlikehold. Dokumentasjonen er nyttig ved salg. Den godkjente våtromsbedriften har totalansvar for badet, og du har derfor en bedrift å forholde deg til ved reklamasjon.

Du kan ikke gjøre røropplegget selv for siden å få det godkjent av rørlegger. Det er nok ikke noen rørleggere som vil ta på seg et slikt ansvar.

I Plan- og Bygningslovens § 106 står det at bygningstekniske installasjoner - innbefatter også rørarbeid - skal utføres av fagkyndig personell, dvs. svennebrev eller tilsvarende.

Verdikjeden for aktiv solvarme består av innsamling av solenergi, lagring av energien og distribusjon av den til romoppvarming og/eller som varmtvann. Hovedkomponentene i solvarmeanlegget er solfanger, varmelager og varmefordelingssystem. Et fungerende system trenger også rør, ventiler, pumper, ekspansjonskar og reguleringsanlegg. Det sistnevnte må være spesialtilpasset solenergi.

I Norge vil det ofte være riktig å dimensjonere et tappevannsystem slik at det dekker 40 til 60 prosent av behovet. Tilsvarende tall for kombinerte systemer, som gir både tappevann og varme, er 35 til 50 prosent. Hvor mye nyttiggjort energi som kan tilgodegjøres per kvadratmeter solfanger avhenger av hvilken type solfanger som benyttes, bruksmønster og systemets geografiske plassering.

Det vanligste er at vannet i solfangerkretsen ikke benyttes direkte, men at det avgir energi til oppvarming og varmtvannsproduksjon gjennom varmeveksling. Jo lavere temperatur det kan holdes i solfangeren, desto høyere blir systemvirkningsgraden. Gulvvarme er derfor en teknologi som passer godt sammen med solvarme, fordi temperaturnivået i oppvarmingskretsen er lavt.

Riktig økonomisk dimensjonering av et solenergisystem avhenger av faktorer som:

• energipris
• geografisk plassering av bygningen
• kapitalkostnadene for solenergisystemet
• prosjektspesifikke forhold - for eksempel hvor godt solenergisystemet kan integreres i bygningen.

Passiv solvarme

Solenergi kan brukes direkte til oppvarming av rom. Sollyset slipper gjennom glass og andre transparente materialer, slik at det kan absorberes i golv, vegger, tak og møbler. Disse avgir i neste omgang langbølget varmestråling. Varmen slipper ikke ut igjen, fordi glasset ikke er transparent for langbølget varmestråling. Disse prosessene skjer i praktisk talt alle bygninger uansett om de er designet for det eller ikke, og i en gjennomsnittlig norsk bolig dekker passiv solvarme ca. 10 prosent av det årlige opp varmingsbehovet i fyringssesongen. I virkeligheten er bidraget høyere, siden passiv solvarme bidrar til å redusere lengden på fyringssesongen. Vi kan øke bidraget fra passiv solvarme gjennom bevisst design og energieffektive materialer og konstruksjonsløsninger.

Passive solvarmesystem deles vanligvis inn i tre hovedgrupper:

• Direkte system, hvor solstrålingen slipper inn i rommet gjennom lysåpninger.
• Indirekte system, hvor solstrålingen varmer opp en ”solvegg”. Denne består av et materiale som magasinerer varmen godt og oppholdsrommene varmes opp av den varme solveggen.
• Isolerte system, hvor solenergien fanges opp i et rom som er atskilt fra oppholdssonen, ofte kalt solrom eller glassgård.

Du kan lese mer om solenergi og løsninger på: www.fornybar.no – solenergi