Som med all annen teknologi og tekniske løsninger har lavenergiboliger og passivhus både fordeler og ulemper som det er nyttig å være klar over når man planlegger.
Opplagte fordeler med lavenergiboliger og passivhus er:
Noen ulemper, eller mer presist, utfordringer kan være:
Disse sammenfattede fordelene/ulempene er hentet fra, ”Energieffektive boliger for fremtiden”, en håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger.
I håndboken får man god informasjon om hvilke krav som stilles og hva som kan være fordeler og ulemper ved lavenergiboliger og passivhus, man får presentert kostnadseffektive og robuste energikonsepter for tre ulike ambisjonsnivåer (B: Lavenergiboliger, A: Passivhus og A+: Passivhus+) og blir guidet gjennom ulike energioptimale planløsninger. Boken presenterer også aktuelle produkter og teknologi som kan benyttes, og hvordan man kan gå frem i planleggings– og byggeprosessen. Boken er også innom tema som lønnsomhet, komfort og inneklima og avslutter med eksempler fra både inn- og utland.
Håndboken kan lastes ned gratis her: www.lavenergiboliger.no
Nei, dessverre. Å kunne bygge trygge baderom krever spesialutdannelse, også for rørleggere. Fagrådet for våtrom arrangerer spesialkurs og eksamen i kunnskap om Byggebransjens våtromsnorm. Kursing og eksamen for et fagarbeidersertifikat , for eksempel et våtromssertifikat, er altså bare en del av topputdannelsen som gir rett til å kalles "Godkjent våtromsbedrift". Be derfor om å få se på sertifikatet som tydelig skal vise at det er en Godkjent våtromsbedrift!
Fagrådet for våtrom arrangerer spesialkurs og eksamen i kunnskap om Byggebransjens våtromsnorm (BVN). Byggebransjens våtromsnorm er en tverrfaglig totalveiledning. Den består av en skriftlig samling av råd og illustrasjoner, over de byggemetoder, utstyrs- og materialvalg som gir best teknisk kvalitet på våtrom, både med tanke på driftssikkerhet og brukerkomfort. BVN er bygget på byggebransjens egen fagkunnskap og erfaringer til beste for forbrukere.
Å følge BVN er frivillig, men vil ved bruk sikre at våtrommet blir bygget i overensstemmende med kravene i byggtekniske forskrifter, eller enda bedre. BVN oppdateres jevnlig. Det er fagrådet for våtrom (FFV) som styrer BVN i samarbeid med Sintef Byggforsk.
Kursing og eksamen for et fagarbeidersertifikat, for eksempel et våtromssertifikat, er altså bare en del av topputdannelsen som gir rett til å kalles ”Godkjent våtromsbedrift”. Be derfor om å få se på sertifikatet som tydelig skal vise at det er en godkjent våtromsbedrift. Du kan også sjekke om bedriften er godkjent på nettsidene www.ffv.no
Byggebransjens våtromsnorm (BVN) er en erfaringsbasert kunnskapsbase utviklet av byggebransjen for å sikre bygging av trygge våtrom. BVN har siden starten i 1994 vært kontinuerlig oppdatert i takt med nye produkter, materialer, metoder og kunnskap. BVN er mer presis og utfyllende enn byggeforskriftene, men er frivillig å bruke. Det er derfor nødvendig med en egen avtale om at den skal brukes.
Rehabilitering av bad og våtrom er et søknadspliktig tiltak som krever foretak med ansvarsrett, dvs. sentral eller lokal godkjenning. Håndverkerforetak kan i tillegg søke om å bli godkjent våtromsbedrift. Disse er utdannet og sertifiserte av Fagrådet for våtrom (FFV).
Listen finnes på www.ffv.no. Godkjente våtromsbedrifter kan komme fra alle håndverkerfagene, for eksempel rørlegger, tømrer, murer, elektriker osv. Listen utvides og ajourføres.
Inngår du en avtale om at en godkjent våtromsbedrift skal bygge badet ditt etter BVN, forplikter den godkjente våtromsbedriften seg til å bruke sertifiserte håndverkere og godkjente produkter i bygging av badet ditt. Ved overlevering av det ferdige badet får du en grundig dokumentasjon som viser hvorledes arbeidet er utført, med beskrivelse av produktene og instruks om vedlikehold. Dokumentasjonen er nyttig ved salg. Den godkjente våtromsbedriften har totalansvar for badet, og du har derfor en bedrift å forholde deg til ved reklamasjon.
Svar: Nye krav og presiseringer rundt eksisterende krav til energiforsyning i bygg, gjeldene fra 1. juli 2010: 1. Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. 2. Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. 3. Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. 4. Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn 15 000 kWh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. 5 . Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå.
Statens bygningstekniske etat legger etter hvert ut veiledninger på hjemmesiden og har i dag (1/7-2010) lagt ut en ny nettside for byggeregler: http://www.be.no/beweb/regler/regeltop.html
Foreløpig er det en del som gjenstår, men utover sommeren og høsten blir veiledningene og annet støttemateriell stadig mer komplett. Følg med på www.be.no
Har du spørsmål om energibruk, er du velkommen til å ringe Enova Svarer, på gratis tel: 800 49 003
Enkelte kommuner, som Oslo, gir støtte til visse enøk-tiltak, som å skifte ut vedovn med pelletsovn. Slike tiltak er gjerne tidsbegrensede, så sjekk nettstedet til kommunen du bor i.
Husbanken har ulike låneordninger til redusert energibruk i boliger:
Installasjon av varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg
Enova har ansvar for statens arbeid knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova gir (pr november 2004) ikke tilskudd til private boligeiere, bare til profesjonelle aktører.
Energirådgiver Stig Allan Stokvik ved Enova Svarer.
Dersom en som privatperson ønsker å bygge et passivhus vil det i første omgang være nyttig og sette seg en del inn i den informasjonen som er tilgjengelig rundt passivhus. Dette vil gi et godt utgangspunkt for videre planlegging og kontakten med samarbeidspartnere og leverandører. Det finnes i dag mye fagstoff rund passivhus på diverse hjemmesider.
Tips til sider med informasjon om passivhus:
For å se hvordan andre planlegger og bygger passivhus har Enova lagt ut forbildeprosjekter på sin hjemmeside. Se www.enova.no – næring –bolig, bygg og anlegg – forbildeprosjekter
Neste trinn vil være å kontakte en arkitekt eller et byggefirma som du mener har den nødvendige interessen og kunnskapen for å hjelpe deg videre med din idé. Arkitekt eller byggefirma kan så gjennom Enovas forbildeprogram komme videre med innledende rådgivning gjennom kontakt med Enova og et rådgiverteam med kompetanse på passivhus.
Etter en innledende runde med vurdering av prosjektidé - og løsninger, vil det være muligheter for ytterligere prosjektstøtte og investeringstøtte. Dette forutsetter at prosjektet oppfyller de kriterier som Enova setter for slik støtte. Arkitekt/byggefirma må da søke Enova om støtte fra forbildeprogrammet og vil være den som inngår avtale med Enova. Som privatperson er det ikke anledning til å søke direkte til forbildeprogrammet.
Programtekst, kriterier og støttenivåer kan studeres her: www.enova.no – næring – bolig, bygg og anlegg – programtekst – klikk på link under delprogram 3 – forbildeprogram. Enova avholder også kurs flere steder i landet for å øke kompetansen for passivhuskonseptet. Se oversikt her: www.enova.no – næring – startkurs i planlegging av passivhus.
Har du spørsmål om energibruk, er du velkommen til å ringe Enova Svarer, på gratis tel: 800 49 003
Energirådgiver Stig Allan Stokvik ved Enova Svarer.
Passivhus skiller seg fra ”vanlige” boliger ved at det stilles vesentlig strengere krav til byggets varmetap, tetting etc. Å bygge et passivhus skal medføre at varmebehovet blir vesentlig lavere. Dette oppnås ved å stille strenge krav til isoleringsgrad (U- verdier) på vegger, gulv, tak, vinduer og dører, og krav til at bygget oppføres med minimale luftlekkasjer og varmelekkasjer (kuldebroer).
Begrepet passivhus gjenspeiler at det i hovedsak benyttes passive løsninger med lang levetid. Fordelene med passivhus er i hovedtrekk et lavt energiforbruk og bedre komfort. Valg av passivhus må ses på som en langsiktig investering.
Det stilles også krav til ventilasjonsanlegget og andre tekniske installasjoner. Det er også avgjørende at fukt ikke bygges inne i løpet av byggeprosessen. Bygging av passivhus krever derfor spesiell kompetanse både ved planlegging og utførelse.
Totalt energibehov i et passivhus vil typisk ligge rundt 60 – 70 kWh/m2. Et passivhus oppført med 150 m2 oppvarmet areal vil ut fra dette ha et årlig energibehov på ca 9 000 – 10 500 kWh. Med gjennomsnitt energipris på 80 øre/kWh vil årlige energiutgifter ligge rundt 7 000 – 8 500 kroner. Målt energibruk på passivhus i Tyskland har vært nede i 30 – 35 kWh/m2.
Noen klare fordeler med passivhus:
Utfordringer med passivhus vil være økte investeringskostnader, høyere krav til håndverkere og utførelsen og arkitektoniske rammebetingelser (kompakthet, utforming av fasader osv.)
En ny norsk standard for oppføring av passivhus er nå fastsatt. Standarden setter minstekrav til energibehov til oppvarming, beregningskriterier og minstekrav til bygningsdeler og installasjoner. Dette er kriterier som kan brukes for prosjektering, sertifisering og dokumentasjon for boliger som kan klassifiseres som passivhus. Denne blir retningsgivende for hvordan passivhus skal bygges i Norge.
Standarden kan bestilles fra Standard Norge - www.standard.no - og har benevnelsen: NS 3700:2010 - Kriterier for passivhus og lavenergihus - Boligbygninger.
Enova ønsker sammen med andre aktører å bidra til at fokuset og kompetansen rundt passivhus blir større og har gjennom et forbildeprogram lansert modeller, støtteordninger, kurs etc for å komme videre. Forbildeprogrammet vil trolig være et viktig bidrag til at de som planlegger å bygge nytt vil vurdere å bygge passivhus.
Du kan ikke gjøre røropplegget selv for siden å få det godkjent av rørlegger. Det er nok ikke noen rørleggere som vil ta på seg et slikt ansvar.
I Plan- og Bygningslovens § 106 står det at bygningstekniske installasjoner - innbefatter også rørarbeid - skal utføres av fagkyndig personell, dvs. svennebrev eller tilsvarende.
Verdikjeden for aktiv solvarme består av innsamling av solenergi, lagring av energien og distribusjon av den til romoppvarming og/eller som varmtvann. Hovedkomponentene i solvarmeanlegget er solfanger, varmelager og varmefordelingssystem. Et fungerende system trenger også rør, ventiler, pumper, ekspansjonskar og reguleringsanlegg. Det sistnevnte må være spesialtilpasset solenergi.
I Norge vil det ofte være riktig å dimensjonere et tappevannsystem slik at det dekker 40 til 60 prosent av behovet. Tilsvarende tall for kombinerte systemer, som gir både tappevann og varme, er 35 til 50 prosent. Hvor mye nyttiggjort energi som kan tilgodegjøres per kvadratmeter solfanger avhenger av hvilken type solfanger som benyttes, bruksmønster og systemets geografiske plassering.
Det vanligste er at vannet i solfangerkretsen ikke benyttes direkte, men at det avgir energi til oppvarming og varmtvannsproduksjon gjennom varmeveksling. Jo lavere temperatur det kan holdes i solfangeren, desto høyere blir systemvirkningsgraden. Gulvvarme er derfor en teknologi som passer godt sammen med solvarme, fordi temperaturnivået i oppvarmingskretsen er lavt.
Riktig økonomisk dimensjonering av et solenergisystem avhenger av faktorer som:
Solenergi kan brukes direkte til oppvarming av rom. Sollyset slipper gjennom glass og andre transparente materialer, slik at det kan absorberes i golv, vegger, tak og møbler. Disse avgir i neste omgang langbølget varmestråling. Varmen slipper ikke ut igjen, fordi glasset ikke er transparent for langbølget varmestråling. Disse prosessene skjer i praktisk talt alle bygninger uansett om de er designet for det eller ikke, og i en gjennomsnittlig norsk bolig dekker passiv solvarme ca. 10 prosent av det årlige opp varmingsbehovet i fyringssesongen. I virkeligheten er bidraget høyere, siden passiv solvarme bidrar til å redusere lengden på fyringssesongen. Vi kan øke bidraget fra passiv solvarme gjennom bevisst design og energieffektive materialer og konstruksjonsløsninger.
Passive solvarmesystem deles vanligvis inn i tre hovedgrupper:
Du kan lese mer om solenergi og løsninger på: www.fornybar.no – solenergi
Ja det vil normalt holde å bygge en lavenergibolig. Vanligvis defineres lavenergiboliger som boliger med total energibruk under 100 kWh/m2år, mens de nye forskriftene setter et krav om total energibruk under 125 kWh/m2år.
Nye energikrav:
En bygning skal være så energieffektiv at den enten tilfredstiller de krav som er angitt i rammekravene under (1), eller så skal den tilfredstille de energitiltakene, U-verdiene, som er listet opp (2).
1) Samlet netto energibehov for bygningen skal ikke være større enn:
Bygningskategori - Rammekrav kWh/m2 BRA år
Småhus 125 + 1600/ oppvarmet BRA Boligblokk 120 Barnehager 150 Kontorbygg 165 Skolebygg 135 Universitet/høyskole 180 Sykehus 325 Sykehjem 235 Hoteller 240 Idrettsbygg 185 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 Lett industri, verksteder 185
2) Som alternativ til rammekrav for netto energibehov beskrevet over, kan kravet til bygningens energieffektivitet oppfylles ved at et sett med energitiltak er innfridd. Disse kravene er i hovedsak:
U-verdi yttervegg: 0,18 W/m2K (Tilsvarer 22 cm isolasjon med varmeledningsevne, = 0,039)
U-verdi tak: 0,13 W/m2K (Tilsvarer 30 cm isolasjon med varmeledningsevne, = 0,039)
U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m2K (Tilsvarer 26 cm isolasjon med varmeledningsevne, = 0,039)
U-verdi vindu: 1,2 W/m2K
De nye energikravene finner du her: http://www.be.no/PDFs/forskriftSAKTEKendr2007.pdf
Dersom overtakelsen av din nye bolig blir forsinket, kan du ha krav på dagmulkt. Dagmulktskravet følger av bustadoppføringslovas § 18.
Hvis du ikke kan overta boligen til det tidspunkt som er avtalt, har du krav på dagmulkt for hver dag forsinkelsen varer. Entreprenøren kan ha krav på tilleggsfrist dersom forbrukeren krever endringer eller tilleggsarbeid som forsinker arbeidet, forhold på forbrukerens side som forsinker arbeidet eller forhold som er utenfor entreprenørens kontroll. Det er imidlertid en forutsetning at entreprenøren har sendt melding til forbrukeren om at han krever tilleggsfrist.
Det er viktig å merke seg at det er overtakelsen av boligen som må være forsinket. Hvis forbrukeren ikke har rimelig grunn til å motsette seg overtakelse, vil selve overtakelsen avskjære dagmulktskravet selv om det fortsatt gjenstår noe arbeid. Det gjenstående arbeidet kan imidlertid betraktes som mangler ved boligen som man for eksempel kan kreve utbedret.
Dagmulkt er en standardisert erstatning for de ekstrautgifter og ulemper som forbrukeren utsettes for ved at overtakelsen blir forsinket, noe som innebærer at forbrukeren slipper å dokumentere det faktiske økonomiske tapet. Det kan ikke avtales lavere dagmulkt enn 1 promille av det samlede vederlaget. Dersom avtalen også omfatter eiendomsrett til grunnen, skal dagmulktssatsen være på minst 0,75 promille.
Dagmulkt beregnes ut fra det samlede vederlaget inkludert justeringer for tilleggsarbeid og endringer. Merverdiavgiften skal også være inkludert i beregningen.
Dagmulkt kan kreves for alle dager, også søndager og helligdager. Når overtakelsen først er forsinket, kan entreprenøren heller ikke kreve fradrag for ferie. Begrunnelsen for dette er at ulempen for forbrukeren er den samme om det er ukedag eller helligdag.
Dagmulkten er begrenset oppad til 100 dager. Hvis forsinkelsen varer ut over 100 dager, kan forbrukeren kreve erstatning for sitt faktiske økonomiske tap i den etterfølgende perioden, og eventuelt heve avtalen.
Kravet om dagmulkt kan fremsettes overfor entreprenøren så snart forsinkelsen har oppstått, men det mest vanlige er å vente med dette til sluttoppgjøret skal finne sted.
Selv om det ikke kan avtales vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det som følger av bustadoppføringslova, er man ikke pålagt å kreve dagmulkt. Dette innebærer at man etter at forsinkelsen har oppstått kan avtale annen kompensasjon enn det man har krav på etter loven. I praksis vil entreprenøren ofte tilby for eksempel hvitevarer eller parkett som kompensasjon for forsinkelsen. Spørsmålet blir i slike tilfeller om man har gitt avkall på dagmulktskravet ved å inngå en slik avtale.
Forbrukerrådet anbefaler derfor at du setter deg inn i hvilke rettigheter du har før du skriver under en avtale om kompensasjon med entreprenøren.
Det er anledning til å avtale forskuddsbetaling. Hovedregelen er at man skal betale trinnvis, i takt med arbeidet på bygget.
Dette betyr at forskuddet ikke skal overstige verdien av materialene og arbeidet som er tilført tomten. Forskuddsbetaling kan også avtales hvis man får en selvskyldnergaranti for det forskuddet man betaler.
Hvis man kjøper både tomt og hus av entreprenør, kan man kun avtale forskuddsbetaling før overtakelse av eiendommen, mot at man får en selvskyldnergaranti.
I alle tilfeller skal det stå igjen 10 % av kjøpesummen til etter overtakelse av boligen.
Entreprenøren kan kreve tilleggsfrist i tre tilfeller:
For det første hvis forbrukeren har bestilt endringer eller tilleggsarbeid som forsinker arbeidet.
For det andre dersom arbeidet blir forsinket fordi forbruker ikke medvirker som avtalt, for eksempel ikke betaler i samsvar med betalingsplan eller ikke bidrar med arbeid som han har tatt på seg å gjøre selv. Dette gjelder også hvis andre entreprenører som forbrukeren har ansvaret for, forsinker arbeidet (ved delte entrepriser).
Siste alternativ er hvis arbeidet blir forsinket pga en hindring utenfor entreprenørens kontroll, altså at det skjer noe uventet, og at entreprenøren ikke har mulighet til å hindre forsinkelsen pga dette.
Det er viktig å merke seg at entreprenøren må kreve fristforlengelse ved å gi melding til forbrukeren, og denne meldingen må gis så raskt som mulig etter at entreprenøren blir klar over årsaken til forsinkelsen.
Hvis ingen av disse omstendighetene foreligger, eller det ikke er gitt melding, skal boligen leveres til avtalt tid, og dersom det ikke gjøres, kan forbruker kreve dagmulkt.
Det kan være hensiktsmessig å bestille et passivhus. Et passivhus har veldig gode energikvaliteter. Det totale energibehovet til en bolig bygget etter en passivhusstandard er kun ca. 25 % av energibehovet av en vanlig bolig.
Grunnen til at det kalles passivhus, er at man bruker et passivt energidesign for å redusere energibehovet. De fem trinnene for passiv energidesign :
Trinn 1
Redusere varmetapet fra boligen mest mulig – arealeffektivitet, ekstra isolasjon og balansert ventilasjon
Trinn 2
Redusere elektrisitetsforbruket til lys og utstyr – energieffektive hvitevarer og belysning
Trinn 3
Utnytt solenergi – utnytt passiv solenergi, solskjerming og eventuelt solfangeranlegg til oppvarming av tappevann.
Trinn 4
Vis og kontroller energibruken – enkel og lettforståelig tilbakemelding til beboerne på deres energiforbruk
Trinn 5
Velg effektiv energiforsyning – velg den energikilden som er mest energieffektiv. For eksempel fjernvarme i byene og biobrensel i distriktene. Ved å bygge passivhus bidrar man også til et bedre globalt miljø fordi bruken av energiressurser reduseres vesentlig. Hvis alle byggene i Norge var passivhus, ville man redusere den totale årlige energibruken tilsvarende 16 gasskraftverk av den typen som skal bygges på Kårstø, eller ca. 100 Altakraftverk. Et passivhus er litt dyrere å bygge enn et vanlig hus, men disse kostnadene vil man som regel tjene inn igjen gjennom bruk. Ekstra investeringskostnader for et passivhus er i størrelsesorden 400-1100 kroner/m2. For en rekkehusleilighet på 100 m2, må man da ut med 40-110.000 kroner ekstra. Med sparte energikostnader på rundt 8.500 kr/år, vil ekstrainvesteringen være tilbakebetalt i løpet av 4-11år. Et viktig poeng med passivhus er imidlertid at de samlede månedlige utgiftene til energi, renter og avdrag på boliglånet vil være lavere enn for en tilsvarende bolig bygget etter alminnelig nybyggstandard. (Her finner du skjematisk oversikt over kriterier og typiske egenskaper ved lavenergiboliger og passivhus).
Ja, du kan søke om Grunnlån under forutsetning av at boligen vil inneholde en eller flere av Husbankens kvaliteter (universell utforming, energi/miljø), samt at du har betalingsevne for å betjene lånet.
Alle bygg benytter seg til en viss grad av solenergi, men da oftest av passiv solvarme i form av innstråling gjennom for eksempel sydvendte vinduer. Vil man aktivt benytte seg av energi fra solen er solfangere det eneste rimelige alternativet per i dag. Solceller for å produsere elektrisitet, er fortsatt kun konkurransedyktig der man ikke har tilkobling til strømnettet.
En solfanger produserer varmt vann eller luft og kan gi et godt varmetilskudd den delen av året da solforholdene er gode. Så er det jo slik at den tiden på året vi trenger oppvarming mest, er det også minst sol. Derfor dimensjoneres ofte solfangeranlegg etter varmtvannsbehovet i et bygg, men også som tilleggsvarmekilde. En solfanger kan for eksempel benyttes i kombinasjon med en annen fornybar varmekilde, som en biokjele eller en varmepumpe, for å få varmt vann på en miljøvennlig måte også når solen ikke gir nok energi. For boliger er vanlige dimensjoneringstall 40-60 prosent av energibehovet i tappevannsystemer og 35-50 prosent av energibehovet i kombinerte systemer, altså oppvarming i tillegg til tappevann. Der varmtvannsbehovet er stort kan solfanger bli meget lønnsomme, for eksempel i vaskerier, svømmebasseng og på campingplasser. Solfangere er også en god del brukt til høy- og korntørking ved gårdsbruk.
Kjenner du deg igjen i noen av punktene nedenfor, kan et solfangeranlegg være et godt alternativ:
Enova har laget en kjøpsveileder for solfangere, som kan lastes ned fra: www.minenergi.no
I Enovas tilskuddsordning for husholdninger er det nå mulig å få støtte til kjøp av solfanger. Det kan bevilges støtte på 20 prosent av investeringen, inntil kroner 10 000,-. Søknadsskjema finnes på tilskudd2006.enova.no
Termografering er en sikker måte å dokumentere at isolasjon og vindtetthet er håndverksmessig utført. Derfor kan det være nyttig å få utført termografering dersom du skal kjøpe hus eller har kjøpt hus og ønsker å dokumentere utført standard.
Hva er termografering?
Termografier kan litt forenklet beskrives som bilder som viser temperaturforskjeller mellom de ulike bygningskomponentene. En termografering er aktuell å utføre i den kalde årstiden, siden det må være kaldt ute for å få best effekt av termograferingen. Kald luft utenfra vil kjøle ned overflaten rundt lekkasjer. Kalde områder registreres av termograferingsutstyret og vil synes som mørke ”stråler” fra lekkasjepunktet.
Termografering kan oppdage kuldebroer og utettheter
En termografering vil kunne avsløre dårlig isolasjon, men også kuldebroer og utettheter i vindsperren. En kuldebro er deler av bygningskonstruksjonen som leder kulde i langt større grad enn resten av konstruksjonen inn i bygget. I isolerte bygningskonstruksjoner vil kuldebroer bestå av materialer med relativt høy varmeledningsevne, som betong og metaller. Mye av effekten ved god isolering går bort dersom et stykke betong fungerer som en ”panelkuldeovn” og stråler kulde inn i bygningen.
Luftlekkasjer grunnet utettheter i vindsperren fører ofte til dårlig komfort og kan skade boligen. Mest plagsomt er ofte luftlekkasjer langs gulvlister, dette er gjerne årsaken til at enkelte boliger er kjent for å være gulvkalde. Fenomenet oppstår på grunn av ”skorsteinseffekten”; kaldluft trekkes inn på grunn av undertrykket som den stigende varmluften skaper. Dette skjer oftest i førsteetasjer, men luftlekkasjene langs gulvet er likevel ikke det farligste for konstruksjonen. Det er når varmluften stiger oppover i bygningen og lekker ut gjennom taket, at den ofte trekker fuktighet inn i konstruksjonen og gir råteskader.
Hvem utfører termografering?
Byggforsk anbefaler at de som hyres til å utføre termografering av bygninger må ha gode byggtekniske kunnskaper, kjenne til hvordan varmestråling opptrer i bygninger, mestre utstyret og kjenne gjeldende standarder (NS-EN 13187). Det Norske Veritas har egen sertifiseringsordning for byggtermografører. Det gir sikkerhet for at utførende termografør har tilstrekkelige basiskunnskaper.
Kostnader
Før man gjør en termografering kan man gjerne trykkteste boligen for å se om det er store utettheter og behov for videre undersøkelser. Selve trykktesten koster rundt 4000-5000 til kroner (for blokkleiligheter og eneboliger). En full termografering av boligen din vil koste mellom 15 000,- og 20 000,- for eneboliger og rundt 10 000,- til 12 000,- for blokkleiligheter. Da er også trykktesten inkludert i prisen.
Mange synes det er liten sammenheng mellom norsk strømforbruk og store miljøpåvirkninger da norsk elektrisitetsproduksjon stort sett består av forholdsvis miljøvennlig vannkraft. I dag dekker vi for eksempel 99 prosent av elektrisitetsproduksjonen gjennom vannkraft. Den siste prosenten av elektrisitetsproduksjonen dekkes av vindkraft og termisk kraftproduksjon, der man bruker gass- og/eller dampturbiner.
Strøm handles på et europeisk marked Men det er ikke den norske produksjonen av elektrisitet alene som er den interessante i denne sammenhengen. Ettersom det norske kraftmarkedet er integrert med de andre nordiske landene handles elektrisitet over grensene og vi bruker derfor faktisk en god del elektrisitet som er produsert i andre land. I årene 1997-2006 importerte Norge i gjennomsnitt 8,3 TWh elektrisitet årlig, omtrent 7 prosent av det totale forbruk. Riktignok eksporterer vi også elektrisitet, faktisk litt mer enn det vi importerer, men det er noen spesielle forhold ved produksjon av nettopp den elektrisitet vi importerer som fører til betraktelige utslipp av klimagasser og andre miljøpåvirkninger.
Import av strøm gir klimagassutslipp
Når vi bruker mer elektrisitet enn vi klarer å produsere i Norge, må vi altså importere elektrisitet for å dekke forbruket. Denne elektrisitet produseres som regel i forurensende kull- eller oljefyrte kraftverk i andre nordiske land eller lenger sør i Europa, ettersom det nordiske kraftsystemet er bygd sammen med kraftsystemene lenger sør. Grunnen til at det er kull- og oljefyrte kraftverk som står for denne produksjonen, er at de i motsetning til de fleste andre kraftverk er enkle å slå av og på. Derfor tas de kun i bruk en kort tid på året når etterspørselen blir stor nok. Noe av ditt og mitt elektrisitetsforbruk vil altså føre til utslipp av klimagasser. Kan vi redusere noe av forbruket trenger vi ikke å importere like mye elektrisitet og vi har da gjort noe som vil kunne være et miljøtiltak.
Beregninger som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort viser hva effektene blir når man reduserer Norges årlige strømforbruk med 1 terrawattime (til sammenligning er det totale årlige forbruket omtrent 110 terrawattimer). En slik reduksjon vil kunne påvirke sammensettingen av energisystemet i det europeiske marked. Beregningene viser at reduksjonen i energibruk vil både føre til en redusert import av kraft fra Europa og en redusert produksjon i nordiske kraftverk. Reduksjonen i produksjon i nordiske kraftverk vil først og fremst være i fossilfyrte kraftverk.
Spare strøm, forbedre miljøet.
Konklusjonen fra NVE er altså at hver kilowattime strøm spart i Norge vil føre til færre driftstimer i fossilfyrte kraftverk utenfor Norge. Dette vil gi mindre utslipp av klimagasser og mindre lokale miljøpåvirkninger der kraften produseres.
Hvis du bor i en bolig med isolerglassvinduer fra 60- og 70-tallet eller eldre, bør du vurdere å bytte vinduer. Jeg har oppsummert en del fordeler:
Det er gitt en overgangsperiode frem til 1. august 2009 der nye og gamle energibestemmelser gjelder side om side. For vinduer kan det altså enda en stund benyttes en U-verdi på 1,6 selv om de nye forskriftene angir en minimumsverdi på 1,2. Generelt anbefaler Enova en U-verdi på 1,0 eller lavere, se: www.enovaanbefaler.no
De nye kravene til glass/vinduer/dører er altså: U-verdi ≤ 1,2 W/m²K. U-verdikravet gjelder som gjennomsnitt for samlet areal av alle vinduer, glassfelt og dører i bygningen. For vinduer med ruter som er over ca. 0,9 m x 0,9 m kan en oppnå en U-verdi på 1,2 W/m²K på to alternative måter:
U-verdien eller varmegjennomgangskoeffisienten måles i W/m2K som angir den mengde varme som pr. tidsenhet passerer en kvadratmeter av en konstruksjonen ved temperaturforskjell på èn grad mellom konstruksjonens to sider. U-verdi er ikke et entydig mål. Den kan beregnes og måles på forskjellige måter og det kan gjelde enten hele konstruksjonen eller en samlet pakke inklusiv eventuelle randsoner eller bare midtsonen på glassenhetene. Hvis man skal sammenligne forskjellige konstruksjoner må U-verdiene være beregnet ut fra eksakt de samme utgangspunkt for at sammenligningen skal bli riktig.
Da bør du kontakte de lokale laug eller bransjeforeningene å be om å bli henvist til seriøse håndverkere som vil gjøre sine løfter skriftlige.
Krev skriftlig kontrakt. Lag alltid en skriftlig kontrakt når du bestiller arbeid av en håndverker. Da er rettighetene dine best sikret, og du står sterkere ved en eventuell konflikt.
Velg kun håndverkere som vil bruke standardkontraktene (Byggeblankettene) fra Standard Norge.
Forbrukarrådet har laga ei sjekkpunktliste til bruk for forbrukarar som skal byggje hus, sjå "gode råd"-lenka til høgre.
Svært mange opplever at boligen deres er forsinket i forhold til det som er avtalt. Blir overtakelsen forsinket, gir loven deg som forbruker rett til å kreve dagmulkt.
Hvis tidsfristen for ferdigstillelse blir overskredet og dette ikke skyldes forhold du har ansvaret for, har du krav på dagmulkt tilsvarende 1 promille av entreprenørens samlede vederlag.
Hvis avtalen omfatter eiendomsrett til grunnen, er laveste sats for dagmulkten 0,75 promille.
Dagmulkt kan ikke kreves for mer enn 100 dager. Dagmulkt kan kreves uavhengig av om du har hatt et økonomisk tap. Erstatning utover dagmulkten kan kun kreves dersom entreprenøren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med god tro.
Hvis du får problemer kan du ringe Forbrukerrådet på telefon 815 58 200.
Vannbåren varme er en fellesbetegnelse på sentralvarmesystemer der oppvarmet vann distribueres gjennom boligen, enten gjennom radiatorer eller gjennom varmerør i gulvet. Selv om et slikt system koster mer i installasjon enn elektriske panelovner, så vil de totale utgiftene i anleggets levetid ofte bli lavere. Hovedgrunnen til dette er at et slikt system er energifleksibelt - vannet kan varmes opp med flere ulike energibærere: Elektrisitet, olje/gass, varmepumpe, biobrensel, solenergi, fjernvarme, osv. På denne måten kan man i årene som kommer tilpasse seg de energibærerne som er rimeligst i bruk, og ikke måtte binde seg til for eksempel elektrisk oppvarming.
Vannbåren varme i gulv har en rekke fordeler:
Både gulvvarme og radiatorvarme koster et sted mellom kr 300,- og kr 600,- pr. kvadratmeter. Dette er avhengig av byggets størrelse, systemløsning og graden av automatisering. Rør lagt i betong er betydelig rimeligere enn dersom det legges i tregulv.
Vi regner med at du bygger på egen grunn. Da skal du for selve boligen benytte
I tillegg er det viktig at du forsikrer deg om at entreprenørene enten har sentral godkjenning for den typen arbeid de skal gjøre for deg, eller at de sannsynliggjør at de enkelt vil få lokal godkjenning. Du kan selv sjekke om de har sentral godkjenning ved å gå inn på www.be.no, ”sentral godkjenning”. Et godt tips kan og være at du ber om navn på de 2 siste kundene de aktuelle firmaene har utført arbeid for. Ta så kontakt med disse og spør om deres erfaringer. Det er også viktig å vite at entreprenøren skal stille økonomisk sikkerhet på 5 prosent i produksjonstiden og 3 prosent i 2 år etter i tilfelle det skulle skje noe som du er uforskyldt i, men som kan tilbakeføres til entreprenørens utførelse av arbeidet.
Det er et krav både i Teknisk forskrift og i Byggebransjens våtromsnorm om at det skal være fall på våtromsgulv. I veiledningen til Teknisk forskrift er tilstrekkelig fall beskrevet som et fall på 1:50 i en radius på 80 cm fra sluk i områder med regelmessig vannbelastning. Det er ikke et krav til fall på hele gulvet. Er badet bygget etter Byggebransjens våtromsnorm, BVN, stiller saken seg annerledes. I BVN er det et krav til fall på 1:50 i våte soner og 1:100 i tørre soner.
Dette står i veiledningen til § 8-37 om fukt i teknisk forskrift
Bad og vaskerom skal ha sluk, og golvet skal ha tilstrekkelig fall mot sluket for de delene av golvet som antas å bli utsatt for vann regelmessig. Golv, vegger og tak (himling) som kommer til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer. Bakenforliggende konstruksjoner og rom som kan påvirkes negativt av fukt, skal være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et egnet vanntett sjikt. Materialer velges slik at faren for mugg og soppdannelse blir minimal.
Forbrukerrådet kan være behjelpelige med råd og veiledning i saker som gjelder oppføring av ny bolig. Vi foretar imidlertid ikke skriftlig behandling av slike saker. Du må før du går videre med saken, forsøke å løse tvisten med entreprenøren på egen hånd.
Vi anbefaler at du fremsetter skriftlig klage. Hjelp til å formulere en skriftlig klage, får du på Forbrukerrådets nettside www.forbrukerportalen.no under ”Klikk og Klag”.
Dersom tvisten ikke lar seg løse dere imellom, kan du sende saken til Boligtvistnemnda for avgjørelse. For at du skal kunne klage saken inn for nemnda, må en del betingelser være oppfylt.
Mer informasjon om klage til nemnda finner du på denne nettsiden. Du har også mulighet til å klage saken inn for det ordinære rettsapparatet.
Stortinget har vedtatt endringer i momssatsene fra nyttår. Det er momssatsen på leveringstidspunktet som legges til grunn, og dette gjelder uavhengig av om avtalen ble inngått før eller etter endringen. Det betyr at det beregnes 25% moms på boligen du bestilte i 2004, men som leveres i 2005.
Dette gjelder også dersom du hadde betalt boligen på forskudd. Det følger av merverdiavgiftsloven at mottakeren av boligen er forpliktet til å betale tilleggsavgift med mindre det godgjøres at det ved prisfastsettelsen har vært tatt hensyn til avgiftsøkningen.
Hvis du ønsker ytterligere informasjon vedrørende momsøkning på varer og tjenester, finner du dette hos Skatteetaten
Ei varmepumpe er ei maskin som utnytter forskjeller i temperaturen ute og inne til å varme opp hus. Det finnes i hovedsak to typer varmepumper: Noen bruker varme i jord, luft eller sjø som utgangspunkt. Temperaturen i fjell, jord eller sjø er stabil og ligger på 4-7 grader. Varmepumpa bruker denne energien til å varme opp vann som sirkulerer i rør i huset slik at det blir varmt. Dette kan kalles ei vannvarmepumpe.
Andre bruker forskjellen på ute- og innetemperatur til å varme opp luft som blåses inn i huset med hjelp av ei vifte. Denne varianten kan sammenlignes med et omvendt kjøleskap, og kalles luftvarmepumpe. Om sommeren, når det er varmt, kan du reversere varmepumpa. Da fungerer den som air-condition i stedet. Ei slik varmepumpe har to enheter; en som monteres inne og en ute.
Enova har en del informasjon om varmepumper, for eksempel et eget temahefte om varmepumper i boliger. Du finner en en kjøpsveiledning for varmepumper hos Enova
Og du kan lese enda mer om varmepumper hos det svenske Konsumentverket
Reklamasjonsfristen i bustadoppføringsloven er fem år fra man overtar boligen. Det betyr at man ikke kan klage til entreprenør hvis man oppdager mangler etter dette tidspunktet.
Unntaket er hvis entreprenør har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro, men det skal svært mye til. Man kan også klage etter fem års reklamasjonsfrist hvis det er gitt lengre garantier, dvs at dere har en avtale som gir deg bedre rettigheter enn loven.
Ved forseinking kan dag-mulkt ofte nyttast. Dette er forhold som vert regulert i bustadoppføringslova § 18. Det er ein føresetnad at forseinkinga ikkje skuldast noko som forbrukaren kan lastast for, men at den skuldast feil eller forsøming frå entreprenøren.
Om ikkje høgare mulkt er avtalt, skal dagmulkta vere 1 promille av det samla vederlaget entreprenøren skal ha. Omfattar avtalen eigedomsrett til grunnen, skal lågaste sats likevel vere 0,75 promille. Dagmulkta skal ikkje i noko tilfelle vere mindre enn ein halv prosent av grunnsummen i folketrygda på det tidspunktet forseinkinga oppstod. Dagmulkt kan ikkje krevjast for meir enn 100 dagar. Forbrukaren kan berre krevje skadebot for tap som overstig dagmulkta.
Når boligen er ferdig, skal den overtas ved overtakelsesforretning. Ved overtakelsesforretning kontrollerer forbruker og entreprenør bygget sammen. Det kan være lurt å ta med seg en fagkyndig. Det skal føres protokoll fra overtakelsesforretningen, og den skal angi:
Dersom boligen lider av vesentlige mangler, bør man nekte å overta boligen. Slike mangler kan være at strøm eller vann ikke er koblet til, eller at boligen på andre måter er ubeboelig. Det samme vil gjelde dersom man senere må flytte ut for at manglene skal kunne utbedres.
At boligen overtas, innebærer et viktig juridisk skille; du overtar risikoen for boligen, din betalingsplikt inntrer og reklamasjonsfristen begynner å løpe.
Entreprenøren kan kreve tilleggsfrist i tre tilfeller:
For det første hvis forbrukeren har bestilt endringer eller tilleggsarbeid som forsinker arbeidet.
For det andre dersom arbeidet blir forsinket fordi forbruker ikke medvirker som avtalt, for eksempel ikke betaler i samsvar med betalingsplan eller ikke bidrar med arbeid som han har tatt på seg å gjøre selv. Dette gjelder også hvis andre entreprenører som forbrukeren har ansvaret for, forsinker arbeidet (ved delte entrepriser).
Siste alternativ er hvis arbeidet blir forsinket pga en hindring utenfor entreprenørens kontroll, altså at det skjer noe uventet, og at entreprenøren ikke har mulighet til å hindre forsinkelsen pga dette.
Det er viktig å merke seg at entreprenøren må kreve fristforlengelse ved å gi melding til forbrukeren, og denne meldingen må gis så raskt som mulig etter at entreprenøren blir klar over årsaken til forsinkelsen.
Hvis ingen av disse omstendighetene foreligger, eller det ikke er gitt melding, skal boligen leveres til avtalt tid, og dersom det ikke gjøres, kan forbruker kreve dagmulkt.
Ved nybygging kan du låne inntil 80 % av de totale kostnadene, dvs det er du som bestemmer hvor mye innenfor 80 % du ønsker å låne. Ved utbedring kan du låne inntil 100 % av de totale utbedringskostnadene, men lånet skal ikke overstige 90 % av antatt omsetningsverdi etter utbedringen.
Det er anledning til å avtale forskuddsbetaling. Hovedregelen er at man skal betale trinnvis, i takt med arbeidet på bygget. Dette betyr at forskuddet ikke skal overstige verdien av materialene og arbeidet som er tilført tomten. Forskuddsbetaling kan også avtales hvis man får en selvskyldnergaranti for det forskuddet man betaler. Hvis man kjøper både tomt og hus av entreprenør, kan man kun avtale forskuddsbetaling før overtakelse av eiendommen, mot at man får en selvskyldnergaranti.
I alle tilfeller skal det stå igjen 10 % av kjøpesummen til etter overtakelse av boligen
Når boligen er ferdig, skal den overtas ved overtakelsesforretning. Ved overtakelsesforretning kontrollerer forbruker og entreprenør bygget sammen. Det kan være lurt å ta med seg en fagkyndig. Det skal føres protokoll fra overtakelsesforretningen, og den skal angi: - Hvem som er tilstede - Mangler som påvises - Frist for utbedring av manglene og tidspunkt for etterbesiktigelse - Hvorvidt boligen overtas eller nektes overtatt - Deponert beløp som betaling for omtvistet del av vederlag - Tilbakeholdt beløp
Dersom boligen lider av vesentlige mangler, bør man nekte å overta boligen. Slike mangler kan være at strøm eller vann ikke er koblet til, eller at boligen på andre måter er ubeboelig. Det samme vil gjelde dersom man senere må flytte ut for at manglene skal kunne utbedres.
At boligen overtas, innebærer et viktig juridisk skille; du overtar risikoen for boligen, din betalingsplikt inntrer og reklamasjonsfristen begynner å løpe.
Reklamasjonsfristen i bustadoppføringsloven er fem år fra man overtar boligen. Det betyr at man ikke kan klage til entreprenør hvis man oppdager mangler etter dette tidspunktet. Unntaket er hvis entreprenør har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro, men det skal svært mye til. Man kan også klage etter fem års reklamasjonsfrist hvis det er gitt lengre garantier, dvs at dere har en avtale som gir deg bedre rettigheter enn loven.
Forbrukerrådet kan være behjelpelige med råd og veiledning i saker som gjelder oppføring av ny bolig. Vi foretar imidlertid ikke skriftlig behandling av slike saker. Du må før du går videre med saken, forsøke å løse tvisten med entreprenøren på egen hånd. Vi anbefaler at du fremsetter skriftlig klage. Hjelp til å formulere en skriftlig klage, får du på Forbrukerrådets nettside www.forbrukerportalen.no under ”Klikk og Klag”. Dersom tvisten ikke lar seg løse dere imellom, kan du sende saken til Boligtvistnemnda for avgjørelse. For at du skal kunne klage saken inn for nemnda, må en del betingelser være oppfylt. Mer informasjon om klage til nemnda finner du på denne nettsiden (evt link til info om Boligtvistnemnda). Du har også mulighet til å klage saken inn for det ordinære rettsapparatet.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)