Hva er termografering? Termografier kan litt forenklet beskrives som bilder som viser temperaturforskjeller mellom de ulike bygningskomponentene. En termografering er aktuell å utføre i den kalde årstiden, siden det må være kaldt ute for å få best effekt av termograferingen. Kald luft utenfra vil kjøle ned overflaten rundt lekkasjer. Kalde områder registreres av termografikameraet og vil synes som mørke ”stråler” fra lekkasjepunktet.Først monteres en vifte i utgangsdøren som trekker luft ut av huset. Dette skaper undertykk som gjør at kald luft siver inn i huset gjennom sprekker eller glipper i konstruksjonen.
Termografering kan oppdage kuldebroer og utettheter
En termografering vil kunne avsløre dårlig isolasjon, men også kuldebroer og utettheter i vindsperren. En kuldebro er deler av bygningskonstruksjonen som leder kulde i langt større grad enn resten av konstruksjonen inn i bygget. I isolerte bygningskonstruksjoner vil kuldebroer bestå av materialer med relativt høy varmeledningsevne, som betong og metaller. Mye av effekten ved god isolering går bort dersom et stykke betong fungerer som en ”panelkuldeovn” og stråler kulde inn i bygningen.
Luftlekkasjer grunnet utettheter i vindsperren fører ofte til dårlig komfort og kan skade boligen. Mest plagsomt er ofte luftlekkasjer langs gulvlister, dette er gjerne årsaken til at enkelte boliger er kjent for å være gulvkalde. Fenomenet oppstår på grunn av ”skorsteinseffekten”; kaldluft trekkes inn på grunn av undertrykket som den stigende varmluften skaper. Dette skjer oftest i førsteetasjer, men luftlekkasjene langs gulvet er likevel ikke det farligste for konstruksjonen. Det er når varmluften stiger oppover i bygningen og lekker ut gjennom taket, at den ofte trekker fuktighet inn i konstruksjonen og gir råteskader. De vanligste områdene for luftlekkasjer er rundt vinduer, skorstein, dører og takvinduer. Når de nye tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven trer i kraft 1. august 2009 vil det stilles krav til dokumentasjon på tetthet. Termografering kan også avdekke overoppheting av elektriske anlegg, påvise fuktskader og vannlekkasjer, vise tilstanden og varmefordelingen til varmekabler, vannbåren gulvvarme, takvarme og sentralfyringsanlegg.
Hvem utfører termografering?
Sintef Byggforsk anbefaler at de som hyres til å utføre termografering av bygninger må ha gode byggtekniske kunnskaper, kjenne til hvordan varmestråling opptrer i bygninger, mestre utstyret og kjenne gjeldende standarder (NS-EN 13187). Det Norske Veritas har egen sertifiseringsordning for byggtermografører. Det gir sikkerhet for at utførende termografør har tilstrekkelige basiskunnskaper.
Kostnader
Før man gjør en termografering kan man gjerne trykkteste boligen for å se om det er store utettheter og behov for videre undersøkelser. Selve trykktesten koster rundt 4000-5000 til kroner (for blokkleiligheter og eneboliger). En full termografering av boligen din vil koste mellom 15 000,- og 20 000,- for eneboliger og rundt 10 000,- til 12 000,- for blokkleiligheter. Da er også trykktesten inkludert i prisen.
Les mer på www.minenergi.no
