For å kunne kalles et passivhus, må følgende 2 hovedkriterier oppfylles: 1. Beregnet årlig energibehov til romoppvarming må ikke overstige 15 kWh/m2 per år. 2. Maksimalt effektbehov til romoppvarming må ikke overstige 10 W/m2 dvs. at f.eks 900 Watt, skal være nok til å holde et hus på 90 kvm varmt i de kaldeste periodene. I tillegg skal passivhuset ha energieffektivt utstyr og miljøvennlig energiforsyning, slik at det totale behovet for levert eller kjøpt energi blir ca. 65 kWh/m2 for en leilighet og ca. 75 kWh/m2 for en enebolig. Passivhus har fått stor utbredelse i Tyskland og Østerrike, og etter hvert også i andre land i Europa som Sveits, Belgia, Nederland og Sverige. Også i Norge er interessen for passivhus økende, og det er flere større byggeprosjekter på gang hvor det planlegges passivhus.
Hvorfor bygge passivhus? Den største fordelen med å bygge passivhus er selvsagt at man får veldig lave strøm- og fyringsutgifter. Selv om det kommer en veldig kald vinter med høye strømpriser, vil man ikke se store utslag på strømregningen. Årlig energibesparelse for en typisk norsk enebolig med passivhusstandard vil ligge rundt 12.000 kroner med en energipris på 80 øre/kWh og et boligareal på 160 m2. For en typisk blokkleilighet bygget etter passivhus standard og med et boligareal på 100 m2, vil årlige energibesparelser ugjøre ca. 8.000 kroner. Disse besparelsene gjelder når en sammenligner med minstekravene i tekniske forskrifter fra 1997, og som vil være gyldige i en overgangsperiode frem til 2009. I forhold til nye forskriftskrav fra 1. februar i år, og med samme overgangsperiode frem til 2009, vil tilsvarende besparelser utgjøre rundt 8.500 kroner per år for eneboliger og rundt 4.500 kroner for blokkleiligheter. Et passivhus er litt dyrere å bygge enn et vanlig hus, men disse kostnadene vil man som regel tjene inn igjen gjennom bruk. Ekstra investeringskostnader for et passivhus er i størrelsesorden 400-1100 kroner/m2. For en rekkehusleilighet på 100 m2, må man da ut med 40-110.000 kroner ekstra. Med sparte energikostnader på rundt 8.500 kr/år, vil ekstrainvesteringen være tilbakebetalt i løpet av 4-11 år. Et viktig poeng med passivhus er imidlertid at de samlede månedlige utgiftene til energi, renter og avdrag på boliglånet vil være lavere enn for en tilsvarende bolig bygget etter alminnelig nybyggstandard. I tillegg vil et passivhus gi et meget godt innemiljø. I passivhus-konseptet legges det vekt på at løsningene skal gi god varmekomfort, god luftkvalitet, og at alle installasjoner og bygningstekniske løsninger skal være robuste og brukervennlige. Erfaringer fra andre land viser at beboerne er meget fornøyde med kvaliteten på innemiljøet. Trekk og kaldras fra vinduer er en saga blott, og huset får en kontrollert tilførsel av frisk og forvarmet luft gjennom et balansert ventilasjonsanlegg. Ved å bygge passivhus bidrar man også til et bedre globalt miljø fordi bruken av energiressurser reduseres vesentlig. Hvis alle byggene i Norge var passivhus, ville man redusere den totale årlige energibruken tilsvarende 16 gasskraftverk av den typen som skal bygges på Kårstø, eller ca. 100 altakraftverk.
Hvordan planlegger og bygger man et passivhus? Når man skal planlegge et passivhus, følger man en strategi som kalles passiv energidesign
Trinn 1. Reduser varmetapet fra boligen mest mulig. Dette er det første og viktigste trinnet i pyramiden, og det innholder flere tiltak. Det første tiltaket er å gjøre huset så kompakt og arealeffektivt som mulig. Dette innebærer at man ikke ”sløser” med arealene, samt at arealet av tak og yttervegger er så lite som mulig. I tillegg til å spare energi, får man på denne måten også en langt rimeligere bygningsteknisk løsning.
Det andre tiltaket i dette trinnet er å sørge for en meget lufttett klimaskjerm. For passivhus er det et krav om at lekkasjetallet ikke overstiger 0,6 luftvekslinger pr time, hvilket betyr at mindre enn 5 % av inneluften skiftes ut i løpet av en time som følge av utettheter i bygningskroppen. For å oppnå god vindtetting er det spesielt viktig å tette godt rundt vinduer og dører, samt i overganger mellom vegger og tak/gulv. Men også vegger og tak må være så vindtette som mulig. God vindtetting reduserer ikke bare det direkte varmetapet gjennom utettheter, men er også avgjørende for å få til en energieffektiv ventilasjon.
Det tredje tiltaket er å installere et balansert ventilasjonsanlegg med høyeffektiv varmegjenvinning. Effektiv varmegjenvinning av avtrekksluft er det enkeltstående tiltaket som kan redusere varmebehovet mest. Det er i dag ventilasjonssystemer på markedet som kan gjenvinne 80-85 % av varmen i avtrekksluften. For passivhus er det krav til at ventilasjonssystem har en temperaturvirkningsgrad på minst 75 %, og helst over 80 %. Se /2/ for en nærmere beskrivelse av ulike typer varmegjenvinnere for ventilasjonsanlegg. I tillegg til å ha et godt varmegjenvinningssystem, må ventilasjonsanlegget utformes med korte luftføringsveier og lite trykkfall for å unngå høyt energiforbruk til vifter og støyproblemer.
Det fjerde tiltaket er å sørge for ekstra god isolasjon av gulv, tak, og yttervegger. Tabellen viser aktuelle isolasjonstykkelser for passivhus sammenlignet med standard hus. I tillegg må man sørge for å eliminere kuldebroer for å forhindre unødvendig varmetap og redusert komfort.
Det siste tiltaket i trinn 1 er å bruke superisolerende vinduer. Dette er vinduer som har betydelig bedre varmeisolasjon enn de som er vanlig brukt i dag. Passivhusvinduer skal ha en varmeisolasjonsverdi (U-verdi) som er under 0,8 W/m2K. Dette gjelder for hele vinduet inkludert karm og ramme. Varmetapet fra slike vinduer er betydelig lavere enn varmetapet fra ordinære vinduer. Standard nye vinduer har en U-verdi på mellom 1.4 og 1.6 W/m2K. I Tyskland og Østerrike er det over 40 vindusprodusenter som lager vinduer som tilfredsstiller passivhuskravet. I Norge er det kun vindusprodusenten NorDan som så langt har utviklet et slikt vindu.
Trinn 2. Reduser elektrisitetsforbruket til lys og utstyr. Elektrisitetsforbruket kan reduseres betraktelig ved å velge energieffektive hvitevarer og belysning. Det er i dag mulig å finne modeller med energimerke A, A+ eller A++, som ikke koster noe særlig mer enn andre modeller. For belysning bør man i størst mulig grad velge sparepærer og lysstoffrør fremfor glødelamper og halogenbelysning. Ulempen med lavenergibelysning er at de ofte kan gi et kaldt hvitt lys, men med riktig valg av lysarmatur kan man redusere dette problemet. Det finnes også lysstoffrør med fargefilter som gir et mer varmt lys.
Trinn 3. Utnytt solenergi Det tredje trinnet går ut på utnytte solenergi, som er den mest miljøvennlige energikilden vi har. Det første man gjør er å utnytte passiv solenergi ved at huset utformes og orienteres slik at det mottar og kan utnytte mest mulig passiv solvarme. Dette innebærer at de fleste vinduene vender mot sør, samt at man plasserer de mest varmekrevende rom mot sør. Samtidig må man passe på at man ikke får for mye solvarme inn når man ikke trenger det, ved å sørge for effektiv solavskjerming i den varme årstiden. I tillegg kan man installere et solfangeranlegg til oppvarming av tappevann. Her finnes det flere ulike systemer som tilbys på det norske markedet. Et varmepumpeanlegg kan være et alternativ til solfangeranlegg, her finnes det også flere modeller å velge mellom. Solceller som produserer elektrisitet kan i prinsippet dekke deler av elbehovet, men prisen er foreløpig for høy til at dette er lønnsomt.
Trinn 4. Vis og kontroller energibruken Et viktig tiltak for å redusere energibruken er å installere et system som kan gi beboerne en enkel og lettforståelig tilbakemelding på deres energiforbruk. Dette kan kombineres med systemer for behovsstyring av oppvarming, belysning, utstyr og ventilasjon. Slike systemer kalles ofte for smarthusteknologi eller intelligente hjem.
Trinn 5. Velg effektiv energiforsyning Til slutt må man velge den energikilden som er mest energieffektiv og hensiktsmessig ut i fra eksisterende infrastruktur og lokal tilgjengelighet. I større byer kan det f.eks. være fjernvarme, mens man i distriktene kan bruke biobrensel (pellets eller ved). Også elektrisk oppvarming kan være akseptabelt på grunn av det lave oppvarmingsbehovet.
Les mer om passivhus på:
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)