Hjemme hos Familien Hugnes

Innholdsfortegnelse

• Boligen og byggeprosessen
• Behov, idé og planlegging
• En, to eller tre etasjer?
• Rom og romplassering?
• Dører, trapper og heis?
• Lavenergibolig og energiløsninger?
• Boligvalg og kontrakt
• Brukerkvalitet og universell utforming
• Grunnarbeid og bygging

Inngangspartiet, baderomsløsninger og trapper var bare noe av det som gjorde at det ville bli svært vanskelig å bli boende i rekkehusleiligheten på Flatåsen. Det viste seg også å være en utfordring å få tak i en bolig i samme område slik at de eldste jentene kunne fortsette i samme skolekrets.

Familien begynte derfor å tenke på fremtiden og hvor de skulle bo. Tomten måtte også være slik at Oda kunne bli boende i voksen alder. Spørsmålet om adkomst viste at kun to av nær 40 tomter på Kulsås ved Granåsen var aktuelle. Dette var ikke langt fra familiens tidligere rekkehusleilighet. Først i desember 2003 fikk familien etter noen budrunder og litt flaks den tomten de ønsket seg.

Etter en grundig planleggingsprosess og bygging stod boligen ferdig i april 2006.

Boligen og byggeprosessen

Familien kjøpte tomt av en eiendomsmegler og det var ingen spesielle krav til type bolig og den var heller ikke bundet opp til noen særskilt byggefirma (altså en tomt uten byggeklausul). Etter at tomten var kjøpt, var det tid for planlegging og utforming av boligen.

Behov, idé og planlegging

Med utgangspunkt i de utfordringene familien stod ovenfor, ble de raskt klar over at en grundig gjennomgang av behovene var viktig. Familien brukte lang tid på idéstadiet og innhentet et utall kataloger, brosjyrer og annen informasjon om boligbygging. Selve planleggingen tok lenger tid enn forventet. Fra de fikk tomta i desember 2003 tok det 1 år før planleggingen var ferdig og byggesøknaden ble innsendt til kommunen (innsendt av byggefirmaet).

En, to eller tre etasjer?

Det ble raskt klart at de var nødt til å bygge i høyden grunnet tomtens størrelse og utforming. Huset ble bygget i tre etasjer og det ble derfor nødvendig med heis grunnet Odas spesielle behov. I tillegg fikk de muligheten til å bygge en utleieleilighet i sokkeletasjen, noe som skulle vise seg å bli hensiktsmessig av økonomiske grunner . Utleieleilighetene kunne også brukes av Oda når hun ble voksen.

Rom og romplassering?

Foreldrene var avhengige av å ha soverom til seg selv og Oda i hovedetasjen. I tillegg måtte de ha tilgang til bad og vaskerom i samme etasje. Hovedetasjen fungerer derfor som en ”egen leilighet” med stue, kjøkken, soverom, vaskerom, bad og inngangsparti. De to eldste jentene i familien skulle få den øverste etasjen for seg selv, med eget bad og oppholdsrom.

Dører, trapper og heis?

Det viste seg å by på mange utfordringer å få på plass dørene som egnet seg for å dekke familiens behov. I fremtiden ville Oda bli avhengig av rullestol for å bevege seg inne også, noe som stilte krav til brede, terskelfrie dører med automatikk. I tillegg måtte familien legge til rette for heis inne i boligen. Heisen ble spesialtilpasset og går fra sokkel til loft i boligen.

Lavenergibolig og energiløsninger?

Gode energiløsninger ville kunne redusere de månedlige kostnadene. Familien Hugnes ville ikke være avhengige av strøm til oppvarming. Hugnes ønsket derfor oppvarming med vannbåren varme med energi fra varmepumpe (vann/vann). I tillegg ønsket de at huset skulle isoleres ekstra godt (25 cm i yttervegg og 35 cm i tak) og de ville ha vinduer med dobbel vindsperre og trelags glass. Det skulle også legges til rette for pelletskamin.

Inneklima var også noe Roar vektla i behovs- og planleggingsfasen. Han ønsket blant annet et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, takhøye kjøkkenskap og ferdigmalte panelplater (avgassing var foretatt på fabrikk).

Boligvalg og kontrakt

Etter at tomten var klar, behovene vurdert, ideene gjennomgått og planene lagt, var det tid for å velge bolig.

Det første spørsmålet var om de skulle velge en arkitekt eller husleverandør? De sendte ut informasjonsforespørsel til flere, og det ene forslaget fanget familiens interesse. Forslaget kom fra en husleverandør og familien Hugnes besluttet å gå videre med planleggingen sammen med dette firmaet.

Det forslaget som var basert på familiens første planer ble etter hvert videreutviklet og familiens bolig ble stadig bedre tilpasset familiens behov. Skisser og tegninger ble godt forklart, det ble foretatt befaringer på tomten sammen med familien som på sin side stilte spørsmål og krav til husleverandøren

Brukerkvalitet og universell utforming

Familien stilte krav til at boligen skulle ha brukskvaliteter som gjorde at den kunne defineres som universelt utformet. Den skulle ha livsløpsstandard både i sokkel- leiligheten og i hovedplanet. I tillegg skulle det være trinnfri adkomst til boligen og uteområdene slik at minstejenta kunne bevege seg fritt rundt. Hjemmet måtte også ha en SmartHus løsning.

Når familien hadde fått tegnet et passende hus og fått tilpasset dette til sine behov var det tid for kontraktinngåelse.

Hugnes benyttet seg av kontrakten (NS 3425) og mente selv han fikk med seg de viktigste punktene, blant annet byggetiden/ferdigstilleslsesdato og bestemmelse om dagmulkt. Pris var avtalt og faktureringsplan var spesifisert i kontraktsdokumentene. I tillegg var Hugnes inneforstått med konsekvensene av bestemmelsen om indeksregulering. Det han angrer mest på i sammenheng med kontrakt er at han valgt å trekke ut en del av leveransen for å benytte andre entreprenører. Det ble mye mer oppfølging for ham som tiltakshaver og mer koordineringsarbeid. Han opplevde også at uklare ansvarslinjer førte til frustrasjon og ekstraarbeid. Erfaringene Hugnes gjorde i etterkant var at de burde plassere mest mulig av arbeidet på en aktør.

Selv om kontrakten var inngått på forskriftsmessig måte, gikk ikke byggeprosessen som planlagt. Det oppstod en tvist om prisen på grunn av diverse tilleggsarbeid før byggingen var påbegynt. Hugnes kom til enighet med et annet firma som tok over alle ansvarsretter og forpliktelser i forbindelse med oppføring av huset.

Grunnarbeid og bygging

Grunnarbeidene tok til i april 2005. Som følge av at tomten ligger på fjellgrunn måtte det sprengningsarbeider til. Dette fordyret boligen, men alt i alt følte familien at grunnarbeidet gikk greit. Hugnes måtte vente noe da grunnmuren skulle settes opp. Betongentreprenøren fikk en forsinket oppstart og grunnmuren ble derfor ikke ferdigstilt før etter sommerferien (egen avtale direkte med utførende betongfirma).

Som de fleste skjønner har forsinkelser en tendens til å forplante seg utover i byggeprosessen, men da byggingen ble igangsatt ble det utarbeidet en fremdriftsplan og selve byggingen gikk som planlagt. Hugnes anbefaler alle husbyggere å kreve en fremdriftsplan fordi dette klargjør tidsfrister og ansvar for alle involverte parter.

Oppføringen startet i september 2005 og familien skulle overta sitt nye hjem i mars 2006. Familien Hugnes la ut leiligheten sin for salg i oktober 2005 og den ble solgt med overtagelse 1. april 2006. Dette opplevde familien som en risiko, for det hender at bygging tar lenger tid en forutsatt. Men den 1. april flyttet familien inn i sitt hjem på Kulsås i Trondheim.

Det eneste familien kunne tenkt seg annerledes, var at de hadde hatt en uke mer til innflytting slik at huset kunne blitt rengjort og klargjort før innflytting.

I løpet av byggeprosessen ble det også foretatt termografering av boligen for å avdekke eventuelle varmetap. Hugnes fremhever dette som svært nyttig da det ble funnet noen områder der det var nødvendig å foreta ytterligere tetting.

Hugnes jobber selv i byggebransjen og syntes ikke det var nødvendig å ha med en ekstern fagkyndig. Familien anbefaler at de som føler seg usikre på sine byggekunnskaper, engasjerer noen med byggfaglig bakgrunn til å bistå dem ved overtagelse.

Det ble foretatt termografering også i forbindelse med overtagelsen, og resultatene viste at boligen var tett og jobben godt utført.

Det ble ikke funnet nevneverdige feil, men små feil med noen lister og mindre bagateller ble notert og rettet kort tid etter av byggefirmaet.

Etter overtagelsen har det oppstått et par mindre vannlekkasjer i teknisk rom (der varmepumpe og varmtvannsbereder står). Også dette er rettet ved enkel etterstramming av koblinger.