Dette kan du bygge uten byggesøknad

Tiltak som ikke er søknadspliktig

Enkelte mindre tiltak er unntatt fra byggesaksbehandling (PBL § 20-3). Dette gjelder tiltak som er så små at det ikke anses som nødvendig å behandle dem. De materielle kravene i regelverket gjelder imidlertid også for slike tiltak. Tiltakshaver er selv ansvarlig for å følge regelverket. Tiltak som ikke er søknadspliktig må ikke være til fare eller urimelig ulempe for sine omgivelser. De må også følge hovedreglene for avstand til nabogrense (normalt 4 meter). Les mer om tiltak som ikke er søknadspliktige hos Statens byggtekniske etat.

Eksempler på tiltak som er unntatt fra søknadsplikten:

• Normal vedlikehold og oppussing. For eksempel utskifting av vindu, panel og takstein til tilsvarende type.
• Frittliggende bygning på eiendom som er bebygd fra før. Bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) kan ikke overstige 15 kvm. Mønehøyde må ikke overstige 3 m og gesimshøyde kan være inntil 2,5 meter. Dette kan for eksempel være redskapsbod, dukkestue eller liknende. Bygningen kan ikke brukes til beboelse og 4 meter avstand til nabogrense må overholdes.
• Fasadeendring som ikke medfører at bygningens eksteriørmessige karakter endres. Om bygningens karakter anses å endres avhenger blant annet av bygningens karakter og alder. Man kan normalt gjøre en del på et Block Watne-hus fra 1980 uten å søke, men svært lite på antikvarisk bebyggelse.
• Tilbakeføring av fasade til opprinnelig utseende. Tidligere utseende må kunne påvises i form av gamle tegninger, bilder eller liknende.

Tiltak som krever søknad, men ikke ansvarlig foretak

I plan- og bygningsloven fra 1985 hadde vi et system med meldepliktige tiltak. Dette var en forenklet søknadsform hvor tiltakshaver kunne stå for det meste av arbeidet selv både når det gjelder utforming av søknadspapirer og selve byggearbeidet. Systemet med meldepliktige tiltak er ikke videreført i plan- og bygningsloven av 2008. Tiltak som tidligere var meldepliktige er imidlertid i stor grad videreført som tiltak som krever byggesøknad og -tillatelse, men hvor det ikke stilles krav til ansvarlige foretak (PBL § 20-2). Dette vil derfor være tiltak hvor man ikke trenger å engasjere arkitekt, byggmester osv. Reglene gjelder for mindre tiltak og tiltak som har mindre konsekvenser for sine omgivelser.

Eksempler på tiltak som krever søknad men ikke ansvarlige foretak:

• Tilbygg til eksisterende bygning med areal inntil 50 kvm BRA eller BYA (kan være underbygget med kjeller). Typisk tilbygg til bolig. Det skilles mellom tilbygg og påbygg. Påbygg er søknadspliktig.
• Frittliggende bygning på inntil 70 kvm BRA eller BYA. Typisk garasje, uthus og liknende. Kan ikke benyttes til beboelse eller ha mer enn èn etasje. Kan være underbygget med kjeller og delvis ha loft. Kan som hovedregel ikke være sammenbygget med annen bygning med tak eller liknende.
• Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor samme bruksenhet, for eksempel endring fra kjellerbod til kjellerstue eller innredning av råloft. Etablering av selvstendig boenhet i kjeller eller på loft er imidlertid alltid søknadspliktig.

Kommunens saksbehandlingstid er i utgangspunktet 12 uker, men dersom tiltaket ikke krever dispensasjon og alle naboer samtykker, er saksbehandlingstiden 3 uker. Dersom kommunen ikke har behandlet søknaden innenfor fristen, regnes tillatelsen for gitt. Dersom det foreligger naboprotester er saksbehandlingstiden fortsatt 3 uker, men tillatelse regnes ikke for gitt selv om kommunen ikke har truffet vedtak innenfor fristen.

Søknadspliktige tiltak

PBL § 20-1 ramser opp de tiltak som er søknadspliktige tiltak som også dekkes med ansvarsretter. Det vil si at tiltakshaver må engasjere profesjonelle foretak som bistår med byggesøknaden. Selve søknadspapirene utformes av ansvarlig søker som kan være et arkitektkontor eller en byggmester. Ansvarlig søker skal påse at alle de ulike fagområdene er belagt med ansvarsretter og at tiltaket er i henhold til alle regler og krav etter plan- og bygningsloven.

Hovedregelen er at kun foretak kan ha ansvarsrett (ikke enkeltpersoner). Unntaket er selvbyggere av egen bolig eller fritidsbolig, hvor kommunen kan godkjenne at tiltakshaver selv får ansvarsrett. Dersom kommunen finner at det ikke er nødvendig at tiltaket er dekket med ansvar kan kommunen frita for reglene om ansvar og kontroll. Dette kan for eksempel være tiltak som er mindre kompliserte, men som av formelle grunner ikke kan gå som melding.

En søknad kan deles opp i flere trinn (rammesøknad). For de fleste tiltak er det likevel mest vanlige med ett-trinns søknadsbehandling hvor man søker om hele tiltakket og alle ansvarsrettene under ett.

Kommunens saksbehandlingstid er i utgangspunktet 12 uker, men dersom tiltaket ikke krever dispensasjon og alle naboer samtykker, er saksbehandlingstiden 3 uker. Dersom kommunen ikke har behandlet søknaden innenfor fristen, regnes tillatelsen for gitt.

Eksempler på tiltak som krever søknad og ansvarlige foretak:

• Nybygg
• Tilbygg
• Fasadeendring
• Etablering eller renovering av våtrom
• Bruksendring dersom byggverk tas i bruk til annet enn det som følger av tillatelse

Hva skal en søknad inneholde:

Søknader og meldinger skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for at kommunen skal kunne ta stilling til tiltaket. Dette vil igjen avhenge noe av hva saken gjelder, tiltakets størrelse og kompleksitet. Som et minimum skal en søknad/melding normalt inneholde:

• Søknadsskjema/Meldingsskjema (Standardblankett eller nettsøknad fra ByggSøk)
• Situasjonsplan (før og etter tiltak)
• Fasader (før og etter tiltak)
• Planer (før og etter tiltak)
• Gjenpart av nabovarsling
• Referat fra forhåndskonferanse (Hvis avholdt)
• Søknad om dispensasjon med særlige grunner (Hvis aktuelt)
• Søknad om ansvarsretter/kontrollplaner/avfallsplan/div (gjelder kun søknader)
• Detaljeringsgrad og målestokk på tegninger varierer med tiltaket. Normalt er målestokk 1:100 tilstrekkelig for plan/fasader og 1:500 for situasjonsplan.