Med få unntak skal alle ingredienser, inkludert tilsetningsstoffer, oppgis i sammensatte produkter. Hovedregelen er at ingredienser skal oppgis i fallende rekkefølge. Hvis det for eksempel er mye sukker i en matvare, kommer ”sukker” høyt opp på ingredienslisten.
Det er ikke påbudt å gi informasjon om hvor mye det er av hver enkelt ingrediens i et produkt. Men dersom det påstås at en vare skiller seg fra ”normalvaren” – for eksempel gjennom beskrivelser som ”høyt”, ”lavt”, ”mer” eller ”mindre, så skal nøyaktig ingrediensinnhold oppgis.
Alle matvarer, både ferdigpakkede og i løs vekt, skal merkes med innhold av tilsetningsstoffer med E-nummer og/eller spesifikt navn – for eksempel ”søtstoff aspartam”. I tillegg skal det alltid stå et klassenavn som forteller hvilken funksjon tilsetningsstoffet har i maten, for eksempel om det er farge eller stabilisator.
Det er i utgangspunket frivillig for en produsent å oppgi næringsinnholdet i et produkt. Men dersom det fremsettes en ernæringsmessig påstand som gjelder innholdet i produktet, skal næringsinnholdet alltid oppgis. Med ernæringsmessig påstand menes all omtale av produktet, både i merking og i reklame. Hvis matvaren har en påstand om for eksempel sukker (”sukkerfri”) eller kostfiber (”rik på fiber”), må matvaren merkes med energi, protein, karbohydrater og fett – inkludert informasjon om sukker, mettet fett og natrium (salt). Det er også påbudt å oppgi sukkerinnholdet i syltetøy og fettinnholdet i kjøttprodukter.
En matvare kan merkes som ”lett” dersom det totale energiinnholdet er redusert med minst 30 prosent av det opprinnelige. Lettprodukter skal alltid være merket med næringsinnhold, slik at du som forbruker kan sjekke innholdet av fett, proteiner og karbohydrater. Matvarer som i utgangspunktet er magre, for eksempel kokt skinke, kan ikke merkes med ”lett”.
Det er ikke et generelt krav om å merke en matvare med opprinnelsesland - med et par unntak.
Ferskt storfekjøtt skal merkes med opprinnelsesland. Kjøtt som er tørket, spekt, krydret, marinert og lignende må ikke merkes. I praksis betyr det at kvernet kjøtt som er tilsatt vann ikke trenger å merkes, heller ikke blandinger som inneholder mindre enn 50 prosent storfekjøtt.
I Norge skal at frukt, grønt og bær merkes med opprinnelsesmerking. Epler, pærer, plommer, kirsebær og jordbær skal også merkes med sortsnavn.
Det er kun tillatt å bestråle tørkede aromatiske urter, krydder og vegetabilske smaksgivere. Disse produktene skal merkes med "Bestrålt" eller med "Behandlet med ioniserende stråling". Bestråling av krydder gjøres for å fjerne bakterier som for eksempel salmonella og E.coli. Strålebehandlet krydder er ikke helsefarlig, men begrenses på grunn av det kan skjule dårlig hygiene under produksjon.
All økologisk mat som er produsert i Norge skal være merket med det offisielle ”Ø-merket”. Merket gir deg blant annet en sikkerhet for at produktet ikke inneholder råvarer der det er brukt sprøytemidler under dyrking. Genmodifiserte organismer eller produkter fremstilt ved hjelp av GMO er ikke tillatt.
Mer informasjon om økologisk mat finner du på nettsidene til Debio, som er kontroll- og godkjenningsinstans for slik produksjon.
Max Havelaar er et frivillig internasjonalt merke for god handel mellom små produsenter i Sør og forbrukere i Nord. Merket sikrer produsentene en minstepris for varene sine. Produksjonen skal foregå mest mulig miljøvennlig. Dette innebærer blant annet reduksjon i bruk av sprøytemidler og egne tiltak mot jorderosjon og vannforurensning. I Norge kan du finne merket på kaffe, te, bananer, appelsinjuice, ris og sjokolade. Mange serveringssteder serverer Max Havelaar-kaffe.
Les mer om etisk merking på nettsidene til Max Havelaar.
Mer informasjon om matmerking finner du på Matportalen og Mattilsynet
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)