Forbrukerrådet har utarbeidet faktainformasjonen med råd og rettigheter.
Har du noen gang hatt en lampe som har begynt å brenne, oljeovn som har eksplodert, eller en barnevogn som har klappet sammen under bruk? Kanskje du har fått en allergisk reaksjon, hevelser, blemmer eller sår etter bruk av en hudkrem, deodorant eller en hårfarge? Blir du bekymret når du leser om nye farlige stoffer i forbruksprodukter som kan virke hormonhermende, miljøskadelig eller kreftfremkallende? Eller har du kanskje blitt syk på grunn av et restaurantbesøk?
Alt dette handler om produktsikkerhet. Produkter skal ifølge regelverket være trygge, men det er ikke alltid sånn i praksis. Forbrukerrådet har derfor utarbeidet denne faktainformasjonen med råd og rettigheter til deg.
Miljømerker gir deg mulighet til å velge de minst miljøbelastende produktene i markedet. Det som er best for miljøet er ofte også best for helsa vår. Du kan stole på at det utgjør en forskjell å velge Ø-merkede, Svanemerkede eller Blomstmerkede produkter.
Har du likevel opplevd at et produkt har påført deg helseplage eller -skade er det viktig at du klager til selger eller produsent/importør, og at du melder fra til rett kontroll- og tilsynsmyndighet. Dette gjelder også om produktet på annen måte viser seg å kunne være farlig.
Dersom et produkt ved normal bruk er skadelig eller medfører helsefare, foreligger det en mangel som gir deg rett til å få pengene tilbake. Dette følger av forbrukerkjøpsloven. Dersom du er påført økonomiske utgifter i tilknytning til en skade, slik som utgifter til legebesøk og medisiner, har du krav på å få dette dekket av selger/importør/produsent. Annen ikke-økonomisk skade, slik som tap av hår ved bruk av hårfargingsprodukter, etseskader ved bruk av kremer, eller langvarig salmonella-infeksjon etter inntak av mat, er det svært vanskelig å få noen økonomisk erstatning for.
Produktansvarsloven krever minst 15 % medisinsk invaliditet (varige mén) for slike type skader. Forbrukerrådet arbeider for å sikre forbrukere bedre rettigheter på dette feltet. Det er derfor viktig at du melder fra ved skader eller helseplager, slik at myndighetene blir klar over omfanget og får større forståelse for at regelverket må skjerpes. Dersom produktet har forårsaket skade på inventar eller andre ting, gir produktansvarsloven deg rett til å kreve dine økonomiske utgifter ut over kr 4000,- dekket av selger/produsent.
Du har rett til å spørre i butikken om et produkt inneholder stoffer eller har egenskaper som kan føre til helseskade eller miljøforstyrrelse. Og butikken plikter å gi deg et skikkelig svar. Hvis ikke, kan du klage den inn for Klagenemnda for miljøinformasjon. Miljøinformasjonsloven gir deg rett til opplysninger fra private virksomheter om forhold ved virksomheten (innsatsfaktorer, produkter og utslipp, m.v.) som har betydning for miljøet.
Du kan også stille spørsmål om konkrete forbruksprodukter. Dette reguleres av § 10 i produktkontrolloven. Loven gir deg rett til å få vite om et produkt inneholder komponenter eller har egenskaper som kan føre til helseskade eller miljøforstyrrelse, og hvilke komponenter eller egenskaper dette er.
Lurer du på om det kan være hormonforstyrrende stoffer i den sjampoen du har lyst til å kjøpe, har du krav på å få vite det. Inneholder datamaskinen farlige stoffer, som for eksempel kvikksølv eller bromerte flammehemmere? Er jakka du har lyst til å kjøpe overflatebehandlet med de nyoppdagede fluormiljøgiftene? Innholder gummistøvlene til treåringen ftalater? Butikken plikter å gi deg et skikkelig svar. Du har rett til å få vite om alt fra produksjonsprosesser til innholdet i de produktene som brukes og omsettes.
Rettighetene dine stanser ikke ved Norges grenser. Noen importerte varer kan ha vært belastende på miljøet der de kommer fra eller bidratt til helseskader hos arbeidstakere eller lokalbefolkning. Hvis du lurer på dette og selgeren ikke kan svare, har vedkommende plikt til å undersøke nærmere for deg. Den som får spørsmålet er forpliktet til å sjekke minst ett ledd bakover i kjeden, dersom vedkommende ikke allerede har denne informasjonen tilgjengelig.
Ofte kan kanskje ikke butikkpersonalet eller andre svare direkte på din henvendelse. Da kan det være lurt å følge opp med en skriftlig forespørsel. Rett det skriftlige spørsmålet til butikken eller produsent/importør i Norge. Da har du størst sjanse til å få et godt svar.
Butikker eller andre du spør om miljøinformasjon, plikter å gi deg svar snarest mulig og senest innen en måned. Dersom det er svært arbeidskrevende å framskaffe informasjonen innen én måned, kan den leveres innen to måneder. Da skal du i tilfelle bli informert om årsaken til dette og om når du kan forvente å motta informasjonen. Dette skal du uansett få snarest mulig og senest innen én måned.
Hvis du ikke får svar innen to måneder, eller ikke er fornøyd med svaret du får, kan du klage til Klagenemnda for miljøinformasjon.
Klagen må sendes innen tre uker fra det tidspunktet du har fått et mangelfullt svar eller avslag fra virksomheten. Har du ikke fått svar etter to måneder, regnes dette som et avslag som kan klages inn til nemnda. Klagen må være skriftlig, og rettes til:
Klagenemnda for miljøinformasjon
www.klagenemnd.no
Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo
post@klagenemnd.no
Nemnda vil så avgjøre om virksomheten må gi deg bedre svar på spørsmålet ditt eller om de allerede har svart deg tilfredstillende. Miljøinformasjonsloven gir deg flere rettigheter enn de vi har omtalt her. Du har også krav på miljøinformasjon fra offentlige myndigheter. Gjelder klagen din et offentlig organ, skal du rette klagen til nærmeste overordnede myndighet.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
fører tilsyn med de fysisk/mekaniske, termiske og brannmessige egenskapene ved produkter.
Dersom en TV eller lampe kortslutter eller tar fyr, barnet ditt får hodet mellom sprinklene i en barneseng, en trampoline knekker sammen eller et barnesete ikke virker som det skal, kan du melde fra til DSB. Meld også fra om leker eller smokker går i biter eller er utformet slik at barnet ditt kan sette noe fast i halsen.
www.dsb.no, telefon: 33 41 25 00
Statens forurensningstilsyn (SFT)
fører tilsyn med at forbruksprodukter
ikke inneholder helse- og miljøfarligestoffer som gir problemer. De har også ansvar for at produkter ikke gir for mye støy. Dersom du får utslett fra et klesplagg eller smykke, får sterkt ubehag i forbindelse med et produkt, eller kommer over et produkt som lukter mistenkelig sterkt, kan du melde fra til SFT. Det gjelder også dersom et leketøy, f.eks. kruttlappistol og leketelefon, eller andre produkter gir for høy lyd.
Husk at barnet ditt har mer sårbare sanser enn deg selv.
www.sft.no, telefon: 22 57 34 00
Mattilsynet
fører tilsyn med maten vår, matemballasje og andre produkter
som er laget for kontakt med mat og drikke, drikkevann og kosmetikk/
kroppspleieprodukter/toalettartikler.
De fører også tilsyn med restauranter og andre serveringssteder. Dersom du har blitt syk av mat fra butikken eller etter et restaurantbesøk, eller kommer over en oppbevaringsboks for mat som lukter mistenkelig sterkt, kan du melde fra til Mattilsynet.
Du kan også si fra til Mattilsynet om du har fått kløe/utslett, sår, blemmer eller lignende etter bruk av hårfarge eller -blekemiddel, hudkrem, deodorant, sjampo, eller et annet kosmetisk produkt.
www.mattilsynet.no, publikums-telefon: 06040
Forbrukerrådet har mottatt en del henvendelser om kosmetikk og kroppspleiemidler/toalettartikler som har gitt helsemessig ubehag, plage eller skade. Vi vet ut fra undersøkelser, samt erfaringer fra andre land, at det sannsynligvis er mange flere forbrukere som opplever noe tilsvarende.
Dersom du får sterkt ubehag, plage eller skade, er det viktig at du gjør følgende:
Kosmetikkregelverket gir deg rett til å få informasjon fra produsenten eller importøren av et produkt, om det finnes data på uønskede helseeffekter fra bruk av produktet og hva disse er. Du har også rett til informasjon om produktet inneholder klassifiserte helse- og miljøfarlige stoffer og eventuelt i hvor store mengder.
Dersom du ikke får svar på en slik henvendelse, kan Mattilsynet hjelpe deg.
Som forbrukere vil vi gjerne velge produkter som er helse- og miljømessig trygge. Produktkontrolloven, kosmetikkloven, matloven m.fl. skal sikre oss dette, og myndighetene fører kontroll og tilsyn med at regelverket følges. Til tross for dette, finnes det likevel produkter på markedet som viser seg å inneholde stoffer med uønskede helse- og miljøeffekter.
I EU har man klassifisert ca. 3500 stoffer som helse-, miljø-, brann- og/eller eksplosjonsfarlige. Men det er fremdeles lite kunnskap om de fleste kjemiske stoffene på markedet, stoffer som bl.a. brukes i vanlige forbruksprodukter. Ny kunnskap dukker stadig opp, enten fra uavhengige forskere eller fra industrien selv. Asbest og PCB er eksempler på stoffer som hadde fantastiske bruksegenskaper, og som man tidligere ikke visste at også hadde svært alvorlige helse- og miljøfarlige egenskaper. Disse stoffene er nå forbudt. Ny kunnskap vil føre til at det fremdeles vil avsløres nye helse- og miljøfarlige kjemikalier. Stoffer som kan gi allergiske reaksjoner, forstyrre hormonbalansen i kroppen, redusere vår forplantningsevne eller føre til skade på dyre- og planteliv.
Det finnes imidlertid flere merker på forbruksvarer som kan hjelpe deg å velge de tryggeste produktene. Svanen og Blomsten er henholdsvis det offisielle nordiske og europeiske miljømerket. Svanen og Blomsten garanterer at det er tatt helse- og miljøhensyn i hele produktets livsløp. Fra produksjon, i bruk og når det ender opp som avfall. Merkene stiller strenge krav til kvalitet, energi- og ressursforbruk, utslipp og bruk av kjemikalier. De er frivillige ordninger og kan derfor raskere sette strenge krav til helse- og miljøfarlige stoffer når ny kunnskap dukker opp, enn myndighetene kan gjennom regelverket.
Svanen og Blomsten håndteres i Norge av Stiftelsen miljømerking.
Kriteriene for å oppnå miljømerkene innskjerpes etterhvert, og det settes stadig strengere krav til produktene.
Du kan lese mer på www.ecolabel.no
Ø-merket gir deg en sikkerhet for at produktet ikke inneholder råvarer der det er brukt sprøytemidler under dyrking. Genmodifiserte organismer, eller produkter fremstilt ved hjelp av slike, er ikke tillatt i noen sammenheng.
Merkeordningen administreres av Debio, den norske godkjenningsinstansen for økologisk produksjon. Du kan lese mer på www.debio.no
Noen produsenter benytter miljøpåstander eller merker som kan virke villedende for forbrukerne. Hvis du legger merke til miljøpåstander eller merker som du er i tvil om produsentene har belegg for, kan du tipse Forbrukerombudet om dette.
Forbrukerombudet fører tilsyn med at det ikke benyttes villedende forretningsmetoder og har laget retningslinjer for bruk av etiske påstander i markedsføringen. Du kan lese mer på www.forbrukerombudet.no.
gir deg en oversikt over de viktigste miljømerkene og relaterte merker. Du kan få den gratis ved å kontakte Forbrukerrådet. Miljømerkeguiden kan også lastes ned her.
Produsenter, importører og forhandlere er ansvarlige for at produkter og forbrukertjenester er trygge og i henhold til regelverket. Særlig har produsenter og importører etter produktkontrolloven plikt til å skaffe seg kunnskap om produkter kan ha egenskaper som kan føre til helseskade eller miljøforstyrrelse. Både disse og forhandler har videre en aktsomhetsplikt og skal hindre at det oppstår helseskade eller miljøforstyrrelse i forbindelse med normal bruk av et produkt eller en forbrukertjeneste.
For en del produkter og forbrukertjenester gjelder det egne lover og forskrifter. Matloven, kosmetikkloven og leketøyforskriften er eksempler på dette.
Ikke alle produkter er helt risikofrie. Dersom det er nødvendig må de som har produktansvar gi tilstrekkelig veiledning til deg som forbruker om hvordan du bruker produktet eller tjenesten, for eksempel med en bruksanvisning.
Kjemiske produkter kan være farlige og må bare brukes som anvist. Lim, maling, lakk, white spirit og en rekke andre forbruksprodukter hører med til de såkalte kjemiske produktene. Mange av disse produktene inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som er nødvendig for at de skal ha ønsket funksjon. Dersom disse inneholder et eller flere kjemiske stoffer som er klassifisert som eksplosive, brannfarlige, helse- og/eller miljøfarlige, skal de merkes med faresymboler og annen viktig informasjon om risiko og riktig bruk.
Vaskemidler omfattes delvis av samme merkekrav.
Sett derfor aldri fra deg et kjemisk produkt hvor et barn kan få tak i det! Om ulykken skulle være ute:
Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetansesenteret vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare. De kan hjelpe deg å svare på spørsmål om kjemiske produkter. De har også kunnskap om giftige stueplanter og hageplanter.
Legemidler kurerer oss for sykdommer og kan være livsviktige for mange. Men legemidler kan også medføre bivirkninger. Les derfor alltid pakningsvedlegget til medisiner du tar i bruk. Der får du informasjon om hvilke bivirkninger som er oppdaget hos andre som har brukt det samme produktet. Hvis du selv merker uvanlig ubehag eller plager i forbindelse med medisinbruk, bør du alltid kontakte legen din.
Legemiddelverket kan også svare på spørsmål og hjelpe deg.
Mattilsynet
www.mattilsynet.no,
publikums-telefon: 06040
Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap
www.dsb.no,
telefon: 33 41 25 00
Statens forurensningstilsyn
www.sft.no,
telefon: 22 57 34 00
Statens legemiddelverk
www.legemiddelverket.no,
telefon: 22 89 77 00
Forbrukerombudet
www.forbrukerombudet.no,
telefon: 23 40 06 00
Giftinformasjonen
Sosial- og helsedirektoratet,
www.shdir.no/giftinfo,
telefon: 22 59 13 00 (døgnåpen)
Medisinsk nødnummer: 113
Andre organisasjoner
Stiftelsen miljømerking
www.ecolabel.no, telefon: 24 14 46 00
Grønn hverdag
www.gronnhverdag.no,
telefon 23 10 95 50
Du finner mer informasjon om de lovene vi har omtalt her på www.forbrukerportalen.no.. Her finner du også informasjon om miljømerker og andre merker som kan hjelpe deg til å foreta trygge valg for miljøet og din egen helse. Lovene finner du også i sin helhet på www.lovdata.no.
Tips en venn om denne artikkelen
(Foto: )
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)