Forbrukermakt

Hva er forbrukermakt? Hvorfor er det viktig at vi blir informerte og bevisste forbrukere? Hva legger Forbrukerrådet i begrepet forbrukermakt? Vår rådsleder Bente Haukland Næss gir noen pekere i denne kommentaren fra Forbrukerrådets årsmelding 2001.

Publisert: 12.01.2002 12:00

På næringslivets premisser
Geografisk funksjonshemming
Felles minstemål på kommunale tjenester
Miljøansvar

Man møter av og til mennesker som hevder at forbrukere i Norge finner seg i hva som helst. Mange av oss burde nok reagere både oftere og sterkere, men det er et faktum at ca 140.000 søker råd og hjelp hos Forbrukerrådet hvert år. I tillegg kommer 40-50.000 henvendelser til klagenemndene, slik at mer enn 10 prosent av husholdningene faktisk gjør noe for å ivareta egne interesser, bare innenfor vårt system. I tillegg kommer naturligvis alt det folk ordner opp i selv uten at det dokumenteres i statistikker.

Forbrukerne i Nord-Europa har mer makt enn forbrukere i mange andre deler av verden gjennom det sett av lover og regler, tilsynsorganer og klageordninger vi har. De bruker også denne makten. Forbrukerinteresser blir i større grad hørt når det gjelder regelverksutvikling enn det man ser for eksempel i Sør-Europa og USA. "Markedet skal ordne det", heter det der, noe som i stor grad betyr at næringslivet får lov til å bestemme spillereglene på egen hånd.

På næringslivets premisser

Over hele verden skjer nå det samme. Næringslivet ønsker samme vilkår og regelverk som konkurrentene. Nasjonale myndigheter verken tør, vil eller kan gi egne regelverk for å ivareta forbrukerinteresser, dersom det kommer i strid med internasjonale regelverk eller svekker eget næringslivs konkurranseevne. Matsminkedirektivene og det langt viktigere patentdirektivet er eksempler på dette. Kugalskap er et dramatisk eksempel på hva som kan skje når myndigheter hører for mye på næringsinteressene.

En utvikling mot stadig større og flernasjonale konsern betyr også større og nye forbrukerpolitiske utfordringer. Særlig i vår del av verden er stadig flere bransjer dominert av noen få aktører. At det styrker næringslivets makt på bekostning av forbrukernes, er det ingen tvil om. Dette griper man stort sett ikke inn overfor fra myndighetenes side. Denne utviklingen øker forbrukernes behov for et sterkt forbrukerapparat. Å la den enkelte forbruker møte denne utviklingen uten et tilpasset lov- og regelverk er en politikk som vil svekke forbrukernes rettigheter og interesser.

Merkeordninger, databaser og nettverk er eksempler på tiltak som både norske og internasjonale myndigheter bør se betydningen av og ta et større ansvar for enn det gjøres i dag.

Gjennom de muligheter som gis ved en stadig mer omfattende bruk av internett ser vi også en utvikling mot en ny forbrukeraktivisme. Den ”politiske forbruker” vil gjøre seg mer og mer gjeldende også i Norge. I en situasjon hvor nasjonale myndigheters makt svekkes, bør det tas større ansvar for å benytte, utvikle og styrke denne muligheten også fra myndighetenes side.

Forbrukerkrav og offentlige tjenester

Geografisk funksjonshemming

Etter Forbrukerrådets mening er det en selvfølge at man kan stille krav til kommunene og kvaliteten på deres tjenesteproduksjon. Forbrukere er generelt opptatt av tilgjengelighet, valgfrihet, trygghet og pris. Disse forutsetningene er i dag til en viss grad ivaretatt når det gjelder kjøp av varer og tjenester av private. Her sikrer lovverket at vi har reklamasjonsrett, bytterett, prisavslag osv. hvis leverandøren ikke oppfyller de forpliktelser som er definert i lovverket. Disse forutsetningen gjelder for hele landet.

Kjøper jeg en mikrobølgeovn, har jeg klare og like rettigheter uansett om jeg bor i Alta eller i Skien. Trenger jeg derimot rent vann i springen, barnehageplass, spesialundervisning, sykehjemsplass, hjemmehjelp eller andre kommunale tjenester er forutsetningene og rettsvilkårene mindre presise, mindre forpliktende og langt mindre forutsigbare.

Resultatet er at forskjellene i tilgjengeligheten, valgfriheten, tryggheten og prisen til dels er enorm mellom kommunene. Generalsekretær Lars Ødegård i Norges Handikapforbund, som er nestleder i Forbrukerrådet, sa i et foredrag under Forbrukerrådets landsmøte i 2001: ”Den verste funksjonshemming du kan få, ser ut til å være geografisk funksjonshemming.” Det er etter Forbrukerrådets mening et paradoks at jo mer grunnleggende betydning tjenesten har for vårt liv - for livskvalitet og helse - desto vanskeligere er det å få likhet for loven, dekning av grunnleggende behov til en pris tilpasset egen situasjon. Vi bør diskutere om dette ikke burde lede til et krav om at det legges inn et minstenivå i de rettighetslover som fastlegger de kommunale oppgavene.

Felles minstemål på kommunale tjenester

Et minstemål på kommunale tjenester bør knyttes til en rettslig standard som fastlegges gjennom lovendringer. Innholdet i slike standarder kan f. eks. fastlegges gjennom serviceavtaler mellom KS og Forbrukerrådet. Slike avtaler bør også kunne inneholde opprettelsen av tvistløsningsorganer, for eksempel klagenemnder med representanter for kommuner og brukere som kan trekke opp nærmere grenser for tjenestenivået. Dersom utviklingen jeg har beskrevet ovenfor likevel fortsetter, vil dette måtte få betydning for den enkelte innbyggers rettslige situasjon overfor kommunen.

I dag reguleres innbyggernes klageadgang etter forvaltningsloven og kommuneloven. Forbrukerrådet mener at de tradisjonelle klageordninger etter disse lovene ikke er tjenelige i en situasjon der brukers rettigheter som forbruker er dominerende. Dersom partene ikke er villig til å respektere en avgjørelse i en klagenemnd, må muligheten til å få prøvd saken rettslig være til stede.

Miljøansvar

Vi satte fokus på forbrukeransvar og et mer bærekraftig forbruksmønster også i 2001. Jeg tror at press fra bevisste forbrukere vil øke fokus på miljøpolitikk fremover. Bevisste forbrukerer har med kunnskap og holdninger å gjøre. I 2001 besøkte ca 15 000 våre nettsider hver uke og vi utviklet et 10 vekttalls etterutdanningskurs i forbrukerlære. Dette, sammen med Forbruker-rapportens 48 000 abonnenter, ny bok om Lov og rett for forbrukeren, undervisningsmateriell og temahefter, er med på å bevisstgjøre oss på våre rettigheter, men også på konsekvensene av vårt forbruk . Hver enkelt av oss har et ansvar for å få til en endring i retning av mer bærekraftig produksjon og forbruk. Rådet har imidlertid også pekt på at det offentlige som lovgiver og gjennom sin rolle som innkjøper har et stort ansvar.

Økt forbrukerinnflytelse!!!

Takk for godt samarbeid i 2001 til alle på fylkeskontorene og i sekretariatet. Jeg gleder meg fortsatt over å få være med på å arbeide for økt forbrukerinnflytelse i samfunn og næringsliv, bidra til en forbrukervennlig utvikling og fremme tiltak som kan bedre forbrukerens stilling i dagens og fremtidens samfunn.

Med vennlig hilsen
Rådsleder Bente Haukland Næss

Du kan laste ned Forbrukerrådets årsmelding for 2001 som pdf-fil. Lenke finner du under denne teksten.