Igjen viser forbrukerstatistikken, Forbrukerrådets GPS i forbrukernes problemfylte verden, at tre hovedområder skiller seg ut som landemerker på forbrukerkartet: bilkjøp, boligsaker og nye produkter/tjenester (data/mobil). Av 130 000 henvendelser i 2007 står disse områdene for rundt 10 000 henvendelser hver.
Siden Forbruker-rapporten er 50 år i år blir det mye lesing i gamle utgaver. En meget interessant observasjon er at bil og bolig var de viktigste problemområdene også for 50 år siden. Betyr det at vi ikke klarer å løse verken de gamle eller de nye forbrukerproblemene?
I 2007 har vi med ett nytt og to gamle forbrukerområder å gjøre. Alt som ligger mellom disse er det få henvendelser om. Noe som vel betyr at konfl iktnivået mellom forbruker og tilbyder innenfor for eksempel dagligvarer, forbrukerelektronikk, finanstjenester osv. er håndterlig. Andre kan krangle om hvem som skal ha æren for det.
At nye områder som data og mobil volder problem ser nesten ut til å være en lovmessighet. Det virker som om det fi nnes en underliggende forståelse av at gamle regler ikke gjelder for nye markeder og produkter. Det blir anarki en stund før rettighetsregimer og eventuell regulering er på plass. Og da ser konfl iktnivået ut til å dempes. Men altså ikke slik med de to store forbruksutgiftene i folks liv - bil og bolig. Her overlever konfl iktene. Kan årsaken være at disse to områdene har klare fellestrekk, som også skiller dem fra andre?
Hoveddelen av både bilomsetning og boligomsetning er brukte biler og boliger. Det betyr at det veldig ofte er forbrukere både på selger- og kjøpersiden. Det samme gjelder boligutleie. Begge er uproffe, og føler seg gjerne like sterke. Det fi nnes ingen åpenbar maktulikhet og følgelig lite regulering. Ofte har nemlig maktulikhet mellom proff og uproff begrunnet regulering og forbrukervern.
I slike situasjoner er det gjerne både nødvendig og tjenlig å ta konflikten. Forbrukerrådets beskjedne råd gjennom 50 år er å skrive kontrakt, uten å skjele til at en som er villig til å krangle om tusenlapper, gjerne også er villig til å bryte en kontrakt av samme grunn. Det finnes jo mellommenn - eiendomsmeklere, takstmenn og bruktbilkommisjonærer. Også her går det galt. Mellommennene profesjonaliserer bare tilsynelatende markedet, mens myndighetene oppfatter dem som regulatorer i markedet. Likevel - mellommenn tar ikke noe ansvar for selve produktet. Skal du klage på huset eller bilen, må du klage til selger. Det hjelper ikke å klage til verken Finn.no eller eiendomsmekleren.
Likevel konsentrerer myndighetene seg om å regulere mellommannsaktiviteten. Vi har nylig fått nye regler for eiendomsmeklere, og ber om det for bruktbilomsetning. 50 år med uløste problemer forteller at dette kanskje ikke er veien å gå. Se større på tingene og gå rett på sak. Reguler og profesjonaliser områdene med rettigheter og plikter knyttet til produktene bruktbil og bolig, ikke mellommannsaktiviteten.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)