Kjøp god samvittighet

Jarle Oppedal Leder for faktaavdelingen , 10.12.2007 00:01 Også publisert i Forbrukerrapporten desember 2007

Gi et esel, gi en geit, gi to små griser eller en flokk med kyllinger. Innsamlingsfantasien settes åpenbart i sving før jul – gavenes høytid.

Hvorfor bryr jeg meg - er pengeinnsamlinger forbruk? Kanskje – kanskje ikke, men det begynner å likne.

Innsamlerne sliter på flere fronter, blant annet med mindre dugnadsvilje og større avstand til giverne. Basarer og lotterier, pengespill og automater samler ikke inn det samme som før. Hele apparatet profesjonaliseres - giverne blir kunder og innsamlerne blir leverandører og vips - vi har et innsamlingsmarked.

I lys av dette er kanskje ikke de nye, kreative innsamlingene lenger egentlige innsamlinger? Innsamlingen er i sin natur å be om penger, og å få dem i tillit til at de brukes godt.

I en typisk forbrukssituasjon vil man vite mer: Hva får jeg for det jeg gir? Vis at dere holder det som loves! Gaven blir bytte. Gaven blir handel.

Hva skjer egentlig når du for eksempel gir et esel eller noe annet fra den lange gavemenyen? Det fi nnes også utedoer, vannpumper, myggnetting, grønnsakshager og trær. Alt sammen svært viktige ting for dem som trenger hjelp, men også alt sammen kun symbolske gaver.

Du gir altså ikke tingen likevel, men penger til hjelpeorganisasjonen. Og du oppnår tre ting: Du får følelsen av å gi noe konkret og nyttig til fattige og trengende. Du får gitt en venn følelsen av å være med på det gode ved å gi ham fortellingen om gaven som en gave. Du får gitt hjelpeorganisasjoner penger. Som de akkurat som før, uten føringer, kan bruke til det de vil.

Det hele er et slags Columbi kinderegg. Og mer enn det – for du får også skattefradrag for slike gaver, og da er vi jo alle sammen med.

Dette likner på forbruk, men er problematisk å betrakte som forbruk. For har du egentlig kjøpt noe? Immaterielle verdier som vi knytter til produkter, kan vi knappest klage på. Du kan neppe klage i butikken på at SUVen ikke lenger gjør deg tøff, men til en klimabølle.

På samme måte kan vi neppe fi nne noe å klage på som forbrukere i disse totalt imaginære samvittighetsgavene. Vi prøver likevel å kjøpe god samvittighet, kanskje fordi penger er det minste vi har å gi.

Men samvittighet er ikke til salgs. Det er ikke nytt. Allerede Jesus gav en liknelse om fariseeren som stod fremst i tempelet i alles påsyn og fortalte sin Gud hvor riktig han levde, og at han ga tiende av sin inntekt. Men uten å oppnå rettferdiggjørelse.

Men tolleren, som gjemte seg og bekjente sine synder for Gud, ble rettferdiggjort.