Forbrukerhensynet som forsvant

I de siste ukene har jeg lest mye i Forbruker-rapporten fra tidligere år.

Jarle Oppedal Leder for faktaavdelingen , 02.03.2009 12:06 Også publisert i Forbrukerrapporten november 2008

Vi fyller 50 i år og du holder nå jubileumsnummeret i hendene.

Noe av det som slår meg, er i hvor stor grad ting var regulert. Biler var for eksempel rasjonert. Man måtte ha et klart behov for å ha bil. Ikke bare et personlig behov, men et samfunnmessig behov også.

For andre varer var rasjoneringen nylig opphevet, og mange varegrupper var likevel underlagt streng regulering og kontroll.

Folk godtok tilsynelatende dette. 50-tallet var i alle fall ikke tiden for revolt. Men når jeg leser Forbruker-rapporten og hva som tas opp av Forbrukerrådet, så merkes en annen strømning.

Den at forbrukeren selv skal få velge. At forbrukeren er det viktigste hensynet. Og forbrukervalg har en god selvregulerende effekt.

Og mens jeg tenker så detter Medietilsynets vedtak om kanalpakker i TV-tilbudet ned i fanget på meg. Du får ikke velge fjernsynskanaler selv, lyder overskriften. I lys av vår 50-årige kamp for forbrukeren, oppleves dette som et tilbakeslag. Hvorfor ikke la forbrukeren velge?

Mange morsomme eksempler kan lages som viser absurditeten i å selge ting i pakker. Tenk deg at du vil kjøpe en VW Golf. Da må du også ta med en Passat til hele familien, scooter til tenåringen og sykler til de minste. Dessuten kan du bare fylle bensin på Shell og Esso-stasjoner, og kjøre på riks- og fylkesveier. Hvorfor? Jo, for hvis folk bare fikk kjøpe bilene én og én, kunne vi risikere at sykkelsalget led. Dessuten kunne bilene blitt dyrere.

Eller om du ville ha Dagbladet og går på Narvesen. Der får du beskjed om de kun fører VG-pakken. Dagblad-pakken får du hos Mix-kioskene. Og for å kjøpe Dagbladet, må du også ta med Vårt Land, Klassekampen, Bergensavisen, Romerikes Blad, Firda, Ny Tid og Ukeavisen Ledelse. Alt sammen for å sikre Ny Tids eksistens, og for at ikke Bergensavisen skal bli dyrere. Og selvsagt for ikke å regulere markedet.

Bak de argumentene som er brukt for å forsvare pakkeløsningene i TV-tilbudet i det digitale bakkenettet, må det ligge en idé om at de små kanalene er verdifulle. En kulturpolitisk begrunnelse. Men den hører vi ikke. Det er ingen som forsvarer de små kanalene på grunn av innhold. Antallet er visst nok. Da kan det lett ende i at det som forsvares er folks rett til å få Seinfeld i reprise i fem kanaler i stedet for i tre.

Medietilsynet sier de ikke vil regulere markedet. Men det er regulert – gjennom konsesjon. I Norsk Televisjons (NTV) konsesjon står det at NTV er forpliktet til å gi folk mulighet for å velge enkeltkanaler. Så hvorfor ikke bare følge reglene.