Forbruk – problem eller løsning

Jarle Oppedal Leder for faktaavdelingen , 30.01.2008 00:01 Også publisert i Forbrukerrapporten januar 2008

I mai i år er det 50 år siden Forbruker-rapporten utkom for første gang. Det får jubileumsårets redaktør til å tenke på hva som har skjedd på 50 år. Det første nummerets lederartikkel brukes til en programerklæring som kortformulert lød slik:

Dyktige forbrukere – en vei til høyere levestandard.

En av de viktigste oppgavene var altså å hjelpe forbrukeren til å navigere i et stadig mer uoversiktlig forbrukerlandskap. Forbrukerne skulle opplyses om sine rettigheter – og i bruk, vedlikehold og kjøp av alskens produkter. Gjennom tester skulle varene tale for seg selv. Eller som de selv formulerte det:

- Vi tror på forbrukernes frie varevalg, men fritt blir dette valget først når forbrukerne velger på grunnlag av faktiske kunnskaper og tilstrekkelig oversikt.

Og forbrukerne selv slapp ikke unna. Forbruk innebar plikter:

- Den første betingelse…er at vi går til vår forbrukergjerning med en kritisk, våken og aktiv innstilling. …Vi ønsker oss dyktige forbrukere som tenker før de handler.

Forbrukeropplysningen er ikke lenger i sin spede vorden. Den er overalt. Mediene flommer over av forbrukerstoff. I dag forvalter Forbruker-rapporten ikke forbrukeropplysningen alene. Hva er så retningen i forbrukeropplysningen 50 år etter? Forbruker-rapporten tester fortsatt og tror det hjelper folk. Men tendensen er moralsk. Optimisme på forbrukets vegne er erstattet av skam.

Dyktige forbrukere skal ikke lenger høyne levestandarden, nå skal vi redde verden. Forbruk og velstand var ikke løsningen, det var problemet – veien til undergangen. Forbruk er klimafiendtlig og i forbruket ligger derfor også nøkkelen til å stoppe eller løse oss fra klimaundergangen. Forbrukerne forventes ikke lenger å tenke før de handler. Verden er blitt for komplisert.

Problemet i dag er ikke at vaskemaskinen er for dårlig, men at du får for mye lån eller blir lurt til å spare uten avkastning. Når forbruk er blitt livsinnhold, er det mer enn velstand som står på spill. Noe som ikke bare bekjempes med kunnskap.

Forbrukeren forventes verken å ha tid, vilje eller evne til å klare dette. Derfor må forbruket omsluttes av lover og regler. Forbrukets frie varevalg var ikke veien til frihet likevel. Om velstanden og pengene er ubegrenset, så er tiden det fortsatt ikke. Vel opplever mange eufori og forbigående lykke gjennom shopping. Men for hvert nytt valg, et mulig feilvalg.

Det er frustrerende. Det tar tid. Til slutt tar det ikke bare pengene våre. Det tar alle ressurser. Da er vi intet annet enn forbrukere.

Skulle dagens leder heller kalles: Forbruk – en vei til undergangen?