Er rådgivere bedre enn selgere?

Jarle Oppedal Leder for faktaavdelingen , 03.03.2008 00:01 Også publisert i Forbrukerrapporten mars 2008

I høst gikk jeg mye i bilbutikker. Siden jeg jobber i Forbrukerrådet, merker jeg meg langt flere deler av salgsarbeidet enn mine personlige forbruksvalg fordrer. Denne gangen la jeg igjen merke til at selgerne stort sett bare snakker meg etter munnen. Det var rett og slett svært lite å lære fra selgerne.

Det andre var at flere selgere ikke snakker sant, eller i alle fall ikke forteller alt det relevante de vet. I noen tilfeller blir informasjon holdt tilbake og i ett tilfelle fikk jeg direkte uriktig svar på et enkelt faktaspørsmål.

Når jeg forteller venner og kolleger om dette, er så godt som ingen overrasket. En bilselgers oppgave er å selge de bilene han har å selge. Ingen venter å få uavhengige råd om bil hos bilselgeren. Ingen venter å få anbefalt Toyota hos Citröen. Selv synes jeg det er umoralsk ikke å snakke sant, men selv det ser det ut til at folk ser gjennom fingrene med.

– Du vet, selgere...

Så hvorfor tror vi at vi får gode råd om penger og plassering, lån og investering hos banken? En finansrådgiver i en bank selger den bankens produkter. Det er ingen grunn til vente at DnB-rådgiveren skal selge deg noe fra Nordea. Er det så enkelt at vi faller for den åpenbare språkmanipuleringen det er å kalle selgerne for rådgivere?

– Du vet, penger er vanskelig, så du trenger råd.

Rådgivningsproblematikken i banker og finansforetak, ønsker myndighetene både i Norge og EU å bøte på med bedre utdanning, holdninger og etikk hos rådgiverne. Jeg er redd det blir et Placebo-direktiv, siden jeg tviler på både diagnosen og medisinen.

Det skal blant annet stilles krav til rådgivernes faglige og etiske kompetanse. Jeg tror ikke en selger noen gang vil begynne å anbefale andres produkter, uansett utdanning. Så lenge man er under instruks fra en arbeidsgiver om å selge, så må man selge arbeidsgiverens produkter. Er produktene svake, og har man moral (etisk kompetanse) til å la være å selge dem, så er valget å slutte i jobben. Valget er ikke for en Nordea-ansatt å selge sparebankprodukter, selv om de skulle vise seg å være bedre, og all faglighet og etikk talte for det.

Så lenge vi oppfatter dem som selgere, vet vi hvem vi har med å gjøre. Uavhengig produktkunnskap må forbrukeren fortsatt finne andre steder. Selv myndighetene og bransjen innser det – og har lansert fellesprosjektet fi nansportalen. no, med riktig forbrukerinformasjon som sin høye ambisjon.