Består Gjensidige?

Jarle Oppedal Leder for faktaavdelingen , 02.03.2005 09:54 Også publisert i Forbruker-rapporten mars 2005

For ikke så lenge siden forfalt forsikringspremien min. Og da er det tiden for å shoppe forsikring. Og shopping er min eneste reelle mulighet til maktutøvelse som forbruker. Jeg forsøker internett. Mitt selskap kjenner meg igjen og tilbudet derfra er intet annet enn regningen. Men da vekkes forbrukerdjevelen. Jeg manipulerer litt med opplysningene. Og jeg opplever for eksempel at de ikke vil ha meg som kunde hvis jeg har skiftet selskap mer enn tre ganger de siste fem årene.

Tidligere var forsikringsselskapene gjensidige. Forsikring var risikodeling for hver enkelt. Solidaritetsprisippet, kalles det. Noen selskaper er gjensidige ennå. Gjensidige NOR har 1,5 millioner forsikringstakere som også er eiere. Men selv om den beskyttende vekteren finnes i logoen, finner jeg ikke slagordet lenger. «Tiden går. Gjensidige består».

Det er kanskje symptomatisk. Kanskje er gjensidigheten i realiteten borte. Nå er forsikring blitt et marked, vi er blitt kunder og forsikringsselskapene er stort sett aksjeselskaper. Og da er målsettingen å gi utbytte til aksjeeierne. Det hjelper ikke å dele risikoen med kundene. Den må reduseres for selskapet.

Da får vi slike utslag – at man stenges ute fordi man skifter selskap for ofte. Kanskje har man for mange skader, er for ung, bor på feil sted. Hva blir det neste kriterium – at man ikke har riktig hudfarge eller kanskje ikke stemmer på rett parti.

Sist ut er betalingsanmerkninger. På en tjeneste som er forhåndsbetalt og sjelden må leveres.

Ting kan tyde på at forsikringsselskapene rett og slett bare vil gruppere oss for å kaste ut de uverdige. Men også de forsikringsuverdige kan oppleve å miste alt. Det er en katastrofe for enhver. En katastrofe vi ikke overlater til den enkelte å løse. I den norske velferdsstaten vil samfunnet til slutt ta regningen. Uansett må hver enkelt som ledd i et eller annet fellesskap betale, enten det heter skatt eller forsikringspremie. Men forsikring er den effektive måten for å unngå eller avhjelpe slike kriser.

Det samfunnet som gir forsikringsselskapene lov til å tjene penger på å tilby trygghetsfølelse, bør også i retur pålegge forsikringsselskapene å ta imot alle som forsikringskunder.