Forbrukeren under hælen

Jarle Oppedal Leder for faktaavdelingen , 11.05.2005 00:01 Også publisert i Forbruker-rapporten mai 2005

Til tross for at jeg jobber i Forbruker-rapporten, er jeg ingen spesielt bevisst forbruker. Det er nesten litt flaut å innrømme det, men kjøper jeg en vare med feil, kvier jeg meg for å klage. Flere kan sikkert vitne om at det neppe er personligheten min som står i veien. Jeg tilskriver det erfaring og fornuft. Jeg har erfaring for at det gjerne blir konfliktfylt, i det minste ubehagelig, å klage. En kost/nytte-vurdering ender som regel med at jeg tar tapet. Og i bunn og grunn har jeg ikke fått min rett, selv om jeg hadde rett. Og jeg er ikke alene. Noen få i samme situasjon kan bli hjulpet av å få sin sak i media. Men hva med resten?

Ifølge den nye forbrukerkjøpsloven som kom i 2002, skal vi for eksempel ha rett til å velge ny vare i stedet for reparasjon så lenge det ikke medfører urimelige kostnader for selgeren. Flott! Men hva når butikken tolker loven annerledes enn deg, og sier nei.

Til slutt må det avgjøres i en domstol. Men hvem skal ta belastningen med en rettssak. Kostnadene ved rettstvister regnes som kjent snart bare i hele hundretusener.

Et par støvletter ble det som skulle trekke opp grensene. En kvinne ville i 2002 ha nye støvletter etter at hælen brakk av etter kort tid. Butikken ville reparere. Saken ble etter hvert overtatt av HSH for selgeren og Forbrukerrådet på vegne av forbrukeren. Etter en lang vandring i rettssystemet vant forbrukeren i lagmannsretten. Det betyr at grensen er etablert og du kan slå i bordet med denne avgjørelsen i liknende saker.

Mange har latterliggjort det at man går til rettssak for et par støvletter til 1300 kroner. Men å vente på at en privatperson skal ta en rettssak for å få rett i en tvist om en tusenlapp, hjelper ingen. Likevel er det dette som gir rettighetene våre innhold.

Det er godt at noen som Forbrukerrådet kan ta saken og kostnaden på vegne av oss alle.