Forsikring – en borgerrett

Jarle Oppedal Leder for faktaavdelingen , 03.10.2005 00:01 Også publisert i Forbruker-rapporten oktober 2005

En av de ting jeg alltid har lagt merke til på reiser i utlandet, er at de virkelig store, sentrale kontorbyggene ofte besittes av forsikringsselskapene. Årsaken er vel like enkel som at slottene ligger fint til i hovedsteder, og at kirkene ligger fint til i småbyer, og at rådhusene er helt dominerende i norske bygdebyer. Noen har hatt det for godt en stund.

Det handler om makt, pengemakt og definisjonsmakt. For å oppnå sitt mål, som er blitt å tjene penger, bør et forsikringsselskap prøve å minske risikoen. Å minske risiko har alltid vært forsikringens grunnidé. Men en gang var forsikring et solidaritetsprosjekt der deltakerne var med for å minske risikoen for hver enkelt. Så ble deltakerne omdefinert til kunder. Fra å minske risikoen for forsikringstakerne, fikk vi aksjeselskap som skulle minske risikoen for eierne. Og forsikringstakerne var blitt kunder.

Som et ledd i kampen for mindre risiko, vil forsikringsselskapene stenge ute kunder de mener er risikable. Etter sin egen private verdighetsvurdering. Slik samfunnet har utviklet seg, er forsikring en basisytelse for privat, materiell trygghet. Den er det private sikkerhetsnettet som skal hindre offer for alvorlige hendelser som brann og ulykker i å falle fullstendig gjennom og bli avhengige av samfunnet i lang tid, kanskje resten av livet. Så tydelig er dette at du for eksempel er pålagt å ha forsikring i en rekke sammenhenger - som bileier eller som arbeidsgiver. Skadepotensialet er så pass stort at det for samfunnet handler om kaoskontroll.

Men som private selskaper, vil ikke forsikringsselskapene være med å ta dette ansvaret. De som ikke finnes verdige av selskapene, skal ikke få ha bil eller bli arbeidsgiver. De vil rett og slett ikke få delta fullt ut i samfunnet. Og bransjens argument er at det blir billigere for oss andre. Hvor billig vil vi ha det, når vi likevel etter hvert må ta kostnaden? Men nå over skatteseddelen.

Siden forsikring er en tjeneste som er underlagt konsesjon, har samfunnet allerede sagt hvem det er som bestemmer, og gir forsikringsselskapene lov til å tjene penger på dette. Og vil ikke selskapene være seg sitt ansvar bevisst, så får andre være det. Still klare vilkår som gjør at alle får like muligheter. Ikke la private selskaper få velge ut hvem som skal få sjansen til å reise seg etter et uhell og hvem som skal bli liggende.