Kan de si sånt?

Jarle Oppedal Leder for faktaavdelingen , 05.12.2005 00:01 Også publisert i Forbruker-rapporten desember 2005

Det er sikkert frustrerende å drive næringsvirksomhet og hele tiden bli utsatt for tester og prissammenlikninger fra et stadig større korps av forbrukerjournalister. Ja, av og til et kritisk blikk også, fra publikasjoner som oss. På samme måte er det flere ting som kan frustrere en forbrukerredaktør.

I forrige utgave fortalte jeg hvor matt jeg ble av at ikke alle er lydhøre for vårt budskap. På den annen side er det en del som lytter nøye. Og har til dels sterke meninger om det vi gjør. Så sterke at de helst vil ta budbringeren.

Men noen må si ifra. Og Forbruker-rapportens oppgave er akkurat det – å si ifra på forbrukerområdet. «Det man ikke vet, har man ikke vondt av», kan aldri bli vårt slagord. Men tankegangen møter vi stadig vekk. Det er faktisk slik at Forbrukerrådet startet Forbruker-rapporten i 1958 for å få sagt fra om ting som var bra og dårlig for forbrukerne. Ingen andre presseorgan var villige til å kritisere navngitte produkter den gang. Reklamen fikk råde grunnen alene.

Når vi tester produkter, er det sammenliknende tester. Det betyr at vi uttaler oss om hvorvidt et produkt er bedre eller dårligere enn de andre i testen. Men selv etter å ha akseptert våre laboratoriemålinger, hender det at produsenter pusser advokater på oss når de taper testen. Ikke for testresultatene, men for at vi har skrevet som sant er, at de andre denne gangen var bedre.

For tre år siden skrev vi om de enorme prisforskjellene mellom grensehandelsbutikkene i Sverige og dagligvarehandelen i Norge. Forskjeller som, om du fylte kvotene, gjorde at hele Norge meget lønnsomt kunne reise på grensehandel. Da fikk vi mange reaksjoner om at vi var illojale, og at vi som statsfinansiert blad ikke kunne skrive slikt. Men vi er statsfinansiert for å kunne gjøre slike ting, uavhengig av finansieringskilden og alle andre. For forbrukeren.

Så vi har vært på grensehandel igjen. Vi er verken ute etter å fordømme eller forsvare grensehandel. Vi vil bare opplyse forbrukeren om mulighetene. Vi er heller ikke ute etter noen enkeltprodusenter på noe område. Vi vil bare opplyse forbrukeren. Og så lenge forbrukeren har best mulig informasjon, så er forbrukeren den beste til å ta sine egne moralske valg.