Hva skal man tro?

Jarle Oppedal Leder for faktaavdelingen , 12.06.2006 08:00 Også publisert i Forbruker-rapporten juni 2006

Jeg var nylig i Syden, nærmere bestemt Kreta i Hellas. Jeg reiste med et av de store reiseselskapene. Og et av rådene vi fikk var at dersom vi skulle leie bil, burde vi satse på et stort bilutleieselskap. I dette tilfellet Avis, som reiseselskapet samarbeider med. Begrunnelsen er at vi da kan være sikre på at forsikringene er i orden. Akkurat hva som er galt med de lokale utleiernes forsikring, får vi ikke vite.

Siden bakgrunnen for mitt yrkesvalg blant annet er en ukuelig nysgjerrighet, begynte jeg å snakke mer med lokale bilutleiere enn jeg måtte, siden jeg ikke hadde tenkt å leie bil på turen. Og det de sa, var at forsikringsregimet for utleiefirmaer i Hellas er regulert, slik at alle utleiere i praksis har de samme forsikringene.

Og primærhensynet deres er leieren, som oftest er turist. Da kommer jeg i den klassiske problemsituasjon at to parter sier to forskjellige ting om det samme. Jeg må altså i praksis velge hvem jeg skal tro på. Både reiseselskapet og de lokale bilutleierne taler nok sin sak. Men for reiseselskapet handler det om å tjene penger på Kreta også. Og det sammen med en avtalepart. For selve Kreta er turismen alfa og omega, og de vil fortsette å tjene penger på oss. Et dårlig omdømme blant turister vil ramme hardt. For meg er det derfor lettere å tro de lokale bilutleierne. Fordi de har størst nytte av å beskytte min forbrukssituasjon.

På denne sydenturen ble vi, som ofte ellers, oppfordret til å beskytte verdisaker meget godt. Jeg er usikker på hva denne utryggheten bunner i. Etter å ha sett med hvilken uforsiktighet nordeuropeere ter seg i Syden, uten tanke på penger, kort eller seg selv. Og sett hvor bra det går, så tenker jeg at dette må være temmelig trygge steder. Jeg føler meg mye mer utsatt på Karl Johan. Hva sier egentlig kriminalstatistikken om simpelt tyveri på strandpromenader i Hellas?

Og maten da. Den skal jo være best og tryggest i Norge. I Forbruker- rapporten har vi det siste tiåret testet flere typer kjøtt der vi sammenlikner grensehandelskjøtt med norsk kjøtt. Uansett hvor mange Godt Norsk-merker og trygg mat-kampanjer det betales for, testen har ikke falt heldigst ut for det norske kjøttet.

Og hva Syden angår – jeg har ikke hatt så harmonisk mage i hele vår som i den uka. Så dro jeg da også fra E-coli og kom hjem til Salmonella.