Økologisk mat i hyllene

Hører til bærekraftig forbruk og økologisk mat

Norske bønders interesse for å produsere økologisk mat er redusert med ti prosentpoeng de siste fire årene. I dag har ni av ti bønder ingen planer om å legge om til økologisk produksjon. Mens 3,6 prosent av norske bønder gikk med konkrete planer om å legge om til økologisk i 2002, er andelen gradvis redusert til 1,5 prosent i 2006. Dette viser en ny undersøkelse gjort av Senter for Bygdeforskning. Forskeren bak rapporten, Oddveig Storstad, beskriver situasjonen som alvorlig, særlig sett på bakgrunn av at interessen for økologisk er økende blant norske forbrukere.

Ellen Bjørkum Rådgiver, 04.01.2007 14:17

Storstad spekulerer i om interessen blant bøndene kan ha dabbet av fordi det ikke har vært noe massivt krav om økologisk blant norske forbrukerne. Og at dette sammen med flaskehalser i distribusjon, næringsmiddelindustri og detaljistledd kan ha medført at mange har gitt opp det økologiske prosjektet.

Norske forhandlere vil handle mer økologisk mat

Kravet blant forbrukerne har kanskje ikke vært massivt. Men vi har over lang tid sett at det er en økende interesse blant forbrukerne for å kjøpe økologisk mat. En undersøkelse gjennomført av Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) viser at 18 prosent av forbrukerne nå foretrekker økologisk mat. Dette er en økning fra 13 prosent i 1999. En rekke undersøkelser viser at norske forbrukere vil handle mer økologisk mat, dersom tilgjengeligheten ble bedre.

Pris og informasjon viktig

Deltakerne i de matpolitiske forbrukerpanelene uttrykte stor interesse for økologisk mat, men både manglende tilgjengelighet, utvalg og høy pris opplevdes som hindre for mange. Når økologisk blomkål koster akkurat det dobbelte av den vanlige, blir det liksom ikke aktuelt. Det er aksept blant mange forbrukerne for å betale noe mer for økologisk mat. Men når enkelte varer koster to og tre ganger så mye, og kanskje att på til har dårligere kvalitet, da skal idealismen være stor og lommeboka tjukk.

Den enkeltes matvaner er et resultat av et samspill mellom en rekke faktorer som kultur, tradisjon, normer, verdier, muligheter og begrensninger. Det hjelper ikke å ville kjøpe økologisk, dersom produktene ikke finnes eller er vanskelig å få tak i. For at økologisk skal bli hverdagsmat for folk flest, krever det også et prisnivå som, for en del varer, er atskillig lavere enn det er dag. I tillegg må forbrukerne ha kunnskap og informasjon om hva økologisk matproduksjon er - og hva det innebærer av fordeler for miljøet, for dyra og forbrukeren selv.

Butikkene har vært en av flere flaskehalser for å få økologisk mat frem til forbrukeren. Nå ser det imidlertid ut til at flere av kjedene har skjønt at det er et marked for økologisk mat. I takt med bedre utvalg, bedre presentasjon og profilering i butikkene har omsetningen i deler av dagligvarehandelen økt med 30-40 prosent.

Økologiske matprodusenter har i mange år fått høre at det ikke var etterspørsel etter deres produkter. Nå ser bildet ut til å ha snudd - og samvirkene opplever at de ikke klarer å dekke etterspørselen etter økologisk mat i markedet. Tine sier nå at de ikke lenger utvikler nye produkter, fordi de ikke har mer økologisk melk å ta av.

Hvor trykker skoen?

Det er nok flere flaskehalser igjen før økologisk mat kan bli et reelt alternativ for folk flest og at regjeringens målsetning om 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Helt sikkert er det at for at forbrukerne skal kjøpe økologisk mat må den produseres. Dernest må den komme fram til neste ledd i produksjonskjeden som økologisk,og ikke blandes sammen med konvensjonelt produsert mat (30 prosent av den økologiske melka havner på tankbil sammen med annen melk). Så må den finne veien til butikkene og selges til en akseptabel pris. Det er derfor nedstemmende at det er så få norske bønder som har planer om å legge om til økologisk produksjon. Årsakene kan være mange. Dårlig lønnsomhet, kronglete regelverk, krevende omleggingsprosess og manglende kompetanse, kan være blant årsakene. Forbrukerrådet vet ikke hvor skoen trykker eller hvor den trykker mest. Det vet den best som har den på.

Dersom det mangler kunnskap om hvorfor den norske bonden ikke velger å legge om til økologisk produksjon, eller slutter, må den kartlegges. Her har både produsentene selv og myndighetene et ansvar. Det må også undersøkes hva som er suksesskriterier for de som har valgt å drive økologisk, og som fortsatt gjør det. Økobøndene må få vilkår som gjør det interessant og mulig for flere å legge om til - og ikke minst fortsette med - økologisk produksjon.

Uten at bonden er med på laget, vil Norge forbli en sinke innen økologisk matproduksjon, og norske forbrukere blir fratatt muligheten til å legge om kostholdet i en mer bærekraftig retning. Alternativet vil være å øke importen av økologisk mat. Mangfold er viktig - men økologisk mat bør produseres så nær forbrukeren som mulig, ellers forsvinner mye av miljøgevinsten på veien. Uansett bør det legges til rette for at importen av økologiske produkter vi likevel ikke produserer, kan økes. Det vil være både til miljøets og forbrukerens beste.

Uten at bonden er med på laget, vil Norge forbli en sinke innen økologisk matproduksjon, skriver Forbrukerrådets rådgiver Ellen Bjørkum i denne kronikken. (Foto: Eli Rekstad)