Kronikk: Forbrukeren i møte med det offentlige

Utviklingen i ”det moderne Norge” preges av tydelige trekk som vi i Forbrukerrådet mener vil endre forbrukernes hverdag.

Roger Helde Regiondirektør, 15.10.2007 06:00

Jeg vil her se på fire av trekkene:

• Fra borger til forbruker
• Fra offentlig til privat ansvar
• Rettsliggjøring
• Demografisk utvikling

Fra borger til forbruker

Vi blir forbrukere på stadig flere samfunnsområder, også områder som tradisjonelt har vært offentlige monopol. Blant annet erstattes tradisjonelle, offentlige avgifter med direkte betaling for mottatte tjeneste. Ren offentlig tjenesteyting erstattes av en kombinasjon av offentlig ansvar og private aktører. Norge har foreløpig en lav andel konkurranseutsatte tjenester, men omfanget vil sannsynligvis øke. Det offentlige Norge er organisert i mange og til dels små kommuner. I små kommuner kan forbrukernes valgmulighet i realiteten være en illusjon på grunn av manglende alternativer. Dette kan komme til å bli endret, jamfør diskusjonen om kommunesammenslåinger og regionalisering. Uansett blir den viktigste utfordringen å sikre forbrukernes rettigheter, uavhengig av om leverandøren er offentlig eller privat. En uheldig side ved utviklingen, er at markedet i mange tilfeller ønsker å selektere brukere/kunder. Da faller store grupper utenfor nødvendige tjenester. Allerede i dag ser vi slik selektering innenfor forsikringsområdet. Dersom det på viktige tjenesteområder, (ulike trygghetsordninger som helseforsikring, innboforsikring og nettilgang), blir sterk konkurranse om de gode kundene og utelukking av de mindre gode kundene, vil diskusjonen om leveringsplikt bli viktig.

Fra offentlig til privat ansvar

De siste årene har vi opplevd mer ”markedsliberalisme” og deregulering. Finansielle tjenester og energimarkedet ble tidlig deregulert, og de siste årene har helse- og omsorgssektoren vært gjenstand for omfattende endringer. I stor grad har det offentlige fortsatt et grunnleggende ansvar for tjenesten, men benytter private leverandører. Lite tyder på at denne utviklingen vil stoppe. Forbrukerrådets egne undersøkelser viser at store forbrukergrupper ser på private løsninger som gunstige. Antakelig vil vi oftere høre at ”markedet må finne en løsning”, og stortinget vil vektlegge konkurranse og konkurranseovervåkning. Det betyr ikke at politikken er fraværende, men den finner andre reguleringsformer, bl.a. gjennom tilsyn, politiske anmodninger og etablering av reguleringsordninger. Tradisjonelt har markedet blitt regulert gjennom myndighetsinngrep, f.eks. forskrifter eller avgiftsregulering. Markedsløsningene vil imidlertid kreve ”standardisering” av varer og tjenester, delvis gjennom internasjonale standarder (f.eks. ISO), men også gjennom kjedenes egne standardiseringer. I Norge har vi fått en sterk organisasjon i Standard Norge, og kjedenes private standarder kan illustreres ved vareutvalget hos LIDL. Fokus på kostnadene ved offentlige velferdsordninger vil fortsette. Dels skyldes dette nye og kostbare medisinske fremskritt, men også bedre analyser av effektiviten i offentlig sektor. Den demografiske utviklingen vil også utfordre eksisterende velferdsordninger.

Rettsliggjøring

Makt- og demokratiutredningen konkluderte med at folkestyret er svekket samtidig som rettssystemets makt øker. Vi ser en utvikling hvor politikken gir borgerne rettigheter, og hver enkelt borger må håndheve sine rettigheter. En slik rettsliggjøring skaper behov juridisk bistand og øker behovet for effektive organer for tvisteløsing. Advokatbransjen forventer vekst i ”forbrukermarkedet”, og mange advokater satser derfor på privatmarkedet, herunder forbrukersaker. Noen frykter at dette vil føre til en form for søksmålskultur, mens andre ikke tror det vil være mulig innen norsk erstatningsrett. Tilgangen til de ordinære domstolene kan bedres, blant annet gjennom regler om gruppesøksmål og småkravsprosess. Dersom også andre enn advokater gis tillatelse til å føre saker i rettssystemet, kan konkurransen om forbrukernes gunst og tvistevilje bli skarp. Ressursforskjeller i samfunnet fører ved en rettsliggjøring til nye og utilsiktede former for ulikhet. En viktig utfordring blir derfor å sikre alle forbrukere en rimelig adgang til rettssytemet.

Den demografiske utviklingen

Den demografiske utviklingen vil forandre samfunnet og utfordre eksisterende velferdsordninger. Antall arbeidstakere pr. pensjonist går ned, samtidig skaper en aldrende befolkningen utfordringer innen pleie, omsorg og helse. Dette forsterkes ved at fremtidens pensjonister vil kreve flere og bedre tjenester. Kravet om skreddersøm kommer for fullt. Utviklingen vil tvinge fram nye løsninger i forhold til å sikre den økonomiske fremtiden for dagens unge. Vi kan for eksempel forvente en kraftig vekst i private pensjonsløsninger. Den demografiske utviklingen dreier seg ikke bare om aldring, men også om det flerkulturelle samfunn. Et mer flerkulturelt samfunn vil bety større mangfold i oppfatninger om hvordan det er godt og riktig å leve – også i forhold til forbruk av varer og tjenester. Dette får konsekvenser for eksempel i forhold til forbrukerinformasjon på flere språk.

Utfordringer i tiden framover

Utviklingen krever at vi i Forbrukerrådet har større fokus på tjenester som tradisjonelt har vært et offentlig ansvar. Vi må være til stede og påvirke utformingen av konkurransegrunnlaget, slik at klageordninger kommer på plass, og sørge for at der er samsvar mellom pris og kvalitet. I et markedsliberalt samfunnet er håndheving av konkurransereglene den viktigste mekanismen ved siden av tvisteløsing. En utfordring blir å følge opp og å ha kompetanse til å påvirke konkurranse- og markedsovervåkerne. Dersom markedsovervåkerne ikke legger inn tilstrekkelig forbrukerperspektiv i sin virksomhet, må Forbrukerrådet initiere lover og presse lovgiver til å ivareta forbrukerinteressene.

I Midt-Norge har vi et Regionalt forbrukerpolitisk utvalg som har tatt opp flere saker som berører forbrukernes møte med det offentlige. Helsekonferansen ”Pasient i Midt-Norge” er ett eksempel. Når vi ser samfunnsutviklingen, håper jeg fylkesordførerne i Møre og Romsdal, Sør - og Nord-Trøndelag fortsatt vil prioritere dette viktige utvalget også i den kommende fylkestingsperiode.

Kronikken ble tatt inn i Adresseavisen 15. oktober 2007