Kronikk: Lånefinansierte spareprodukter

Hører til investering

De er elendige investeringer. Det forventes at kundene taper penger. I tillegg har produktene også skjulte kostnader. Dette er den knusende dommen som NHH-professor Thore Johnsen feller over lånefinanaiserte spareprodukter i en rapport til Bankklagenemda.

Roger Helde Regiondirektør, 09.10.2008 11:26

Rapporten er aktuell fordi Bankklagenemda i løpet av oktober skal gjøre sitt første vedtak basert på en klage på lånefinansierte, strukturerte spareprodukter. Bladet Dine penger anslår at norske bankkunder de siste årene har lånt 38 milliarder kroner til denne typen sparing. Vel 14 milliarder skal være tapt.

Forbrukerrådet forventer nå at bankene ordner opp og betaler tilbake det kundene har investert i de lånebaserte spareproduktene. I tillegg må forbrukerne fra nå av få vite hva det koster å gjøre denne typen investering.

Strukturerte produkter

Det som kalles strukturerte spareprodukter inkluderer ofte en form for lånefinansiering. Denne typen produkter kalles også garanterte eller sammensatte spareprodukter. Produktene består av to deler:

1. Den største, såkalte sikre delen, investeres i obligasjoner eller rentebærende papirer. Med en løpetid på 2-5 år gir avkastningen på denne delen bankene mulighet til å betale tilbake det "garanterte" beløpet til forbruker, fratrukket tegningsomkostninger. Dermed vil forbrukerne sitte igjen med nominelt investert beløp.

2.Den andre delen brukes til å kjøpe opsjoner opp mot en gitt indeks, for eksempel aksjebørser, råvarer eller valuta. Opsjonsdelen er forbundet med svært høy risiko. Dersom den går i null, blir denne delen verdiløs. Avkastningen på opsjonsdelen må være svært høy for at forbrukeren skal komme i pluss. Dersom investert beløp er lånefinansiert, vil forbrukeren i de fleste tilfeller være garantert tap.

Klage Johnsen har i sin rapport vurdert forventet avkastning på to strukturerte produkter utstedt av DnB NOR høsten 2000 og som hadde endelig oppgjør i november 2006. En av investorene har klaget oppgjøret inn for Bankklagenemda og hevder at markedsføringen av produktene var systematisk skjev i forhold til realitetene. Dette gjaldt spesielt et lånebasert tilbud. Johnsen hevder at produktet slik det var konstruert, medførte svært stor sannsynlighet for at en lånefinansiert investering ville gi netto tap – uten at det var advart mot det i prospektene. Rapporten konkluderer med at banken burde ha visst at spareprodukter som dette ville forringe, og ikke øke, sparingen. Produktene skulle derfor aldri vært tilbudt kundene.

Bortimot 200 klager på strukturerte spareprodukter har hopet seg opp hos Banklagenemnda de fire siste årene. Bare hittil i år har det kommet inn 41 klager på denne typen produkter. Kunden som Johnsens rapport handler om, føler seg lurt etter å ha investert i DnB NORs strukturerte spareprodukter. Bankklagenemdas avgjørelse i oktober vil få konsekvenser for rundt 150.000 nordmenn som har investert i tilsvarende produkter. Nemda vil muligens komme med en prinsipputtalelse knyttet til denne enkeltsaken mellom DnB NOR og deres kunde. En slik uttalelse vil kunne påvirke utfallet av andre saker som ligger på vent i Bankklagenemda.

Full erstatning? Etter Forbrukerrådets mening bør Bankklagenemda fatte vedtak om full erstatning til kundene. Kredittkjøpsloven § 8 åpner for en en slik enkel løsning for samtlige av tvistene om lånefinansierte spareprodukter som nå ligger til behandling. Etter Forbrukerrådets syn må kjøp av denne typen lån formidlet av selger, anses som kredittkjøp. Da nyter kjøperen godt av den ekstra beskyttelse § 8 gir.

Bestemmelsen sier at hvis du har innsigelser eller pengekrav mot selger, gjelder disse også i forhold til lånegiver. Dette betyr at hvis det sammensatte spareproduktet ikke skulle ha vært solgt, så faller ikke bare produktavtalen bort, men også låneavtalen. Dette skjer automatisk. Det kreves heller ikke at banken kan klandres. Dermed nullstilles situasjonen for kundene. Akkurat som om en avtale aldri var blitt inngått. Det vil si at man får full erstatning.

Individuelle og kompliserte erstatningsberegninger er med andre ord overflødige. Alt ligger til rette for en enkel og meget oversiktlig løsning av tvistene. Derimot kan man nok vente seg et mer komplisert etteroppgjør mellom selger og långiver. Alle § 8-saker kan behandles av Bankklagenemnda, uavhengig av om selger er medlem av nemda eller ikke.

Gruppesøksmål? Sivile søksmål og gruppesøksmål er aktuelle alternativer til behandling i Bankklagenemda, dersom bankene ikke tar ansvar etter den knusende dommen i Johnsens rapport. Gruppesøksmål gjennomføres ved at mange saksøkere med lignende saker går sammen. I dette tilfellet kan mange tusen rammede forbrukere gå til sak mot de store bankene med krav om å få tilbake penger de har tapt på lånefinansierte investeringer.

På vegne av alle som har tapt penger på strukturerte produkter, forberedere nå advokatfirmaet Ræder et enormt søksmål mot norske banker. Advokatene anslår i Aftenposten 16. september at bankene kan bli krevd for nærmere 10 milliarder kroner. Ræder-advoktene representerte i vinter de fire nordlandskommunene som tapte store penger etter å ha plassert til sammen 451 millioner kroner i strukturerte produkter. Advokatene ser nå på paralleller fra Terra-saken i arbeidet med gruppesøksmålet mot norske banker. De hevder videre at disse produktene er såpass kompliserte at de færreste forstår hva de innebærer. I tillegg har det vært vanskelig, ofte umulig, for kunden å få oversikt over hvilke kostnader som var knyttet til investeringene.

Forbrukerrådet håper bankene tar ansvar før det blir nødvendig å gå sak. I mellomtiden venter vi i spenning på avgjørelsen i Bankklagenemda.

Kronikk var på trykk i Adresseavisen torsdag 9.oktober 2008