I fella når entreprenøren går konkurs

Hører til bolig

Aftenposten fortalte 26. mai historien om en boligkjøper som fire år etter overtakelse nektes ferdigattest, og får trussel om tvangsmulkt fra kommunen for feil utbygger er ansvarlig for. For når entreprenøren går konkurs, er det forbrukeren som må svare for brudd på plan- og bygningsloven. At hun kan rette kravet videre mot entreprenøren, er en fattig trøst når boet er tomt og entreprenøren har flyttet virksomheten over i et annet firma.

Torgeir Øines Regiondirektør i Bodø, 07.06.2011 12:26

I Norge har vi to regelsett som skal ivareta forbrukerens interesser når nye boliger bygges: regelverket i plan- og bygningsloven og forbrukerrettighetene i bustadoppførings-lova. Plan- og bygningsloven skal, ved siden av å ivareta samfunnets interesser, sikre forbrukerne gode bygg. Bygget sikres minimumsstandard gjennom kvalitetskrav, aktørene møter krav om ansvar, godkjenning og kontroll, og kommunen har sanksjonsmuligheter som tvangsmulkt og tilbaketrekking av ferdigattest eller ansvarsrett.

Forholdet mellom entreprenør og forbruker reguleres i bustadoppføringslova, og brudd på reglene i plan- og bygningsloven er ofte en mangel som gir forbrukeren krav mot entreprenøren.

Ideelt sett skal lovene virke sammen til beste for forbrukeren. Problemet er bare at kommunens sanksjoner ikke nødvendigvis bidrar til at forbrukerne får det de har krav på. Hvis den ansvarlige er eller står i fare for å gå konkurs, kan sanksjonene virke motsatt og ramme forbrukerne i stedet for de ansvarlige aktørene.

• For hvem får problemer når ferdigattesten trekkes tilbake etter at bygget er overtatt? Byggets eier, forbrukeren.
• Hvem får problemer hvis tvangsmulkten gjør at entreprenøren går konkurs? Byggets eier, forbrukeren.
• Og hva skjer hvis kommunen trekker tilbake ansvarsretten? Den ansvarshavende er ute av tiltaket, og kommunen må rette sine pålegg mot – ja riktig, byggets eier, forbrukeren.

Med andre ord: Hvis kommunen trykker for hardt på, kan det bidra til at entreprenøren kaster kortene og forbrukeren blir sittende igjen med svarteper: Et bygg i strid med offentlige krav, pålegg fra myndighetene og ingen ansvarlige å rette krav mot.

Forbrukerrådet mener plan- og bygningsloven og bustadoppføringslova bør ses tydeligere i sammenheng, og vi mener dette ble viet altfor liten oppmerksomhet i arbeidet som ledet fram til ny plan- og bygningslov. Byråkratisporet ble valgt uten at effekten på byggekostnadene ble vurdert.

Regjeringen har dessverre hatt langt mindre bekymring for økte byråkratikostnader enn økte kostnader knyttet til bedre forbrukerrettigheter. Regjeringen har riktignok utvidet kravet til garantistillelse etter bustadoppføringslova. Vedtaket var en oppfølging av bygningslovutvalgets utredning, men regjeringen valgte å se bort fra utvalgets anbefaling om garantistørrelse. Hovedbegrunnelsen var frykt for økte byggekostnader. Regjeringen brukte også frykt for økte byggekostnader som begrunnelse da de avviste Høyres forslag om å innføre 10 års reklamasjonsfrist, og å utrede obligatorisk byggfeilforsikring som alternativ til garantistillelse.

På tross av omfattende regelverk står den norske boligbygger maktesløs igjen når entreprenøren går konkurs. Regjeringen har forsøkt å bøte på dette, men uten at det vil hjelpe for de alvorlige tilfellene. Når regjeringen nå skal gjennomgå bygningspolitikken i den varslede stortingsmeldingen, forventer vi at sammenhengen i regelverket og forbrukerens stilling ved konkurs blir viet betydelig oppmerksomhet.

Av fagdirektør Torgeir Øines,
Forbrukerrådet

Denne artikkelen sto på trykk i Aftenposten den 7. juni 2011.

Fagdirektør Torgeir Øines i Forbrukerrådet. (Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven)