Kronikk: Gjeldsofre får ikke hjelp

Norske kommuner er pliktig til å gi innbyggere som trenger det råd, hjelp og veiledning med privatøkonomien. Likevel viser en fersk undersøkelse at halvparten av kommunene verken informerer om tjenesten, eller svarer på henvendelser på telefon eller e-post.

Roger Helde Regiondirektør, 09.07.2009 16:53

Finanskrisen og økende arbeidsledighet fordrer økt beredskap for gjeldsrådgivning. Undersøkelsen som er gjennomført av Forbrukerrådet viser imidlertid at kun 12 av 211 kommuner kan vise til en god og velfungerende tjeneste, med fyldig informasjon på nettsidene sine, gode og raske svar på henvendelser og tilbud om rådgivningstime innen to uker.

I undersøkelsen har det vært mulig å oppnå 100 poeng. 40 på e-post-delen, 35 på internett og 25 på telefon.

Hovedfunnene fra undersøkelsen kan oppsummeres slik:

• Flere kommuner mangler et reelt rådgivningstilbud
• Tjenesten har flere steder mange måneders ventetid. Dette gjelder også i store og ressurssterke kommuner.
• Flere kommuner aksepterer ikke e-post som kommunikasjon.

Trondheim er versting

Undersøkelsen viser at det er store forskjeller på rådgivningstilbudet både mellom fylker og innad i fylkene.Trondheim er den av storbyene som kommer dårligst ut i undersøkelsen. Norges tredje største by har ingen informasjon om gjeldsrådgivning på nettsidene sine, og de kunne heller ikke gi testpersonen fra Forbrukerrådet et godt svar på e-post. Trondheim fikk derfor 0 poeng i testen.

Av store kommuner med over 20 000 innbyggere, har en tredjedel et dårlig tilbud. Aller dårligst av de store er Steinkjær og Lier. Bare ni store kommuner gir gjennomgående god service, og det er kun Molde og Porsgrunn som kan tilby time innen to uker. Nord- og Sør-Trøndelag

I Sør-Trøndelag yter hver tredje kommune dårlig service til gjeldsofre. I gjennomsnitt får kommunene her 21 poeng, som er litt under landsgjennomsnittet. Et eksempel til etterfølgelse er fjellbygda Holtålen som oppnådde 91 poeng. Her ble testpersonen svært godt ivaretatt da han tok kontakt både på e-post og telefon. Sosialkontoret ga fyldige svar og satte opp time allerede to dager senere.

Kommunene i Nord-Trøndelag havner med sine 33 poeng godt over landsgjennomsnittet. To av de totalt 12 kommunene i Norge som gir god hjelp til gjeldsofre, er småkommunene Meråker og Flatanger. Begge har nettsider med nyttig informasjon, de svarte raskt på henvendelser på telefon og e-post og vi fikk tilbud om time innen to uker. Vi merket oss også som positivt at Meråker ba oss om å ta med nødvendig dokumentasjon på inntekter, utgifter og gjeld. Med 92 poeng i undersøkelsen var Meråker den beste kommunen i midt-Norge.

Bykommunene Størdal, Namsos og Levanger havner midt på treet i undersøkelsen, mens fire av kommunene i Nord-Trøndelag har et dårlig tilbud til innbyggerne. Dette er Leka og Nærøy i Ytre Namdal, Verdal og Steinkjer. Sistnevnte besvarte ikke engang e-posten vår. Steinkjer fikk minus 5 poeng i undersøkelsen og havnet aller nederst i midt-Norge. Molde best i Møre og Romsdal

Hver tredje kommune i Møre og Romsdal kommer svært dårlig ut av undersøkelsen. 11 kommuner mangler informasjon om tjenesten på nettsider, og svar på henvendelser er enten dårlige eller totalt fraværende. Klart best i fylket er Molde kommune med 90 poeng. De tre gangene Forbrukerrådet tok kontakt, opplevde testpersonen å få svært god service. Nettsidene er oversiktlige og informative, og ventetid for rådgivningstime er kun fire dager. Kommunene i Møre og Romsdal får i gjennomsnitt 20 poeng, noe som er litt under landsgjennomsnittet.

Alvorlig situasjon

Resultatene viser et stort behov for både økt bevissthet rundt tjenesten, synliggjøring av tilbudet samt krav til kapasitet og kompetanse og hos de ansatte. Vi vet at mange gjerne venter litt for lenge før de tar kontakt. Å erkjenne at økonomien har gått over styr er ikke det enkleste. Har en kommet så langt at en ber om hjelp, er det viktig at kommunene viser handlekraft og setter i verk de nødvendige tiltak umiddelbart. Kommunene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å hindre at personer blir dratt enda lengre ned i det økonomiske uføret.

Nylig ble de nedslående resultatene fra undersøkelsen drøftet i et møte mellom Forbrukerrådet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa ser svært alvorlig på tallene og har allerede vært i kontakt med KS. På ordførerkonferansen som ble avholdt i midten av mai, benyttet hun anledningen til å komme med en klar oppfordring; få orden på gjeldsrådgivningen! Aktuelle tiltak For å styrke rådgivningstjenesten i kommunene, foreslår Forbrukerrådet følgende tiltak:

• Hjemmesider: Sørge for at kommuner som strøk på testen av internettsider retter opp i det. I det minste bør det lenkes til NAV sine sider som omhandler gjeldsrådgivning.
• Gjeldsmeklingtjeneste: Etablere en gjeldsmeklingstjeneste basert på den britiske tjenesten The Consumer Credit Counselling Service (CCCS). Ved hjelp av denne tjenesten kan man få utarbeidet en forpliktende nedbetalingsavtale mellom kreditorer og skyldner. Tjenesten er webbasert og dermed lett tilgjengelig. Dette er en fordel for unge mennesker, som utgjør gruppen med mest betalingsproblemer.
• Callsentre: Regionale og riksdekkende callsentre vil kunne avlaste kommunene med gjeldsrådgivningen. Kommunene plikter imidlertid å ha en fungerende gjeldsrådgivnings- tjeneste, så dette må kun være en midlertidig løsning i perioder med stor pågang.
• Privatisering: I enkelte kommuner kan det være aktuelt å kjøpe gjeldsrådgivning fra eksterne og private aktører. Dette kan være svært aktuelt i enkelte kommuner. Forutsetningen er at kommunene har ressurser til å kvalitetsjekke og følge opp de kjøpene de gjør fra eksterne aktører.

Les mer: www.namsfogden.no www.gjeldsordningsbasen.dep.no

Kronikken var på trykk i Adresseavisen 9.juli