Kronikk: Liten kunnskap om forbrukerrettigheter

Forbrukerne har liten tillit til at leverandører av varer og tjenester kjenner til forbrukernes rettigheter. Det kommer frem i en undersøkelse Opinion har utført for Forbrukerrådet.

Roger Helde Regiondirektør, 15.03.2007 11:48

Dessverre har forbrukerne også liten kjennskap til egne rettigheter. 15. mars er den internasjonale forbrukerdagen. Forbrukerrådet markerer dagen med å lansere 10 kjøpevettregler.

Kunnskap om forbrukerrettigheter

For å gjøre det lettere å være forbruker, lanserer Forbrukerrådet i dag 10 kjøpevettregler:

1. Ta vare på kvittering eller annen dokumentasjon på kjøpet.

2. Du har 14 dagers angrerett ved kjøp på internett, telefon eller postordre. Du har ikke angrerett i butikk. 3. Avtal bytterett før du handler. Du har ikke automatisk rett til å bytte en feilfri vare.

4. En garanti skal gi deg noe ekstra, og kan aldri ta fra deg rettighetene i forbrukerkjøpsloven.

5. Klag til selger med en gang du oppdager feil ved varen. Du har minimum to års klagerett, fem år hvis varen er ment å vare vesentlig lenger enn to år.

6. Ikke gi opp selv om selger sier at ”garantien gjelder ikke”. Sjekk alltid rettighetene dine etter forbrukerkjøpsloven!

7. Selger har rett og plikt til å undersøke varen. Ved feil du selv ikke er ansvarlig for, skal du ikke betale for undersøkelse og reparasjon.

8. Ved reparasjon kan du kreve lånegjenstand om reparasjonen tar mer enn en uke.

9. Selger kan rette samme feil to ganger. Etter dette kan du kreve ny vare, prisavslag eller heve kjøpet.

10. Har du betalt med kredittkort, og ikke får tilbake pengene du har krav på fra selger, kan du få dem fra banken (kortutsteder).

Forbrukerrådet mener det er bekymringsfullt at verken forbrukerne selv eller leverandører av varer og tjenester kjenner forbrukernes rettigheter. Det er viktig at forbrukerne kan stole på at selgere kjenner rettighetene som forbrukeren har. Samtidig er det viktig at forbrukerne har kunnskap om og er bevisste sine rettigheter slik at de kan utøve sin forbrukermakt.

Forbruk i endring

Med flere leverandører av blant annet strøm, telefoni og bredbåndstjenester har det blitt vanskeligere for forbrukerne å orientere seg i markedet. Statistikken viser en dramatisk endring i vår bruk av ulike kommunikasjonsformer de siste årene. Dette er en kontinuerlig utvikling av teknologi som også utnyttes kommersielt og setter forbrukernes interesser på prøve. Hvor vi leverer selvangivelsen og hvordan vi betaler regningene våre illustrerer endringene i forbrukerens hverdag. I dag gjør de fleste dette elektronisk. Vi ser også at de digitale systemene er i ferd med å viske ut grensen mellom varer og tjenester, og vi får en hybrid der man ikke kjøper varen, men retten til bruk av varen. For eksempel en MP3-fil. Hittil har kunnskapen om hvilke rettigheter man har som forbruker i dette markedet vært mangelfull.

Det offentlige.

På stadig flere områder regnes vi som forbrukere også i møte med det offentlige. Svært få vet hvilke forbrukerrettigheter vi da har. Spesielt gjelder dette innenfor områder som tidligere har vært offentlige monopoler. Markedet for energi og teletjenester ble privatisert på 90-tallet, og de siste årene har helse- og omsorgssektoren vært gjenstand for omfattende endringer i form av konkurranseutsetting og delvis privatisering. Fokus på kostnadssiden av offentlige velferdsordninger vil fortsette. Konsekvensen av denne utviklingen har ført til en opphetet debatt om helsepolitikken i Norge, der St. Olavs hospital står i sentrum for debatten i vår region. Økonomi, ledelse og kampen om arbeidsplasser preger debatten og overskygger brukernes behov. Derfor retter forbrukerrådet nå fokus mot de offentlige tjenestene. Vi må være på plass for å påvirke utformingen av konkurransegrunnlaget, slik at klageordninger kommer på plass, og slik at vi sikrer godt samsvar mellom pris og kvalitet.

15. mars

Forbrukerdagen 15. mars ble for første gang markert i 1983 da den internasjonale forbrukerorganisasjonen ville markere at det var 21 år siden president John F. Kennedy i en tale til Kongressen formulerte budskapet om de fire grunnleggende forbrukerrettighetene. Senere er disse blitt utvidet, og forbrukerbevegelsen har vokst og blitt global. Ved hjelp av FNs retningslinjer for beskyttelsen av forbrukere, er forbrukerrettighetene blitt vedtatt som menneskerettigheter over hele verden. De grunnleggende forbrukerrettighetene er:

• Retten til grunnleggende goder som mat, klær, husly, helse, utdanning og hygiene
• Retten til trygghet
• Retten til å bli informert
• Retten til å velge
• Retten til å bli hørt
• Retten til å klage
• Retten til forbrukerkunnskap
• Retten til et sunt miljø.

Forbrukerportalen og Forbrukerinfo

For å styrke kunnskapen om forbrukerrettighetene, har Forbrukerrådet etablert Forbrukerportalen og Forbrukerinfo. Forbrukerportalen tilbyr forbrukerne nødvendig informasjon på ulike områder. Portalen inneholder også nyttige tjenester som ”klikk og klag”. For å nå ut til forbrukerne der de bor, har Forbrukerrådet i samarbeid med utvalgte servicekontor og bibliotek, etablert Forbrukerinfo. Her kan forbrukerne få informasjon om sine rettigheter og plikter.

Kronikk av Roger Helde tatt inn i Adresseavisen 15. mars 2007