Kronikk: Utbyttefest og politisk ansvar for energipolitikken

Hører til strøm

2006 ble et nytt økonomisk rekordår for energibransjen. Likevel er det betydelige uløste utfordringer på dette området. Skyldes det uansvarlige eiere, kynisk drift eller manglende politiske føringer?

Olav Nyhus Regiondirektør, 22.08.2007 13:15

En økonomisk virksomhets oppgave er i de fleste tilfeller å søke og oppnå størst mulig profitt for eierne innenfor de føringene som eierne gir. Dette er en legitim rolle som følger av det økonomiske system vi har i vår del av verden. (Det er selvfølgelig ikke i seg selv noe suspekt ved å tjene penger).

Strøm- og energimarkedet kan ikke overlates til seg selv

På en del områder har myndighetene gitt markedsregler som begrenser dette utgangspunktet. Det gjelder i markeder som er av stor samfunnsmessig betydning, og hvor markedet ikke selv hensyntar dette. Eller der hvor markedet generer samfunnskostnader som ikke reflekteres av prisen på det som omsettes.

av politikerne som var klar over at det var en reell risiko for at Stortinget kunne bli uten energiforsyning. Og hvor mange er klar over at vi, i hvert fall delvis, ble reddet av svensk kjernekraft? Spørsmål om rasjonering kan i gitte situasjoner bli mer aktuelt enn det de fleste av oss liker å tenke på.

Den norske vannkraften er i stor grad fleksibel og av den grunn svært verdifull for balansering av strømnettet, men det kreves en betydelig overkapasitet for at den alene skal være tilstrekkelig for å opprettholde forsyningssikkerheten. Norge trenger tilgang til en stabil grunnlast. Om dette skal sikres ved overføringskapasitet eller ny produksjon, tar ikke Forbrukerrådet stilling til. Det er et politisk spørsmål som hører hjemme i nasjonalforsamlingen.

I dag er det en utbyttefest i bransjen - samtidig som det er uløste utfordringer. De store overskuddene i Norge er delvis en funksjon av energiprisen i Europa, og ikke av produksjons og leveringskostnader. Slik Forbrukerrådet ser det er det likevel ikke noe mål i seg selv at prisen på energi skal være lavest mulig i Norge. Poenget er at prisen skal være ”riktig” slik at en bærekraftig utvikling sikres.

Det må videre være slik at skal vi oppnå at bransjen selv i størst mulig grad innfrir samfunnets krav til utvikling, må eierne og politikerne gi de nødvendige føringene. At eierne henter utbytte i den størrelsesorden vi nå ser, kan neppe betegnes som ansvarlig når vi ser hvilke investeringsbehov som foreligger. De politiske føringene som gis er verken tydelige eller offensive. Lang tids unnfallenhet og usikkerhet på hva som er ”det riktige” synes å prege politikerne.

Forbrukerrådet ønsker ansvarlige eiere

Det er i hovedsak offentlig eiere i strømbransjen. Stat og kommune eier det meste, og det bør ikke være konfliktfullt for besluttende myndigheter å gi føringer på disponeringen av overskuddet. Selv om en del kommuner vil komme til å savne utbyttet fra kraftbransjen i sine budsjetter, kan det ikke være strømmarkedets oppgave å saldere kommuneøkonomien.

Ansvarlige eiere pløyer overskuddet tilbake i virksomheten når det er investeringsbehov. Det er bærekraftige investeringer for fremtiden.

Ansvarlige politiske myndigheter gir tydelige signaler på vei mot et klart mål. I den sammenhengen kan det være grunn for å reflektere over om ENOVA er en verktøykasse eller et smykkeskrin.

Selv om sluttbrukerne betaler en ”riktig pris” vil ikke det være tilstrekkelig for å oppnå et bevisst energibruk. Det er i stor grad et holdningsspørsmål om vi har en bevisst energibruk, uavhengig av vår privatøkonomi. Vi har alle et behov for lys og varme, men det er først når vi spør oss hvor lyst og hvor varmt vil vi ha det, og hvilken energibærer vi skal velge, at vi har et bevisst forhold til energibruket.

Alle direktørene er også forbrukere, og det er en særlig utfordring for dem å ha denne tilnærmingen hjemme for så og ta den med seg på jobben. Da vil kanskje også en del kostnader som ikke er økonomisk målbare reflekteres i næringslivets energibruk. Hvem vet, - kanskje det har en markedsmessig betydning?

At eierne henter utbytte i den størrelsesorden vi nå ser, kan neppe betegnes som ansvarlig når vi ser hvilke investeringsbehov som foreligger, skriver underdirektør i Forbrukerrådet Olav Nyhus i denne kronikken. (Foto: Scanpix)