Bevisste forbrukere stiller krav

Hører til matvaretrygghet

Kronikk av Forbrukerrådets rådgiver Ellen Bjørkum. På trykk i Nationen 18.06.2007

Publisert: 19.06.2007 09:00

Årets Trygg Mat undersøkelse viser at forbrukerne i økende grad bekymrer seg for farer og risiko knyttet til mat. Samtidig tror flere de selv kan gjøre noe for å unngå å bli syke. Dette kan tyde på at norske forbrukere har blitt mer bevisste. Mattilsynet og matbransjen må i tiden fremover forholde seg til forbrukere som i økende grad stiller krav – krav til åpenhet, informasjon, kvalitet og et større matmangfold.

Mattilsynets årlige rapport om nordmenns kunnskaper og holdninger til mat og mattrygghet viser et stigende bekymringsnivå for risiki knyttet til mat. Sammenlignet med i fjor bekymrer vi oss mer for både miljøgifter, hormoner, plantevernmidler, skrapesyke og genmodifisert mat, for å nevne noe. Vi bekymrer oss også mer for sukker og fett.

Økende bekymring

Nordmenns økende bekymring for maten, tyder, ifølge direktør Joachim Lystad i Mattilsynet på en økt forståelse for at mat er biologi. Det kan også tolkes som at forbrukernes bilde av norsk mat som 100 prosent trygg muligens er i ferd med å endres. Kanskje er ikke norsk mat så trygg som vi er flasket opp til å tro? Kriser og hendelser som E.coli i morrpølse, salmonella i salami, nitritt i laks osv. har gjort oss oppmerksomme på at mat kan gjøre oss syke – og til og med være livsfarlig. Den økte bekymringen kan også forstås som en økende skepsis til moderne industriell matproduksjon generelt.

Hendelser og kriser hvor mattryggheten trues vil føre til kritiske og mer bevisste forbrukere. Dette har vi sett i andre land og trolig ser vi det også nå i Norge. Etter en matskandale vil mange forbrukere finne nye produkter, markeder og rutiner for å redusere risikoen og for å gjenvinne tilliten til maten. Vi kan ikke leve uten mat, og heller ikke uten tillit.

Endringer i forbrukernes atferd kan være kortvarig, eller mer permanent. Under E.coli-krisen valgte mange, naturlig nok, bort kjøttdeig og etter hvert morrpølse, til fordel for annet kjøtt, grønnsaker eller fisk. Fremdeles går morrpølsesalget tregt ifølge tall fra Nortura.

En mer generell og langvarig skepsis til mat og matproduksjon, vil kunne føre til mer varig og omfattende endring i forbrukernes spisevaner. Vi vil kunne se en økning i forbruket av økologisk mat, men også en økning i andelen vegetarianere. Foreløpig er andelen vegetarianere i Norge lav, men vi ser en økende interesse og etterspørsel etter småskalaprodukter og ikke minst økologisk mat. Samtidig er det økende helsebevissthet og etterspørsel etter mat med lite sukker, fett og salt.

Mer bevisste forbrukere stiller større krav til både myndigheter og bransje. Trygg mat undersøkelsen viser at tilliten til Mattilsynet fremdeles er høy, selv om en økende andel mistenker myndighetene for ikke å være åpne om utrygg mat.

Forbrukernes tillit avhengig av trygg mat

Forbrukernes tillit opprettholdes først og fremst ved å sørge for at maten er trygg og av god kvalitet. Joachim Lystad, direktør i Mattilsynet, sa i en pressemelding 23. mai i år, at ingen - verken de eller produsentene kan garantere mattryggheten 100 prosent: ”Mat er biologi, og risikoen for å bli syk er alltid høyere enn null”. Dette er virkeligheten og noe forbrukerne må akseptere og ta innover seg. Forbrukerne forventer imidlertid at produsenter og tilsyn setter helse først og gjør alt for at utrygg mat ikke kommer på markedet. Forbrukerrådet har forventninger om at det brukes kraftige sanksjoner overfor aktører som jukser, ikke følger regelverk eller slurver med hygienen. Forbrukerne på sin side, må ta ansvar hjemme på eget kjøkken.

Bevisste forbrukere stiller større krav til åpenhet og informasjon. Forbrukerrådet krever for eksempel lett tilgang til resultater både av tilsynskampanjer og ordinære tilsyn, offentliggjøring av virkemidler og informasjon om oppfølging. 1. juni startet Mattilsynet en prøveordning med ”Smiley” i Trøndelagsområdet. Ved hjelp av smilefjes vil forbrukerne få informasjon om hvor god hygienen er på det enkelte spisested, slik at de kan ”styre unna” de som ikke tar mattrygghet på alvor. Bevisste forbrukere stiller også økte krav til informasjon om maten, både hva som er i den, hvordan den er produsert og hvor den kommer fra. Informasjon er en forutsetning for bevisste valg. Det er også en strategi for å skape tillit. Forbrukerrådet krever at maten merkes bedre, slik at norske forbrukere vet hva de kjøper og kan velge bort mat de ikke vil ha.

Ta forbrukere på alvor

Bevisste forbrukere krever å bli tatt på alvor. Forbrukerne bekymrer seg etter Mattilsynets syn i unøde – maten i Norge er så trygg at det er liten grunn til bekymring. Tillit til maten og kontrollapparatet er avhengig av opplevd og ikke nødvendigvis reell risiko. Siden mat er livsnødvendig, har trolig mange forbrukere en lavere risikoterskel enn myndigheter og eksperter, hvor blant annet føre-var og etiske betraktninger spiller inn. Dette må tas på alvor både i matpolitikken og i kommunikasjon med forbrukerne.

Mattilsynet og matbransjen må i tiden fremover forholde seg til stadig mer bevisste forbrukere. Forbrukere som stiller krav; krav til åpenhet, informasjon, kvalitet og et større matmangfold.

- En mer generell og langvarig skepsis til mat og matproduksjon, vil kunne føre til mer varig og omfattende endring i forbrukernes spisevaner, skriver Forbrukerrådets rådgiver Ellen Bjørkum i denne kronikken.