Passivhus

Spørsmål:

Vi skal bygge ny enebolig og vurderer å bygge passivhus. Hva er i hovedtrekk forskjellen på passivhus og boliger oppført etter gjeldende forskrifter?

Svar:

Energirådgiver Stig Allan Stokvik ved Enova Svarer.

Passivhus skiller seg fra ”vanlige” boliger ved at det stilles vesentlig strengere krav til byggets varmetap, tetting etc. Å bygge et passivhus skal medføre at varmebehovet blir vesentlig lavere. Dette oppnås ved å stille strenge krav til isoleringsgrad (U- verdier) på vegger, gulv, tak, vinduer og dører, og krav til at bygget oppføres med minimale luftlekkasjer og varmelekkasjer (kuldebroer).

Begrepet passivhus gjenspeiler at det i hovedsak benyttes passive løsninger med lang levetid. Fordelene med passivhus er i hovedtrekk et lavt energiforbruk og bedre komfort. Valg av passivhus må ses på som en langsiktig investering.

Det stilles også krav til ventilasjonsanlegget og andre tekniske installasjoner. Det er også avgjørende at fukt ikke bygges inne i løpet av byggeprosessen. Bygging av passivhus krever derfor spesiell kompetanse både ved planlegging og utførelse.

Totalt energibehov i et passivhus vil typisk ligge rundt 60 – 70 kWh/m2. Et passivhus oppført med 150 m2 oppvarmet areal vil ut fra dette ha et årlig energibehov på ca 9 000 – 10 500 kWh. Med gjennomsnitt energipris på 80 øre/kWh vil årlige energiutgifter ligge rundt 7 000 – 8 500 kroner. Målt energibruk på passivhus i Tyskland har vært nede i 30 – 35 kWh/m2.

Noen klare fordeler med passivhus:

• Bygningskropp, vindtetting og utforming blir bedre prosjektert og utførelsen krever nøyaktighet, kompetanse og bedre kvalitetssikring.
• Passivhus vil føre til en vesentlig reduksjon av energibruk, og driftsutgifter.
• Passivhus er i all hovedsak basert på kjent og robust teknologi. Erfaringer fra Østerrike, Tyskland og Sverige viser også at de stramme kravene til bygningsutførelse er praktisk gjennomførbare uten store kostnadsmessige konsekvenser.
• Passivhus har kraftig redusert behov for oppvarmingsinstallasjoner. Ofte vil det være tilstrekkelig med kun en radiator eller panelovn i boligen, i tillegg til gulvvarme i våtrom (komfortkrav). Godt isolerte vinduer medfører at radiator/panelovn ikke trenger å plasseres under vindu i forhold til problemet med kaldras. Dette gir god innredningsfleksibilitet, tilnærmet det man får ved bruk av gulvvarme eller takvarme.
• Med tanke på en fremtidig usikker energisituasjon og potensielt høye energipriser, vil det med stor sannsynlighet bli etterspørsel etter boliger med meget lavt energibehov. Passivhus vil derfor trolig bli svært ettertraktede boliger i fremtidens boligmarked.
• Fra 1. juli 2010 skal alle nye bygg energimerkes. Ett passivhus vil kunne få beste energimerke noe som vil øke boligens markedsverdi ytterligere.

Utfordringer med passivhus vil være økte investeringskostnader, høyere krav til håndverkere og utførelsen og arkitektoniske rammebetingelser (kompakthet, utforming av fasader osv.)

En ny norsk standard for oppføring av passivhus er nå fastsatt. Standarden setter minstekrav til energibehov til oppvarming, beregningskriterier og minstekrav til bygningsdeler og installasjoner. Dette er kriterier som kan brukes for prosjektering, sertifisering og dokumentasjon for boliger som kan klassifiseres som passivhus. Denne blir retningsgivende for hvordan passivhus skal bygges i Norge.

Standarden kan bestilles fra Standard Norge - www.standard.no - og har benevnelsen: NS 3700:2010 - Kriterier for passivhus og lavenergihus - Boligbygninger.

Enova ønsker sammen med andre aktører å bidra til at fokuset og kompetansen rundt passivhus blir større og har gjennom et forbildeprogram lansert modeller, støtteordninger, kurs etc for å komme videre. Forbildeprogrammet vil trolig være et viktig bidrag til at de som planlegger å bygge nytt vil vurdere å bygge passivhus.