Vi har testet 36 ulike sparepærer. Det er få verdige arvtakere til å lyse opp når de gamle lyspærene forsvinner. LED-pærer klarer seg best, men foreløpig er de for dyre. IKEAs sparepærer er et lønnsomt lyspunkt.
SE TESTRESULTATENE NEDERST PÅ SIDEN
Dagene mørkner minutt for minutt. Det er på tide å gå over hjemmets belysning og kanskje skifte en del pærer. I gamle dager, for tre, fire år siden, behøvde man kun å tenke på hvor sterk pære man skulle ha, 40 eller 60 W var vanligst. Nå forsvinner slike pærer gradvis. Vi tvinges dermed til å velge mellom ulike typer sparepærer - som egentlig er små lysrør. Etter hvert forventes LED-pærer å ta over. Denne gangen er sparepærene fra IKEA med. De klarer seg bra, selv om de kun koster en brøkdel av konkurrentenes pærer.
Sparepærer gir et annet lys enn tradisjonelle glødelamper. De har som regel et blått- eller grønlig skjær. Lysets evne til å gjengi farger angis i Ra-enheter på en skala fra 0 til 100. Dagslys og tradisjonelle pærer har en Ra-verdi på ca 100. Sparepærer ligger på omtrent 80, noe som betyr at farger oppfattes annerledes, særlig rødt gjengis dårligere i lys fra sparepærer.
Sparepærer sliter fremdeles i kulde. De bruker tid på å tenne, og i begynnelsen lyser de svakt. Selv etter et halvt minutt lyser de kun med en tredjedel av full lysstyrke. Sparepærer til bruk utendørs om vinteren, er altså ikke å anbefale, særlig ikke i trappeoppganger og andre steder der det raskt kan være greit å se hvor man setter føttene. Halogenpærer er et godt alternativ utendørs. De tenner umiddelbart, selv i streng kulde, gir godt lys, men de bruker nesten like mye strøm som gammeldagse lyspærer. Dessuten ryker de etter kort tid. Kun en av tre halogenpærer lyser etter 2000 timer, selv om ni av ti produsenter påstår at de skal holde 2000 timer. Så på steder der det er vanskelig å komme til og få byttet pærene, kan det likevel lønne seg med en LED-pære.
Innendørs fungerer sparepærer av kompaktlysrørtypen utmerket, men det er store forskjeller både i kvalitet og pris.
Alle sparepærene, med ett unntak, er av kompaktlysrørtypen, men testens desidert beste pære er en ny type med LED-teknologi. LED bruker langt mindre strøm enn dagens sparepærer. De gir et bedre lys, og de har ekstremt lang levetid. Ulempen er foreløpig at de kun kan erstatte tradisjonelle 25 W pærer. Dessuten er prisen skyhøy, så med norske strømpriser vil de ikke kunne tjenes inn, selv om produsenten oppgir svært lang levetid.
Produsentens levetid bør likevel tas med en klype salt. De markedsfører pærene med opptil ti års levetid, men de legger tusen timer årlig bruk til grunn, noe som er lite når vintermørket skal holdes på avstand.
I denne testen er det simulert normal bruk i 3000 timer, med intervaller der pærene skrus av og på. Det er verdt å merke seg at pærene lyser mindre etter hvert som tiden går. Enkelte pærer taper en fjerdedel av lysstyrken allerede etter 3000 timers bruk, så det kan være lurt å skifte pærer som har stått noen år, selv om de fremdeles lyser.
SLIK LESER DU RESULTATENE:
Tabellen er delt inn etter styrken på pærene, og deretter sortert etter totalkarakterene.
Resultatene kan sorteres etter de kriteriene man selv velger. Ved å velge styrke i rullegardinmenyen og så klikke på knappen «filtrer», velger man den styrken man er interessert i.
Det er også mulig å sortere etter testkriteriene ved å trykke på kolonneoverskriftene.
Se også vår test av halogenpærer her.
Her måles det om pærene lyser like godt som produsentene hevder. (Foto: ICRT)
DETTE ER TESTET
Sparepærene er testet i et spesiallaboratorium. Det er foretatt målinger for å sjekke om energiforbruk, lysstyrke, lyskvalitet og levetid stemmer med det som oppgis av produsentene.
Pærenes levetid er testet til 3000 timer hittil (2000 timer for halogenpærer), men testingen fortsetter til 8000 timer er nådd. Pærenes levetid er også testet ved at de automatisk skrus av i tre minutter og så på i fem minutter inntil de slutter å virke, eller 20 000 sykluser er nådd.
Det er målt hvor mye lysstyrken minsker over tid. Hvordan pærene oppfører seg ved temperaturer på fem og minus ti grader er undersøkt. Sikkerhet med henblikk på brann og elektrosjokk, samt innhold av miljøskadelige stoffer, inngår også i sluttkarakteren.
KARAKTERER
Delkarakterene gis på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. De ulike delkarakterene vektes iht. de egenskaper som tillegges størst viktighet, i dette tilfellet levetid, tenning og lysstyrke, som er vektet med 27,5, 20 og 35 prosent. Deretter beregnes sluttkarakteren på en skala fra 0 til 100, der 100 er best. Prisene inngår ikke i karakterene.
© Forbrukerrådet. Totalpoeng: 1-20 = Dårlig, 21-40 = Under middels, 41-60 = Middels, 61-80 = Bra og 81-100 = Meget bra. Underkarakterer: 5 = best, 1 = dårligst. i/a= ikke aktuelt.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
