Det er store prisforskjeller på TV-abonnement. Kabel-TV fra Canal Digital er gjennomgående dyrest, viser vår undersøkelse. Men eksklusivitet og rettigheter setter ofte en stopper for valgfriheten.
Det har dessverre sneket seg inn noen feil i vår undersøkelse av kanalpakker som ble publisert på forbrukerportalen 23.januar i år.
Prisen vi tidligere har oppgitt for basispakken til Altibox var misvisende, ettersom man i tillegg også må abonnere på internett fra samme leverandør. Dette er i ettertid rettet opp i tabellen. Som følge av denne feilen, ga vi fem gode råd som da dessverre også ble misvisende, da de baserte seg på feil og sprikende prisopplysninger fra tilbyders kundeservice og utilgjengelige nettsider. Rådene er derfor fjernet.
Vi har undersøkt priser og kanaltilbud hos de fem store og tre nye landsdekkende leverandører av TVabonnement. Kabel-TV fra Canal Digital har både den dyreste grunnpakken og ofte også de høyeste prisene når vi er spesifikke på hvilke kanaler vi ønsker oss. Prisen for nøyaktig samme kanaler varierer med opptil 70 prosent.
Det største problemet for oss TV-tittere er imidlertid at mange leverandører rett og slett ikke kan, vil eller ønsker å tilby oss mange av TV-kanalene.
Vi har laget 10 forskjellige pakker med TV-kanaler, og sjekket hva vi må kjøpe - og til hvilken pris – for å få se disse kanalene. De 10 pakkene spenner fra kun basiskanalene i den minste pakken, til 46 kanaler i den største pakken.
Forbrukerrådet mener noe av problemet i dagens marked, som undersøkelsen får fram, er at forbrukerne i stor grad låses til bestemte leverandører alt etter hvilke kanaler de ønsker å se, noe som ikke er tilfredsstillende.
– Dette er et problem, og ikke slik andre markeder fungerer, f. eks.innen bøker og musikk, hvor butikkene står fritt til å selge innhold, og hvor konkurranse på pris og innhold gir forbrukerne et optimalt tilbud, sier rådgiver i Forbrukerrådet, Hans Marius Graasvold.
Graasvold påpeker også at når bare de største og mest sentrale aktørene er i stand til å tilby de mest populære kanalene, kan det virke lite stimulerende på konkurransen i markedet. Undersøkelsen viser og at selv om man måtte ønske et mindre utvalg kanaler, må man i mange tilfeller abonnere på og betale for til dels store grunnpakker. Dette burde ifølge Forbrukerrådet være unødvendig.
– Gitt de tekniske mulighetene som dagens teknologi gir for distribusjon av programinnhold, burde det i 2009 være unødvendig å tvinge enkelte forbrukere til å "super size" i forhold til hva de egentlig er på utkikk etter. Den digitale merverdien som norske forbrukere forventer er større enn som så, sier Graasvold.
Nextgentel og Fast-TV, som begge leverer TV gjennom bredbånd, kan ikke tilby noen av de 10 kanalpakkene. De har ikke rettigheter til å sende verken TV3, Viasat 4 eller Viasats film- og sportskanaler. Det betyr altså at abonnenter til Nextgentel og Fast-TV verken har mulighet til å se Norges fjerde største TV-kanal TV3, eller å få tilgang til viktige sportsbegivenheter som Norges bortelandskamper i fotball og Champions League.
I dag er det grovt sett fire måter man kan se TV på; gjennom det digitale bakkenettet, kabel-TV (inkludert de nye fibernettene), parabol/satellitt og gjennom bredbåndsforbindelsen. Vår undersøkelse viser at det bare er de tradisjonelle kabel TV-selskapene og Altibox som kan tilby så godt som alle de meste sette og «viktige»kanaler.
Get og kabel-TV fra Canal Digital kan levere alle TV-kanalene i de 10 pakkene vi har satt opp. Altibox har 22 av de 25 mest sette kanalene.
På parabol slår imidlertid eksklusivitet og rettighetsproblematikk sterkt inn. Fortsatt er det slik at Canal Digital og Viasat har sine eksklusive kanaler på parabol. Viasat har for eksempel ikke TV2 Zebra, og Sveriges Television er det ingen av dem som kan sende. Viasat mangler dessuten populære dokumentarkanaler, men har i stedet sine egne kopikanaler. RiksTV, som sender i det nye digitale bakkenettet, kan tilby alle de 15 mest populære TV-kanalene i Norge, men ikke så mye mer enn det.
De har ikke Viasats sports- og filmkanaler (bortsett fra Sport N), og heller ikke svensk TV. Av til sammen 80 pakker som vi lette etter priser på (10 pakker fra åtte leverandører), var det mulig å få bare 42 av dem. Nesten halvparten av de prisene vi ønsket å finne i denne prisundersøkelsen, var det altså ikke mulig å få - fordi TV tilbyderne ikke har rettigheter til å sende bestemte kanaler.
Også grunnpakkene kan være mangelfulle. I grunnpakkene til parabolselskapene mangler over halvparten av de 25 mest populære kanalene. Ingen av parabolleverandørene kan tilby alle de 25 mest sette kanalene.
Prismessig er altså kabel-TV fra Canal Digital dyrest blant de fem store leverandørene. For grunnpakken må man betale nærmere 300 kroner i måneden. Altibox, som leverer TV-abonnement gjennom sitt eget fibernett, er gjennomgående billigst på tv isolert sett, men det forutsetter at du også kjøper internettabonnement. Billigste internettabonnement koster ifølge prislista og telefon til kundeservice 16. februar 2009 449 kr/mnd, eller 5388 kr i året.
Vår undersøkelse viser imidlertid at dersom man ønsker bare basiskanalene, og kanskje litt til, må man uansett abonnere på og betale for de til dels store grunnpakkene, også hos Altibox.
Vil man ha en svært bred kanalpakke og være sikret «alt», må man betale dyrt - hvis man i det hele tatt kan få alle kanalene. Get og Canal Digital kabel, som er de eneste som har «alt», tar rundt 1000 kroner måneden for vår største kanalpakke. Ikke overraskende - det er de fotballinteresserte som må betale mest. Viktige fotballrettigheter er strødd rundt mellom TV2, Canal + og Viasat, og skal man være sikret all viktig fotball på TV, må man ut med nærmere 1000-lappen i måneden i grunnpakken.
Med Altibox får man alle norske eliteseriekamper i 2009, men i 2010 må man betale for det. Med NRK og TV2 får man tre direktesendte kamper hver uke, og det er mer enn nok fotball for de aller fleste.
De fleste andre leverandørene har ikke HD-kanaler i grunnpakkene sine. Hos Canal Digitals konkurrent Get må man betale ekstra for HD-kanaler. Abonnementsprisene i denne undersøkelsen gjelder TV for ett uttak. Skal man ha kanalene på flere fjernsyn i huset, må man betale mer - og hos Nextgentel er det faktisk ikke mulig i det hele tatt å få TV på barnerommet eller kjøkkenet.
Til sist et hjertesukk: Det er svært komplisert å få oversikt over priser og innholdet i TV-abonnementene. Spesielt hos Viasat. Viasat opererer med tilsynelatende fristende kampanjetilbud, hvor man første året får ekstra kanaler til lav pris. Men hva skjer etter kampanjen? Hvilke kanaler beholder man, og hva må man betale? Det hadde vi store problemer med å finne ut av ved å studere nettsidene.
Derfor ringte vi til kundeservice som vanlig kunde. Men også for de er nok dette vanskelig, for samme ettermiddag snakket vi med totalt fire forskjellige kundebehandlere før vi fikk svar - som vi håper er riktige.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
