Over halvparten av bilselgerne i vår undersøkelse, bryter trolig markedsføringsloven. Bilselgerne plusser tusenvis av kroner på de annonserte prisene, og snakker nedlatende om «billigmodellene».
– Dette er en simpel bil. Jeg vil ikke selge den til deg. Det er en håpløst ribbet utgave, sa Citroën-forhandleren om den nye Citroën C5 - som han hadde brukt tusenvis av kroner på å markedsføre i lokalavisen.
I stedet for å gi oss tilbud på den annonserte modellen, hevder selgeren at vi heller må kjøpe en mer påkostet versjon - og sender oss pristilbud på en bil som koster over 70 000 kroner mer enn den annonserte.
Selgeren plusser også på 11 000 kroner i frakt- og leveringsomkostninger, noe som er i strid med markedsføringsloven.
Men bilforretningen i Gudbrandsdalen er ikke den eneste bilselgeren som opptrer uetisk og i strid med lovverket: Forbrukerrådets faktagruppe har gransket 50 nybilannonser, og som vanlig kunde kontaktet bilselgerne for å undersøke hvordan vi blir tatt imot som kunder.
28 av de 50 annonsene er trolig i strid med markedsføringsloven og annet lovverk. Flere bilselgere hever seg over lovverket på flere punkt, slik at Forbrukerrådet totalt har funnet 36 mulige brudd på markedsføringsloven i de 50 undersøkte annonsene.
27 av de 36 mulige bruddene gjelder prisopplysninger. I tillegg til annonsert pris, plusser 16 av selgerne på registrerings- og leveringsomkostninger. Noen ganger står det i annonsene at prisen gjelder «Levert Drammen bilhavn».
I andre tilfeller får vi først opplyst ekstragebyrene når vi får selgerens tilbud. Disse omkostningene beløper seg fra rundt 1000 kroner og opp til 11 000 kroner.
Lokkepris og uetisk oppsalg er det også flere bilselgere som bedriver. I åtte av tilfellene er annonsert bil ikke tilgjengelig, og vi får heller tilbud om en dyrere bil, eller bilselgeren omtaler annonsert bil som et dårlig produkt fordi han gjerne vil selge en dyrere bil.
Citroën-selgeren i Gudbrandsdalen er blant de som snakket sterkt nedsettende om den annonserte bilen. I vår andre samtale med selgeren, prøver han seg med en litt billigere modell. Først i tredje telefonsamtale får vi et pristilbud på den annonserte modellen. Men prisen er fortsatt nesten 30 000 kroner over annonsert pris, fordi selgeren blant annet plusser på 10 900 kroner i frakt- og leveringsgebyr.
Prisene skal imidlertid inkludere slike gebyr. Når forhandlere annonserer, skal prisen levert den aktuelle forhandler være oppgitt, og når importør annonserer, skal prisen levert en valgfri forhandler være oppgitt.
Flere annonserer med priser levert et helt annet sted i Norge, eller Drammen bilhavn - hvor det ikke er mulig å få kjøpe bil. Annonsen til Citroën-forhandleren har dessuten bilde av en dyrere stasjonsvogn, mens prisen gjelder den billigere sedan-utgaven.
Men Citroën-selgeren er ikke den eneste som fraråder «billigmodellene » som de annonserer med:
• En Mazda-forhandler i Trondheim annonserer for nye Mazda 6, med prisen på basismodellen «Go». Når vi ringer selgeren, sier han følgende:
- Vi selger lite eller ingenting av Go. Go er ikke salgbar, før han ramser opp alt denne modellen ikke har, men som dyrere modeller har.
• Hyundai har to versjoner av modellen i30 som akkurat tipper under 200 000 kroner. Vi var i kontakt med to Hyundaiselgere, som begge ga uttrykk for at de billigste modellene ikke er noe godt valg.
- De er strippa modeller og lagerføres ikke av importøren, sa begge. Men bilselgerne var nok litt for ivrige med å få oss til å kjøpe en dyrere modell, for da vi sjekket med importøren, viste det seg at det var fullt mulig å få kjøpe de billigste.
Ikke alle selgere snakker negativt om «billigmodellene» sine. Noen til og med skryter av dem: Selgeren på Toyota Hell bil i Trondheim solgte gjerne basismodellen av Toyota Avensis stasjonsvogn.
– Det er den billigste modellen, men den har det viktigste utstyret, sa selgeren.
I to tilfeller plusset forhandlere på udefinerbare beløp oppå prisen de har annonsert med i lokalpressen. I ett tilfelle plusset selgeren på ekstrautstyr i pristilbudet, selv om vi uttrykkelig sa vi ikke ønsket dette ekstrautstyret.
En selger fristet med lav rente på finansiering, men uten å opplyse om rentesatsen er nominell eller effektiv. Selgeren opplyste heller ikke hva total kredittkjøpspris ville bli, slik han skal ifølge kredittkjøpsloven.
Vi fant også åtte tilfeller hvor bilselgeren reklamerer med garanti, men uten samtidig å opplyse at lovfestet reklamasjonsrettighet er fem år.
Her kan du lese flere gode - og dårlige eksempler på bilannonser.
28 av de 50 annonsene vi har undersøkt, er trolig i strid med markedsføringsloven og annet lovverk. (Foto: Geir Røed)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktør for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl. Ansvarlig redaktør for Forbruker-rapporten er Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
