Tror du lettprodukter er slankemat, tar du feil. Flere inneholder mer sukker og kompenserer for tap av smak med andre tilsetningsstoffer, som trigger sulten.
CHIPSPOSEN TAS ut av hylla. 45 prosent mindre fett! Passer bra til pilsen med 30 prosent færre kalorier. Litt Philadelphia light til lettkjeksen.
Og med en slik redusert fettprosent, kan du jammen slå til med en ekte Coca-cola. En boks Nugatti Max til barna og lettketchup til pølsene før dere avrunder med litt lett-is til dessert. Sedvanlige fy-produkter i form av light, glir ned i handlekurven sammen med et par «originale» utskeielser uten at det knekker i samvittigheten.
Kan unne seg litt i dag også. Lett geitost, -majones, -chips, -rekesalat, -dressing, -sjokoladepålegg, -ketchup, lite-øl eller juice: Folk fråtser i fete lightversjoner, som ikke lenger assosieres kun med sukkerfri brus.
Forbruker-rapporten har undersøkt innholdsdeklarasjonene på et utvalg lightprodukter. Du kan riktignok finne inntil halvparten så mye fett. Men produktene er fortsatt usunne og fulle av kalorier. Noen inneholder til og med mer sukker, og kompenserer for tap av smak med andre tilsetningsstoffer. La deg derfor ikke lure til å tro at den magiske prosentreduksjon på varer med vanligvis mye fett, er noen slankekost.
Likevel biter vi litt for lett på klangen av ordet. For jøss, vekta har ikke akkurat gått ned etter at du gikk over til å unne deg fettrike produkters light-versjoner. Hva skjer a, er det ikke mye mindre fett i disse «lette» varene?
– Jo, men når deler av fettet fjernes, kompenseres det ofte med andre ingredienser. Det er fett og proteiner som sørger for at vi blir mette. Fettreduserte produkter som er erstattet med annet, medfører lett at vi stapper i oss mer. Resultatet blir dermed verre på sikt, sier professor i molekylær biovitenskap Winnie Eskild.
– Kunstige søtningsstoffer lurer deg dessuten som om det er sukker. Kroppen reagerer. Men fordi det er juks, går den tilbake til sitt opprinnelige behov for noe søtt, og du får bare lyst på mer. Ettersom «lette» produkter ofte frister til mer, er det neppe veien å gå for å oppnå vektreduksjon, konkluderer Winnie Eskild.
Professor i ernæringsfysiologi Christian Drevon, er imidlertid ikke helt enig.
– Det lønner seg å velge light, hevder Drevon.
– Men hvor mye det lønner seg, varierer kanskje fra produkt til produkt?
– Vi snakker om de ekstreme tilfellene. Ingen tvil om at det for eksempel er bedre å drikke lettmelk i stedet for helmelk. Problemet bunner i feil fokus på den samlede fettmengden, sier Drevon.
Et ekte light-produkt har lavere innhold av sukker og mettet fett. Energiinnholdet må være minst 30 prosent lavere enn i standardproduktet for at det skal kunne kalles light.
Det betyr ikke nødvendigvis at varen er fri for fett eller sukker. Et produkt som ikke inneholder fett, kan dessuten inneholde mange karbohydrater. Det er her folket lett bommer.
– Det finnes ingen ekte lightprodukt. Stort sett er det bare jukseprodukter som trigger folket til å spise enda mer usunt. De gir ikke metthetsfølelse på linje med ordentlige produkter, og øker dessuten sulten, hevder professor i ernæringsfysiologi, Winni Eskild.
Selv rører hun ikke light.
– Hva er poenget, når man etter ingrediensene å dømme, stort sett ender med å kompensere med annet? Ofte er ikke light noe godt eller særlig smakfullt heller, så bare stapper man i seg mer for å bli mett. Produsentene spekulerer i folks dårlige vaner og helse. Problemet er at forbrukerne går godtroende rett på, sier Eskild.
Fedme er business. Først og fremst for produsentene som fôrer folket, deretter slankekonsern og treningssentre, og sist men ikke minst private klinikker som skal hjelpe oss å bli kvitt fettet igjen. Vekstsamfunnet sørger for optimalt forbruk som ikke akkurat dempes med den økte tilkomst av lett-produkter. Men produksjonen av light har paradoksalt nok hittil hatt svært liten effekt for overvektproblemet. De lette versjonene har tross redusert fettmengde, stort sett verken lavere mengde mettet fett eller lavere sukkerinnhold.
Likevel lures folket til å tro de kan unne seg mengder fordi det er light, og dynker rekesmørbrødet med lett majones, pøser på med light-dressing eller spiser ti kjeks med lettere mysost til aftensmat i stedet for fem. Og ettersom fedme er blitt et økende problem blant det norske folk, følger større fokus på lett, lettere, lettest. Likevel er mellom 50 000 og 100 000 nordmenn sykelig fete, mens langt flere av oss er overvektige. Menn er mest utsatt, mens kvinnene jobber mer bevisst med det.
Kostholdsekspertene anbefaler at ca 30 prosent av energien vår bør komme fra fett.
Ifølge ernæringsfysiologene skal energifordelingen alltid fremgå av næringsdeklarasjonen på produktene. Det er derfor viktig å være klar over hvor mange kalorier som kan spares inn i det enkelte tilfellet.
– Hva bør vi se etter på pakningene?
– Antall kilokalorier per hundre gram er det folket skal interessere seg for. Det koker ned til hvor mye energi det er i produktet. Samtidig må vi huske på at ulike varianter av sukkermolekyler, fortsatt er sukker. Det er like fetende og innehar like mange kalorier, sier Eskild.
- Etter at det ble påvist at sukker kan regulere et viktig gen for fettlagring, har jeg fått svært stor respekt for det. Sukker i store mengder skal man passe seg for. At flere liksom-«lette» produkter erstatter redusert fettmengde med sukkerarter, er hårreisende.
– Har du noen tips til det søthungrige folket?
- Kutt ut light! Spis ordentlig middag med gode råvarer slik at du blir ordentlig mett og ikke får lyst på annet utover kvelden, men sørg for moderat mengde av gode kvalitetsprodukter som gir bra smak. Veldig gode ting i mindre mengder. Problemet er folks evne til å beherske seg. Og den blir ikke akkurat bedre når alt som er fett blir tilsynelatende lett.
(Foto: Helen Wille)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
