Lettlest nytt på nett

Avisenes nettutgaver erobrer stadig flere lesere. Men hvor lettfattelig er egentlig nettavisspråket?

Atle Egil Glomstad Publisert: 02.07.2007 06:00 Også publisert i Forbrukerrapporten mai 2007

	Nyheter	Sport	Kultur	Kommentar
Dagbladet	44	30	36	38
VG	42	30	43	47
Dagsavisen	48	28	44	41
Aftenposten	44	43	27	36
Klassekampen	42	33	47	53
Nettavisen	44	28	51	35
Hadeland	34	40	29	38
Se & Hør	33	27	28	25

Tabellen viser de eksakte likstallene for målingene som er gjort i denne undersøkelsen.

NYHETSBLOGGER HAR KUPPET store deler av informasjonsveldet, og de er grundige med å ville fylle hullene de tradisjonelle nyhetskildene etterlater.

Mens alle og enhver med engasjement og pc-tilgang kan bli en aktiv nyhetsblogger, sverger journalisten fortsatt til faglige rettesnorer og arbeidsmetoder for å kommunisere tydeligst mulig med publikum.

Blogging er ikke bundet opp av slike regler, i blogosfæren finnes det ingen blokader mot absolutt språklig anarki. Formidlingen kan veksle mellom de rene doktoravhandlinger og innspill av mer «Min første ABC»-karakter.

Lettfattelig og engasjerende

Hvor lettfattelig er så egentlig det regelbundne journalistspråket? Ifølge Thore Roksvold, førsteamenuensis i norsk språk ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo, er avisspråket enklere og mindre dokumentspråkpreget enn før.

Blant annet har dette sammenheng med at kildebruken ikke lenger begrenser seg til øvrighetspersoner og deres ofte listige retorikk.

Kildene er i minst like stor grad grasrotpersoner, folk som uttaler seg presist, engasjerende og med upyntet dagligtale. Både nyhets-, reportasje- og kommentarjournalistikken er i dag temmelig hverdagslig, og pressespråket er godt tilrettelagt for hele befolkningen. Det er i hvert fall hva vi journalister liker å tro.

Måten nyheter presenteres på, er langt på vei en bruksanvisning for hvordan informasjonen forstås og skrus sammen til et lite byggverk av fortolkninger. Om bruksanvisningen på kjøkkenskapet fra IKEA er upresis og komplisert, blir resultatet gjerne et par skruer til overs og irritasjon over at skapet ikke kom ferdig montert.

Det samme gjelder når nyhetsformidlingen er komplisert. Leseren kan sitte igjen med følelsen av å ha en skrue løs, og mister fort interessen for å engasjere seg i innholdet.

Lettest ikke alltid best

Vår undersøkelse er basert på en metode som ble utviklet på 1960- tallet, en såkalt lesbarhetsmåling. Man regner ut likstallsverdien i en tekst, og denne verdien viser vanskelighetsgraden i teksten. Vanskelighetsgraden strekker seg fra svært lett, tilsvarende språket i barnebøker, til svært vanskelig, type tungvint byråkratnorsk.

Vi har målt lesbarheten på nettutgaven til seks aviser, samt Nettavisen og Se & Hørs nettutgave. Alle er datert mandag 19. mars 2007.

Fire tilfeldig valgte saker fra hver utgave er blitt målt, fordelt på nyhets-, sports-, kultur- og kommentarstoff. Lettest betyr allikevel ikke nødvendigvis best. Basert på tidligere tester, anses en likstallsverdi på mellom 40 og 50 som gjengs avisspråk. Den gjennomsnittlige likstallsverdien på hver av nettavisene, viser at det bare er Klassekampen som med en snittverdi på 44 ligger trygt innenfor den rammen. Både VG og Dagsavisen har en snittverdi på 40, og grenser dermed til trinnet under, som utgjør en lesbarhetsindeks tilsvarende ukeblader.

De resterendes snittverdi ligger også mellom 30 og 40, med unntak av Se & Hør som havner på 28. Nesten alt nyhetsstoffet i testen har likstall mellom 40 og 50, hvilket bør være gjenkjennelig godt nytt for den jevne avisleser. Unntaksvis ligger Hadeland og Se & Hørs nyhetsstoff på 34 og 33. Når det gjelder sportsstoffet, er det Aftenposten og Hadeland som havner innenfor rammen for alminnelig avisspråk. Det samme gjelder kultur- og kommentarstoffet til VG og Dagsavisen, samt Klassekampens kulturstoff. Nettavisens kulturstoff og Klassekampens kommentarstoff er unntakene som rykker opp dit lesbarheten regnes som vanskelig.

For å kunne se noe klart mønster, bør en slik lesbarhetsmåling gjentas over tid, og med et bredere utvalg tekster. Målingen her antyder allikevel et ganske jevnt forhold mellom lesbarheten i nyhetsstoffet, og at det i hovedsak ligger innenfor rammen av alminnelig avisspråk. Spesielt kommentarstoffet synes å være mer ujevnt.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)