Denne testen er fra april 2003.
Siste test av mobiltelefonstråling er fra juli 2004.
Når du snakker i mobiltelefonen, forsvinner opptil to-tredeler av strålingen inn i hodet ditt. Svært lite av mobiltelefonens effekt brukes til kommunikasjon.
Har du opplevd å bli varm og opphetet i den delen av hodet du holder mobiltelefonen inntil?
Det er ikke bare innbilning. Svært mye av mobiltelefonenes effekt stråler rett inn i hodeskallen vår, viser en gransking Sveriges provnings- og forskningsinstitut har foretatt på oppdrag for Forbruker-rapporten.
Fem telefoner fra de fem dominerende mobiltelefon-produsentene ble testet i laboratorium. I gjennomsnitt brukte telefonene på 900-frekvensen bare 32 prosent av sendestyrken til å kommunisere med resten av mobilnettet. Resten, 68 prosent, forsvinner hovedsakelig inn i hodeskallen til brukeren.
I Norge bruker GSM-telefonene to frekvenser. På 1800-frekvensen, som brukes hovedsakelig som supplement til 900-frekvensen i de store byene, er det bare 27 prosent av effekten som går tapt. Likevel er det altså over en firedel av sendestyrken som ikke brukes til kommunikasjon.
Det er forskjeller mellom telefonene, men de er ikke store. Med telefonen Siemens S55 på 900-frekvensen, forsvinner opptil 73 prosent av strålingen inn i hodet. For populære Sony Ericsson T68i er tallet 71 prosent. Best ut kommer telefonen Samsung SGH-A800, hvor 60 prosent forsvinner.
Telefoner som har utstikkende antenne, skiller seg ikke ut fra telefoner med innebygget antenne.
Forbrukermyndighetene mener resultatene er nedslående:
- Samtlige telefoner vi har testet, sløser med effekten, og de er rett og slett for dårlige. Produsentene bør spesielt forbedre antennene, sier Anders Odell, ingeniør i svenske Konsumentverket.
Statens strålevern er overrasket over resultatene.
- Et tap på rundt 70 prosent, er mye. Telefonene burde ha en bedre utnyttelsesgrad av effekten, sier Merete Hannevik, seksjonssjef i Statens strålevern.
Jarl K. Fjerdingby, underdirektør i Post- og teletilsynet, er av en annen oppfatning:
- Det er naturlig at det er et vesentlig tap av sendeeffekten. Produsentene vil ikke greie å designe all stråling vekk fra kroppen, fordi telefonen tross alt skal fungere uavhengig av hvor basestasjonen er, sier Fjerdingby.
Resultatene sier ingenting om eventuelle helsefarer ved bruk av mobiltelefon, men om hvor gode de er å kommunisere med.
En helt annen måleenhet brukes til å måle strålingen som mobiltelefonbrukeren utsettes for. Enheten kalles SAR, og måler hvor mye effekt som absorberes i hodet per kilo kroppsvev når telefonen holdes inntil hodet.
Den europeiske grensen for SAR er to watt per kilo kroppsvekt.
- Det skal ikke utelukkes at produsentene senker sendeeffekten for å få en lav SAR-verdi. Da blir telefonene dårligere å kommunisere med, sier testingeniør Kristian Karlsson ved Sveriges provnings- og forskningsinstitut.
Jan Rudling, direktør ved TCO Development, gir dette rådet til kjøpere av mobiltelefoner:
- Det ideelle er å bruke telefoner med lavest mulig SAR-verdi og minst mulig tap av sendeeffekt.
- Dessuten bør du sørge for at telefonen har best mulig dekning - flest mulige streker på skjermen - når du bruker telefonen. Da er forholdene best, og telefonen bruker mindre wattstyrke, sier Merete Hannevik i Statens strålevern.
Vi har testet hvor mye av watt-styrken fra mobiltelefoner som brukes til kommunikasjon, og hvor mye av strålingen som går andre steder - hovedsakelig inn i hodeskallen til brukeren. Mobiltelefonene som er testet, er: Sony Ericsson T68i, Motorola V70, Nokia 5210, Samsung SGH-A800 og Siemens S55.
Undersøkelsen er utført av Sveriges provnings- og forskningsinstitut, på oppdrag for Forbruker-rapporten og vårt svenske søstermagasin Råd & Røn.
Testen ble utført i februar 2003.
Vi har testet hvor stor wattstyrke telefonen sender ut når den er plassert frittstående, og hvor mye som sendes ut når telefonen brukes på vanlig måte - klemt mot øret til brukeren. Testen er utført i henhold til en standard utviklet av den svenske fagforeningen TCO.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
